Bli medlem
Min side

Er læreres forventninger til elever med ADHD for lave?

I sin ferske masteroppgave har fagsjef i ADHD Norge, Nina Holmen, belyst i studieprogrammet master i tilpasset opplæring på høgskolen i Innlandet læreres vurdering av sosiale og faglige ferdigheter hos elever med ADHD.

Masteroppgaven kan leses i sin helhet her

Spesielt viktig for all læring for alle barn er evnen til selvregulering og evnen til å lære seg hensiktsmessige læringsstrategier. Selvregulering og innlæring av læringsstrategier er noe barn og unge med ADHD generelt sliter med. De fleste med diagnosen trenger derfor god og riktig tilrettelegging i skolen for å kunne lære seg faglige og sosiale ferdigheter. Ikke minst trenger de tillit fra sine lærere. Men slik er ikke alltid virkeligheten, noe mange barn og unge med ADHD kan si mye om.

Tro og tillit fra lærere
Som utgangspunkt for sin masteroppgave viser Nina Holmen til en stor variasjon av studier som belyser ulike aspekt ved ADHD og de utfordringer som følger med diagnosen i skolehverdagen. Studier som dokumenterer lærevansker, lavere skoleprestasjoner i sammenlikning med jevnaldrende, lav selvfølelse, stressende hverdager, høyt konfliktnivå, sterke følelser av utenforskap, mobbing, dårlig leseforståelsesprosess, stigmatisering, skepsis blant lærere, vanskeligheter med å få tilrettelegging, konsentrasjonsvansker, ustrukturerte hverdager, mye støy m.m. Listen er lang, men langt ifra uangripelig. Hos Holmen vekker dokumentasjonen først og fremst spørsmål om læringsmiljøene rundt elevene. Lærerens tro på at eleven kan mestre er helt essensielt om eleven selv skal tro på det, skriver Holmen, og relasjonene mellom lærer og elev vil derfor være et fundament for læring og mestring for disse elevene. Men hvordan står det egentlig til med læreres oppfatning av elever med ADHD? Farges for eksempel oppfatningen og vurderingen av disse elevene av deres atferd? Eller, som Holmen presiserer det i sin problemstilling: Hvordan vurderer lærere de faglige og sosiale ferdighetene hos elever med ADHD sammenliknet med elever uten vansker gjennom grunnskoleløpet?

Sosiale og faglige ferdigheter
Holmen har benyttet data fra prosjektene Kultur for læring i Hedmark og LP Kvam for å få innsyn i kontaktlæreres vurdering av sosiale og faglige ferdigheter hos elever med ADHD. LP står for «læringsmiljø og pedagogisk analyse» og har som mål å forbedre elevenes læringsmiljø og læring. Prosjektet er gjennomført i Kvam Herad. Prosjektet Kultur for læring er et innovasjons- og forbedringsarbeid hvor målet er å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter og forberede dem på fremtidens kompetanser. Dette kvantitative datamaterialet ble innsamlet og bearbeidet høsten 2016 ved bruk av en kartleggingsundersøkelse. 15 303 kontaktlærer-besvarelser er grunnlag for Holmens analyser, basert på sekundærdata fra undersøkelsen.

– Jeg begrenset lærernes besvarelser til kun kontaktlærere. For å analysere lærernes vurdering benyttet jeg de fire variablene innenfor sosiale ferdigheter som lærerne besvarte i spørreskjemaet: tilpasning til skolens normer, selvkontroll, positiv selvhevdelse og empati. Parallelt ønsket jeg å se på lærerens vurdering av elevens faglige ferdigheter i fagene norsk, matematikk og engelsk, samt grunnleggende ferdigheter innenfor lesing og regning, forteller Nina Holmen.

Et godt kvalitetssikret analyseunderlag
I lærernes spørreskjema for sosiale ferdigheter hadde svaralternativene en verdiskala fra 1 til 4, der verdiskalaen er rangert på følgende måte: 1=aldri/sjelden, 2=av og til, 3=ofte, 4=svært ofte. I spørreskjemaet for faglige ferdigheter var svaralternativene delt inn i en seksdelt verdiskala, hvor 1 står for svært lav prestasjon og 6 for svært høy prestasjon. Et overordnet prinsipp ved utvikling av et spørreskjema er at alt man skal belyse, må belyses gjennom flere spørsmål, og innenfor kvantitativ forskning må forskningsspørsmålene bygges opp av ulike faktorer. Besvarelsene i undersøkelsen som Holmen har benyttet seg av, var i tillegg bearbeidet gjennom flere ulike kvalitetssikrede analyser, og var således et godt grunnlag for å hente ut de sekundærdataene hun trengte for sin egen problemstilling og analyse. Resultatene viser, ifølge Holmen, store forskjeller innenfor sosiale ferdigheter og skolefaglige prestasjoner mellom elever med ADHD og elever uten vansker.

– Jeg fant at elever med ADHD vurderes jevnt over dårligere av sine kontaktlærere innenfor sosiale ferdigheter og skolefaglige prestasjoner enn elever uten vansker, og det var ingen endringer gjennom grunnskoleløpet. Elever med ADHD ligger omtrent to år etter i skolefagene. Det vil naturlig nok gå ut over elevenes mestring i skolen, og kanskje vil de bære opplevelse av nederlag gjennom flere år. Da er det kanskje ikke så rart at frustrasjonen hos elevene kan uttrykkes med uhensiktsmessig atferd. Jeg mener dette gir grunn til å stille spørsmål ved om lærerens forventinnger til elever med ADHD er for lave, og om elever med ADHD får et likeverdig opplæringstilbud tilpasset sine evner og behov, sier Nina Holmen.

Masteroppgaven kan leses i sin helhet her