Bli medlem

Å LÆRE OG LEVE MED ADHD

Ved Psykiatrisk klinikk i Nord-Trøndelag har de et eget opplegg som de kaller ADHD-skolen. Forskningsrådgiver Bjørn Gjervan skriver her om denne behandlingsmetoden.

Tidligere studier av ADHD (Bramham et al., 2009; Young, Bramham, Gray, & Rose, 2008) og «Consensus of the European Network of Adult ADHD» (Kooij et al., 2010) peker på viktigheten av psykoedukasjon som intervensjon ved behandling av voksne med ADHD. Disse anbefalingene understreker at psykoedukasjon kan bidra til innsikt i tidligere vanskeligheter, reduksjon av skyldfølelse og bedre generell fungering.

KUNNSKAP OM SYMPTOMER
Psykoedukasjon er ikke en intervensjon som tar sikte på å sette i gang følelsesmessige prosesser, og skiller seg derfor klart fra rene psykoterapeutiske intervensjoner. Hensikten med psykoedukasjon ved ADHD er å få mer kunnskap om de ulike konsekvensene symptomene kan ha, og gi den enkelte hjelp til å utvikle mer hensiktsmessige mestringsstrategier som er tilpasset ADHD og spesifikke problemområder.

INFORMASJON OG BEHANDLINGSMULIGHETER
Ved Psykiatrisk klinikk i Nord-Trøndelag brukes en psykoedukasjonsmodell som vi kaller ADHD-skolen hvor vi tilbyr psykoedukasjon i to faser. I forbindelse med oppstart av behandling tilbys tre individuelle samtaler. Pasientene og deres nærmeste familie får informasjon om ADHD og ulike behandlingsmuligheter. Fase 2 er et psykoedukativt
gruppetilbud med 12 ukentlige sesjoner som tilbys etter henvisning fra den som er pasientansvarlig behandler. Maksimum antall deltagere i gruppene er ti, og psykoedukasjon i gruppe tilbys to ganger per år.

VEKT PÅ PRAKTISKE BESKRIVELSER
Gruppesesjonene varer 1,5 time og omfatter 12 temaer. I tilknytning til de enkelte temaene legges det stor vekt på konkrete praktiske beskrivelser av hva problemer skyldes, hvilke konsekvenser som er vanlige, og prinsipper for utvikling av mer hensiktsmessige individuelle strategier som kan redusere belastende og uønskede konsekvenser av ADHD. Hver sesjon deles inn i en undervisningsdel som kommer først. Så følger en spørsmåls- og diskusjonsdel knyttet til det aktuelle temaet. Deretter følger erfaringsutveksling med utgangspunkt i temaet. Til slutt vurderer deltakerne innhold og presentasjon anonymt. Den responsen som deltakerne har gitt, har vært positiv.

 

 

Tema for hver sesjon i den rekkefølgen de gjennomføres
1: Generell informasjon, teoretisk og organisasjonsmessig fundament for psykoedukasjon, temaoversikt, presentasjon, grupperegler og struktur
2: Myter og fakta om ADHD
3: Hva er ADHD i medisinsk forstand
4: Oppmerksomhetsproblemer
5: Oppmerksomhetsproblemer, impulsivitet
6: Impulsivitet, hyperaktivitet
7. Tilleggslidelser ved ADHD
8: Bruk av medisiner ved ADHD
9: Søvn og søvnproblemer ved ADHD
10: Informasjon om ADHD- Norge
11: ADHD, arbeidslivet og økonomi
12: Oppsummering og avslutning
Vi setter nå i gang en større studie av effekter av psykoedukativ gruppeintervensjon; En prospektiv kontrollert studie av psykoedukativ gruppebehandling for voksne med Attention-Deficit Hyperactivity/Impulsivity Disorder (ADHD). Prosjektet finansieres av Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi. Dette prosjektet er foreløpig planlagt for fire år fremover og vil foregå ved Helse Nord-Trøndelag og ved St. Olavs Hospital i Trondheim hvor DPS Nidaros og DPS Tiller i Trondheim vil starte opp tilbud med psykoedukasjon igrupper etter samme mal som i Nord-Trøndelag.

 

Referanser:
Bramham, J., Young, S., Bickerdike,
A., Spain, D., McCartan, D., &
Xenitidis, K. (2009). Evaluation of
group cognitive behavioral therapy
for adults with ADHD. J Atten
Disord, 12(5), 434-441.
doi:10.1177/1087054708314596Ko
oij, S. J., Bejerot, S., Blackwell, A.,
Caci, H., Casas-Brugué, M., Carpentier,
P. J.,Fitzgerald, M. (2010).
European consensus statement
on diagnosis and treatment of
adult ADHD: The European
Network Adult ADHD. BMC
psychiatry, 10(1), 67.

 

FAKTA
• Psykoedukasjon er informasjon og opplæring om egen diagnose og kan gis både indviduelt og i gruppe.
• Hensikten er å gi den enkelte mer informasjon og kunnskap om diagnose, symptomer og de konsekvensene dette har.
• Personer med ADHD kan forstå egne reaksjoner på en bedre måte og lære seg mer hensiktsmessig atferd, eller avlære dårlige rutiner.
• Denne kunnskapen brukes så til å finne nye måter å mestre symptomer og reaksjoner på.
• Opplæringen bør inkludere informasjon til nære familiemedlemmer, som foreldre, ektefelle, søsken og barn, samt personell i barnehage og skole, og andre dersom det gis tillatelse til dette.
Kilde: Bjørn Gjervan