Bli medlem

Personer med ADHD og søvnproblemer

I sin doktorgradsavhandling har Erlend Joramo Brevik forsket på søvnløshet hos personer som har ADHD. Han har funnet ut at det er flere med ADHD som sliter med søvnproblemer enn personer som ikke har ADHD.

– Det er gjort en god del forskning på ADHD, men tradisjonelt har fokuset for forskningen gjerne vært på barn. De senere tiårene har man i økende grad anerkjent at ADHD kan være et problem i voksen alder også, og forskningen har økt hos denne gruppen. Det eksisterer en god del forskning på voksne pasienter med ADHD. Men det er alltid rom for å finne ut mer om andre viktige kjennetegn som mange pasienter med ADHD deler, som problemer med blant annet søvn og sinne, sier Erlend Joramo Brevik (33) fra Oslo.

Han tok en bachelor i sosialpsykologi før han begynte på profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Bergen. Der har han arbeidet med en doktorgrad i et prosjekt om ADHD som er tilknyttet både Universitetet i Bergen og Helse Bergen. Han skal forsvare doktorgraden sin i februar.
Nå jobber han som psykolog, hovedsakelig med nevropsykologiske utredninger ved Spesialsykehuset for Epilepsi.

– Jeg har lenge interessert meg for hvorfor vi gjør som vi gjør, og hva som påvirker de valgene vi tar. ADHD er kjennetegnet av impulsivitet og ofte vansker med beslutningstaking, og nettopp det å skulle ta valg. Det var litt tilfeldig at ADHD ble fokuset i doktorgraden min, men det åpnet seg et prosjekt med studie av voksne ADHD-pasienter. Dermed fikk jeg mulighet til å studere denne gruppen nærmere, sier han.

 

Spørreskjemaer
Han har forsket både på ADHD og aggresjon, og ADHD og insomni. Det er den delen om insomni, vi tar for oss her. Insomni defineres ofte som personer sliter med å sovne, eller som våkner mye. Problematikken pågår ofte over lengre tid.
I insomni-studien ble det forsket på 268 personer med ADHD med en gjennomsnittsalder på 38,1 år. Det var 202 kontrollpersoner uten ADHD med en gjennomsnittsalder på 36,5 år.

– Jeg har sett på litt forskjellige problemer hos pasienter med ADHD, hovedsakelig knyttet til symptomer utover kjernesymptomene til ADHD.
Mye data er samlet inn av mange folk der hovedsakelig spørreskjemaer har blitt sendt ut til pasienter med ADHD, behandlingsskjemaer fylt ut av legene deres, og spørreskjemaer sendt ut til tilfeldige kontrollpersoner fra Medisinsk Fødselsregister.
Disse spørsmålene har kartlagt både kjernesymptomer ved ADHD som uoppmerksomhet, impulsivitet og hyperaktivitet, samt stilt spørsmål om blant annet ulike former for søvnvansker, sinne, skoleproblemer og andre lidelser, forteller Brevik.

 

Høy prosentandel
– Pasienter som sto på sentralstimulerende behandling for ADHD rapporterte færre insomnisymptomer enn pasienter som ikke brukte slike medisiner. Dette betyr altså at det kan virke som at sentralstimulerende behandling ikke er forbundet med større søvnvansker, snarere tvert imot ifølge vår studie, påpeker han.
De individuelle insomni-plagene kan variere fra pasient til pasient.

Videre i studien rapporterte 82,6 prosent av voksne pasienter med ADHD andre søvnplager, sammenlignet med 36,5 prosent av kontrollene.
Det kommer også fram i studiden at 61,4 prosent av ADHD-pasientene hadde brukt sovemedisin, men i kontrollgruppene var det kun 20,2 prosent som hadde brukt det samme.
– De fleste søvnplagene var mer hyppig forekommende i ADHD-gruppa enn i kontrollgruppa, sier Brevik.

 

– Kan gi bedre diagnostikk og behandling
– Konklusjonen er at vi må fokusere på mer enn bare kjernesymptomene ved ADHD, for å gi god behandling til denne pasientgruppen. Pasienter med ADHD er en veldig mangeartet gruppe, og de fleste av pasientene med ADHD vil tilfredsstille kriteriene til en eller flere andre diagnoser som også er viktige å ta med når man tenker behandling. Her kommer problemer med regulering av søvn, sinne og emosjoner inn som viktige aspekter, fungering på skole, i jobb og hverdagen og andre ting som er relevante i møtet med den enkelte pasient, sier Brevik.

– Er det noe av det du fant ut når du jobbet med oppgaven, som kom overraskende på deg?
– Det som har overrasket meg mest i arbeidet med doktorgraden min, er hvordan symptomer og plager som ikke er en del av de etablerte kjernesymptomene for ADHD likevel ser ut til å være svært viktige og vanskelige for denne pasientgruppa. Jeg har fått lære en del om historien rundt ADHD-diagnosen, og skriver også om dette i avhandlingen min. Da jeg begynte på prosjektet visste jeg lite om at man kunne ha ADHD som voksen. Det er kanskje ikke så rart i grunn, i Norge kunne man ikke behandle voksne med sentralstimulerende medikamenter, som ofte brukes i behandling av ADHD, inntil mot slutten av 1990-tallet, sier han.

Han mener at funnenne han har kommet fram til i denne oppgaven kan bidra til at vi får bedre diagnostikk og behandling av voksne med ADHD framover. Det er viktig å hele tiden huske på å se det større bildet av behov hos den enkelte pasient. Her tenker jeg at forskningen min kan bidra til å sette et bredere fokus, mener doktorgradstipendiaten.

Han legger til at han synes at pasienter med ADHD er en spennende og mangeartet gruppe med ulike individer som har forskjellige behov.
– Dette er en gruppe som jeg godt kan tenkte meg å jobbe mer med framover, sier han.