Bli medlem
Min side

Barrierer i høyere utdanning for personer med nedsatt funksjonsevne.

Studenter med nedsatt funksjonsevne møter en rekke ulike barrierer i høyere utdanning. Selv om studenter med nedsatt funksjonsevne jobber hardere og deltar mindre i sosiale aktiviteter enn andre studenter, er de jevnt over nesten like fornøyd med studiesituasjonen som andre studenter.

Les utredningen her

Det er en del dokumentasjon som tyder på at personer med nedsatt funksjonsevne i gjennomsnitt har lavere utdanningsnivå enn andre. Det er lite kunnskap om hvorfor det er slik. Bufdir har derfor gitt ut en utredning og kartlegging av hvilke særlige barrierer som finnes for studenter med nedsatt funksjonsevne, inkludert lese- og skrivevansker. Videre er det kartlagt hva slags tilrettelegging studentene får, hvilket tilretteleggingsbehov de har, informasjon fra studiestedet om tilrettelegging samt virkningene av funksjonsnedsettelsen for studieprogresjon, arbeidsbelastning og deltagelse i sosiale aktiviteter. Kartleggingen bygger i hovedsak på en spørreundersøkelse, i tillegg har gjennomgåelse eksisterende litteratur og intervjuer av ressurspersoner i interesseorganisasjoner og utdanningsinstitusjoner.

 

Side 22-23 omhandler ADHD. Her er et utdrag av teksten:

Konsentrasjonsvansker, ADHD og Asperger Studenter med konsentrasjonsvansker, ADHD eller Asperger kan møte pedagogiske barrierer, barrierer i boligsituasjon og med informasjon om tilrettelegging. Universell skriver at unge voksne med ADHD ofte har utfordringer med planlegging og gjennomføring av ulike oppgaver fordi de sliter med manglende selvdisiplin eller andre kognitive funksjoner som gjør at de utsetter aktiviteter (Weylandt & DuPaul, 2006). Utfordringene kan være spesielt vanskelig i høyere utdanning fordi studenter i stor grad kan være overlatt til å organisere studiehverdagen selv. En studie viser at de færreste med ADHD-diagnosen fullfører innenfor normert studietid (Wolf, Simkowitz & Carlson, 2009).

Universell har intervjuet ni studenter med Asperger syndrom og ADHD i høyere utdanning. Flere hadde psykiske tilleggsvansker. Studentene rapporterte utfordringer med studieteknikk og mestring, utfordringer i det sosiale studentmiljøet og knyttet til åpenhet om diagnose. I undersøkelsen trekker personene frem mentorordningen og ressursgrupper som tiltak med stor betydning. De opplevde at tilbud om gruppesamtaler og oppfølging og bistand var nyttig. Tilrettelagt leseplass og samtale med veileder ble også trukket frem som gode tilbud. Digital tilrettelegging gjennom smartmobiler kan være et nyttig verktøy for å strukturere hverdagen og ha oversikt over planer.

I Brandt (2010) blir det funnet at de sosiale utfordringene som studentene forteller om i studiehverdagen er svært forskjellige, og omfatter alt fra boforhold til det å fungere sosialt med andre. Studenter med Asperger kan ha behov for å begrense sosial aktivitet fordi det blir for slitsomt. Det digitale kan både oppleves som et godt hjelpemiddel. En student med Asperger forteller i Brandt (2010) at tilgang på data har stor betydning for gjennomføringen av eksamen: Jeg blir stresset av å skrive for hånd, det er lettere for meg å holde system og orden og det har jeg lyst til å ha og det er bedre med en PC. Det er bare det jeg får. Jeg søkte om å få assistent. Sånn til å få hjelp til planlegging og sånn, men det fikk jeg ikke.

Den fysiske utformingen kan ha betydning for personer med konsentrasjonsvansker. Auditive og visuelle forstyrrelser, altså bevegelser og lyder, kan forstyrre konsentrasjonen. Det oppleves derfor for mange viktig å få leseplasser som gir minst mulig forstyrrelser. En student som er intervjuet i Brandt (2010) beskriver situasjonen slik: Jeg har fått lesesalsplass for å tilrettelegge i studiene mine. Jeg har fått nøyaktig den lesesalsplassen jeg ville ha. Det har jeg søkt veldig spesifikt om fordi den ligger helt ideelt til for meg, jeg har også forlenget tid på eksamen, pc og enerom (Student ADHD). Tilpassede leseplasser er et begrenset gode som ønskes av både dyslektikere, personer med psykiske vansker, Asperger eller konsentrasjonsvansker.

Brukerorganisasjoner melder også om at planlegging og gjennomføring av studentaktiviteter kan være en utfordring for personer med konsentrasjonsvansker. Spesielt det å holde fremdrift er en utfordring som mange trenger hjelp til. Dette kan være fordi man utsetter oppgaver eller fordi man overfokuserer på enkeltdeler og dermed ikke klarer å dekke hele pensum. Kurs i studieteknikk og gruppesamtaler kan bidra til at studenter med konsentrasjonsvansker lærer seg å organisere studiene på en bedre måte, og ikke minst, kan snakke om og identifisere hvilke utfordringer de har.

Andre pedagogiske barrierer for personer med konsentrasjonsvansker kan være ensidige undervisningsmetoder, som gjør at de sliter med å holde konsentrasjonen oppe. Muligheten til å få notater på forhånd blir nevnt som et viktig tilbud. For dem som ikke klarer å holde seg til normal studieprogresjon kan reglene for studiefinansiering være en barriere, ettersom de stopper støtten til studenter som ikke har tilstrekkelig studieprogresjon. Det finnes tilbud om en ekstra måned med stipend hvis du ikke kan jobbe ved siden av, mens tilrettelegging ved manglende progresjon er begrenset. Informasjon om tilrettelegging kan være et stor hinder for enkelte.

En person med ADHD beskriver i Legard (2013) at studiested som ble valgt var det eneste som kunne opplyse om tilretteleggingsmuligheter ved psykologistudiet: Det var nesten umulig å finne ut av mulig tilrettelegging i høyere utdanning. Det var mye mailer og ringing. Jeg hadde egentlig tenkt å studere i en annen by, og var i kontakt med flere studiesteder. Det finnes noe informasjon, men dette er fordi som er blinde, bevegelseshemmede, døve eller dysleksi. Det virker som om det bare er det som gjelder i forhold til tilrettelegging. Svarene jeg fikk var, ”vi får se på behovene dine når du kommer”. Svarene gjorde det ikke så mye enklere, fordi det var vanskelig å vite hva man har rettigheter til og krav på. På videregående har du rett til tilrettelegging, her virket det som om det var noe man fikk dersom man var snille med deg.” En fremtredende utfordring for studenter med Asperger syndrom er problemer med å gjennomføre aktiviteter og planer en setter seg fore, ofte omtalt som eksekutive funksjoner eller utførelsesvansker (Wolf, 2006).

Brukerorganisasjoner forteller også at det kan være vanskelig for dem å forstå den administrative informasjonen som blir gitt, for eksempel at man må betale semesteravgift, melde seg opp til undervisning og eksamen og vite hvor man skal lever øvingsoppgaver. Dette er ikke uvanlige problemer som skaper problemer. Boligsituasjonen kan også være utfordrende for personer med Asperger fordi utleier kan synes de oppfører seg litt rart. Dette oppleves som en stor utfordring av tilretteleggingskonsulenter i dag.