Bli medlem

– Aksept, forsoning og ansvar er en god vei å gå

Psykolog Sverre Hoems råd til unge med ADHD er å akseptere diagnosens realiteter og å ta ansvar. Det krever forsoning og innsikt i sine sterke og svake sider.

– Ansvaret for egen ADHD er avhengig av hvilken informasjon som foreligger. Unge som har ADHD (eller har mistanke om at de har), og som har tilgang til informasjon om diagnosen, driver et sjansespill om de likevel bagatelliserer og ignorerer symptomene. Vi vet at ulykkesrisikoen kan være stor i denne gruppen, med impulsive handlinger, lav følelsesregulering, høyt aktivitetsnivå og utforskende rusbruk. Det kan også føre til et mønster med vanskeligheter igjennom livet som over tid kan bli svært alvorlig, sier Sverre Hoem.

Samtidig understreker han at det er lett å havne i «grøften» også om man overdriver betydningen av diagnosen.

– Vi skal også være forsiktige med å overdrive diagnosetrekk – sykeliggjøre seg selv – slik at man tror man ikke er i stand til å mestre vanlige utfordringer. Intervjuet med Martin Nygaard er et godt eksempel på det, hvor han i stedet for å fjerne oppgaver, behandler sin ansatte med ADHD på lik linje med de andre og gir ham mestringsfølelse. Her har STÅ PÅ! møtt en veldig god arbeidsgiver, sier Hoem.

Annerledes rigging av hjernen
Det er ingen lettvekter i ADHD-verdenen som formidler sin kunnskap i denne samtalen. Sverre Hoem har vært psykolog i 30 år, har selv ADHD og har barn med ADHD. Han har blant annet skrevet bøkene ADHD. En håndbok for voksne med ADHD og Ung med ADHD (den siste i samarbeid med sine barn). Nå jobber han med en bok om ADHD og samliv. Hoem mener erkjennelse av, og forsoning med, sin ADHD-diagnose og dens konsekvenser er første steg til et godt forhold til diagnosen og til å bli glad i den du er. Da er det også lettere å ta ansvar for de vanskene man har, selv når man er ung og på vei ut i voksenlivet.

– Overgangen fra ung til voksen er en periode hvor du skal finne din identitet, hvor venner betyr mer enn foreldre og hvor aksept fra jevnaldrende blir så viktig at man vil unngå å skille seg ut. Det er absolutt ikke en tid der det å ha, eller få, diagnosen ADHD er en lystig affære. Desto viktigere er det hvordan vi tenker om diagnosen. Symptomene skyldes egentlig bare en noe annerledes rigging av hjernen, noe vi er født med, noe genetisk. Jo mer den unge forstår av sin egen diagnose, jo bedre blir de til å lære seg å tilrettelegge for sitt eget liv, med de trekkene han eller hun har, sier Hoem.

Yrker for alle – med eller uten ADHD
For som intervjuet av arbeidsgiver Nygaard viser, betyr ikke ADHD-diagnosen at det er så mye man ikke kan eller bør gjøre. Det man imidlertid skal være oppmerksom på er at det å ha ADHD ofte innebærer visse utfordringer i en opplæringssituasjon.

En ADHD-diagnose medfører generelt at man bruker lengre tid på å «prosessere» og få ny og mye informasjon under huden. Det vil si du blir gjerne forvirret og mister oversikten lenge før personer som ikke har ADHD, erfarer det samme. Dette er viktig å formidle til sin arbeidsgiver. Man trenger rett og slett å gå litt roligere under opplæring. Og selvsagt opplever også personer som ikke har ADHD, kjedelige oppgaver og rutiner i jobben. Men fordi de ikke har denne spesifikke riggingen av hjernen, som Hoem kaller det, takler de kjedsomheten og rutinene bedre og kommer seg raskere igjennom det. Han vil likevel nødig komme med en liste over yrker som er minst «dugandes» for personer med ADHD.

– Jeg bommet kraftig på det en gang da jeg påsto at det å være lærer ikke passet en person med ADHD. Jeg så for meg store klasser, mange forvirrende korridorer, mye støy, oppfølging av elever og foreldre, rapporter som skal skrives, og arbeid som skal rettes. Men da ble jeg satt ordentlig på plass av en kvinne som hadde ADHD, og som trivdes godt som lærer. Så jeg nøyer meg med å si at det viktigste er å ha et stort og naturlig engasjement for visse oppgaver i jobben, som veier opp for de utfordrende oppgavene. Og disse utfordrende oppgavene må du ha klart for deg hva er på forhånd og hva som forventes, sier Sverre Hoem (her viser vi til Hoems råd i Ung med ADHD, under Bokomtale side 29).

Forpliktelsesforhold
Visse roller er det likevel greit å rope et lite varsko for, slik som frie yrker som kunstnere og frilansere. Det kan oppleves som helt topp og selvstyrende, men behovet for egne hverdagsrutiner og krav om rapportering til offentlige myndigheter er viktig å overholde. Det kan om ikke annet være lurt å alliere seg med noen, for eksempel en regnskapsfører.

– Hvis vi igjen ser til intervjuet med Nygaard, så er det en arbeidsgiver som etablerer et godt samspill med sin ansatt fra start. Sannsynligvis blir det etter hvert viktig for den ansatte hva sjefen sier og mener, og den ansatte trer dermed inn i et forpliktelsesforhold til en annen enn seg selv. Forpliktelsesfølelsen fører til at man glemmer mindre, møter oftere til avtalt tid, fordi en du har tillit til forventer det av deg. Det du må gjøre blir til noe positivt, sier Hoem.

Hoems eget yrkesvalg som selvstendig praktiserende psykolog kunne i teorien gitt ham utfordringer, men i stedet er jobben helt ideell for ham med ADHD.

-Jeg har et voksent klientell som kommer til fastsatte avtaler, og som forventer at jeg tar dem imot. Jeg må være til stede til første avtale på morgenen, og jeg må ajourføre samtaler i etterkant. Det er også en måte å forplikte meg til andre enn meg selv, sier Sverre Hoem.

Sverre Hoem

Lærere redaksjonen har vært i kontakt med, kan forstå hvorfor psykolog Sverre Hoem tenkte at ADHD og læreryrket ikke hører så godt sammen. Selv om lærerrollen er veldig givende på alle måter, må man være oppmerksom på at skole som arbeidsplass fører med seg mye lyder og aktivitet som i lengden kan bli en påkjenning for mange med ADHD.

Dette kan være verdt å notere seg når man søker seg til yrker og arbeidsplasser med høyere lydnivå, om det er skolen eller andre steder. Samtidig poengterer vi at det er mange med ADHD som ikke er spesielt vare overfor støy. Derfor gjentar vi at kanskje det aller viktigste er å finne oppgaver som interesser deg. Det kan igjen bidra til at du takler eventuelle
utfordringer på arbeidsplassen bedre – om det er lyd eller rutinearbeid.