Bli medlem

ADHD og atferdsvansker i førskolealder

ADHD og atferdsvansker hos 3-åringer: komorbiditet, funksjonsvansker og risikofaktorer relatert til svangerskap, fødsel og spedbarns-periode.

Artikkelen er skrevet av spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Bothild Bendiksen, og er basert på hennes doktorgradsavhandling.

Det overordnede målet med studien var å få frem mer kunnskap om tidlige kjennetegn og risikofaktorer for ADHD og atferdsvansker hos barn ved 3,5 år, noe som vil kunne fremme arbeidet for å tidligere identifisere de barna som har størst risiko for videre utvikling av mer alvorlige vansker. Forebyggende tiltak vil da kunne være mulig å iverksette på et tidligere tidspunkt enn det som i dag er vanlig.

Bakgrunnen for studien er at det er behov for å fange opp disse barna på et tidligere tidspunkt enn det som vanligvis skjer i dag. Oppmerksomhetsvanskene medfører problemer med innlæring og sosial fungering både i barnehage og skole. Hyperaktivitet, impulsivitet og atferdsproblemer skaper uro og konflikter både overfor venner, i klasserommet og i familien. Negative tilbakemeldinger og avvisning fra jevnaldrende, lærere og foreldre vil på sikt kunne føre til at barn opplever manglende mestring i hverdagen, får et dårlig selvbilde og lav selvfølelse.

Forståelse og tilrettelegging i førskolealder
I en undersøkelse fra SINTEF (2004), fant man at foreldre hadde vært bekymret i ca. 4 år før barn som hadde symptomer på ADHD, ble henvist til spesialisthelsetjenesten. Foreldrene i denne undersøkelsen rapporterte at barnets vansker som oftest hadde startet tidlig i barnehagealder. I dag er andelen henviste barn til BUP i alderen 0-5 år forholdvis lav, ca. 13 % av totale henvisninger, hvorav kun 3,5 % av disse er 3-åringer. I denne aldersgruppen blir dessuten de færreste førskolebarn henvist ved mistanke om ADHD, men heller fordi man mistenker autismespekterforstyrrelse.

Forebyggende tiltak i førskolealder vil kunne omfatte tilrettelegging og sosial trening i barnehage, samt foreldreveiledning individuelt, eller i grupper (”De utrolige årene” el. PMTO, Parent Management Training – Oregon). Økt forståelse for barnets problematikk fra omsorgspersoner vil kunne avhjelpe utvikling av tilleggsvansker hos barn med ADHD. Forekomsten av både komorbide atferdsvansker og emosjonelle vansker er vist å øke etter hvert som barnet blir eldre. Studier har imidlertid vist at denne type foreldregrupper har mer usikker effekt på selve kjernesymptomene ved ADHD, dvs. oppmerksomhetsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet.

Førskolealder er en viktig periode både med hensyn til utvikling av språk, motorikk, kognisjon (fornuft/ forståelse), samt regulering av følelser og atferd. Utvikling av ferdigheter skjer raskt og trinnvis. Trass og sinneutbrudd er vanlig i 2-3-års alder. Det er derfor viktig å ikke sykeliggjøre normal atferd hos yngre barn som er i en modningsprosess. Samtidig viser tidligere studier at kliniske problemer kan være relatert til hyppighet og intensitet av denne type symptomer. Diagnostiske kriterier for ADHD og atferdsvansker er videre basert på utvalg av barn i skolealder, hovedsakelig gutter. Symptompresentasjon hos yngre barn kan derfor avvike fra det man ser hos eldre barn med hensyn til alvorlighetsgrad, hvilke mønster som er fremtredende (oppmerksomhetsvansker, hyperaktivitet el. impulsivitet), samt i hvilken grad symptomene påvirker barnets evne til å fungere sosialt, med venner, i lek, læring og sammen med familien.

Prosjektet er basert på data fra studien ”ADHD i førskolealder”, hvor kliniske undersøkelser av 1 195 førskolebarn ble gjennomført over en 3-års periode. Deltakerne er rekruttert fra ”Den Norske Mor- og Barn-studien” (MoBa) ved Norsk folkehelseinstitutt, og inkluderer blant annet spørreskjemadata fra svangerskap, fødsel og barnets første leveår.

Første studie i avhandling: symptommønster og komorbiditet
Målet i den første studien var å undersøke hvilke symptommønster som var vanlig ved ADHD i denne aldersgruppen. Vi fant at yngre barn oftere hadde hyperaktive og impulsive symptomer, men en betydelig mindre andel av barna hadde oppmerksomhetsvansker sammenliknet med skolebarn og ungdommer med ADHD. Oppmerksomhetsvansker var imidlertid mulig å identifisere hos nærmere 30 % av barna som samtidig var hyperaktive- og impulsive. Funnene er i samsvar med de fleste andre førskolestudier. Det at svært få av barna med ADHD hadde oppmerksomhetsvansker, kan ha sammenheng med at de diagnostiske kriteriene ikke fanger opp denne type problemer i denne aldersgruppen. Det er nærliggende å tenke at omgivelsene stiller mindre krav til at 3 år gamle barn skal være fokusert og ha evne til å konsentrere seg, og at forventninger og krav endres når barnet begynner på skolen.

Videre undersøkte vi komorbiditet, dvs. overlapp av atferdsvansker hos førskolebarn med ADHD. Vi fant videre en noe lavere forekomst av atferdsvansker blant førskolebarn enn tidligere vist hos skolebarn, ca. 40 % vs. ca. 60 %. Samtidige atferdsvansker hos barn med ADHD viste samme mønster som hos eldre barn, hvor opposisjonell atferdsforstyrrelse (Oppositional Defiant Disorder) var mer vanlig (31 %) enn mer alvorlig atferdsforstyrrelse (Conduct Disorder), (10 %). En rekke longitudinelle studier har tidligere vist at komorbide atferdsvansker forverrer prognosen ved ADHD. I ungdom- og tidlig voksen alder er det økt risiko for depresjon, rusmisbruk, kriminalitet, samt behov for psykiatrisk oppfølging i voksen alder. Tidlig identifisering av samtidige atferdsvansker vil være relevant for planlegging av tiltak og behandling, hvor hensikten må være å hindre et videre negativt forløp, samt redusere den byrden problemene medfører for både individet selv og familiene som rammes.

Andre studie i avhandling: funksjonsvansker
Funksjonsvansker relatert til ADHD og atferdsvansker ble undersøkt i den neste studien. Vi fant at barnets fungering i læring, lek og sosial samhandling med venner synes lite påvirket av ADHD og atferdsproblemer i denne aldersgruppen, noe som står i sterk kontrast til funn fra studier av eldre barn. Barn med kombinerte ADHD-symptomer, samt de med komorbide atferdsvansker, hadde de største funksjonsvanskene. Foreldrene rapportere at barnets symptomer og atferd i relativt stor grad påvirker deres relasjon til barnet, og at de opplevde at dette var en belastning for familien. Dette kan bety at negative samhandlingsmønstre i familiene oppstår tidlig når barn har symptomer på ADHD og atferdsvansker, og at man tidligst mulig bør komme i gang med forebyggende tiltak i form av veiledning og hjelp til disse foreldrene.

Tredje studie i avhandling: risikofaktorer
Den tredje studien i avhandlingen undersøkte risikofaktorer under graviditet, ved fødsel og i barnets første leveår. Spørsmålet var om angst, depresjon og stress i svangerskapet kunne være forbundet med en risiko for utviklingen av ADHD, atferdsvansker og angst hos barn ved 3,5 år. Vi undersøkte også assosiasjonen mellom barnets symptomer og en rekke andre risiko- og beskyttende faktorer i graviditet, ved fødsel og i barselperiode, blant annet mors alder, utdanning, røyking i svangerskapet, fødselskomplikasjoner, samt hvorvidt varighet av amming hadde noen betydning i denne sammenheng. Forskning har tidligere vist at selv om ADHD hovedsakelig er genetisk betinget, vil mellom 20 og 30 % av risikofaktorene være miljøbetingede, inkludert biologiske og psykososiale faktorer. Psykopatologi synes å være et resultat av en opphopning av flere risikofaktorer, snarere enn en enkelt faktor.

 

Resultater
Våre resultater indikerer at risiko for barnets symptomer ved 3 år kan være noe relatert til symptomer på angst og depresjon hos mor i midtre del av svangerskapet, men at dette har sammenheng med en rekke andre risikofaktorer i denne perioden. Risikoen synes å øke hvis mor også har angst og depresjon de første 3 mnd. etter fødsel. Amming utover 9 måneders varighet reduserer risikoen for utvikling av symptomer på ADHD hos barnet, men har ikke betydning for utvikling av atferdsvansker, eller angst hos barnet ved 3,5 år. Forebyggende tiltak innenfor svangerskapsomsorgen bør implementere kartlegging av psykiske helseplager hos gravide og nybakte mødre.

Kjønnsforskjeller var et sentralt tema i denne avhandlingen. I motsetning til studier av skolebarn, hvor opptil 5 ganger så mange gutter som jenter diagnostiseres med ADHD og atferdsvansker, finner man minimale kjønnsforskjeller både mht. ADHD, komorbide atferdsvansker, funksjonsvansker, samt symptomer etter eksponering for risikofaktorer blant førskolebarn i denne befolkningsbaserte studien. Man finner heller ikke særlige kjønnsforskjeller i studier av voksne med ADHD. Dette innebærer sannsynligvis at symptomer på ADHD og atferdsvansker ofte overses blant jenter i skolealder. Årsakene til dette kan være at jenter viser mindre tydelige atferdsvansker og derfor ikke så ofte blir henviste til spesialisthelsetjenesten. Når de blir henviste, er det ofte fordi de har utviklet emosjonelle vansker, inkludert angst, depresjon, selvskadende atferd o.l., og hvor fokus for behandling kan hende blir tilleggsproblematikken da oppmerksomhetsvansker også er vanlig ved f.eks. depresjon. Det er derfor behov for økt kunnskap og mer fokus på å avdekke ADHD-problematikk hos jenter som henvises til BUP i barne- og ungdomsalder.

 

Lege, forsker og spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Bothild Bendiksen, MD, PhD, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, har sammen med sine medarbeidere undersøkt fenomenologi og risikofaktorer ved ADHD og atferdsvansker hos 3-åringer.

Avhandlingens tittel: Symptoms of Attention Deficit Hyperactivity Disorder,
Oppositional Defiant Disorder and Conduct Disorder in preschool children:
comorbidity patterns, functional impairment and perinatal maternal risk factors.

Doktorand: Bothild Bendiksen
Grad: Philosophiae doctor
Fakultet: Det medisinske fakultet
Institutt: Institutt for klinisk medisin
Fagområde: Barne- og ungdomspsykiatri
Veiledere: Pål Zeiner, Svein Friis, Elisabeth Svensson, Anne M. Myhre
Disputasdato: 11. februar 2016