Utredning av ADHD voksne

Sist oppdatert
06
.
03
.
2023

Siden ADHD er arvelig, er det mange voksne som kjenner seg igjen i ADHD-symptomene hos barna sine. Mange ønsker å finne ut om de selv har diagnosen, når barna får den. Noen oppdager ikke at de har ADHD før de får hjelp til andre problemer, for eksempel angst eller depresjoner.

ADHD Norge har de siste årene opplevd økning i antall henvendelser fra voksne som mistenker at de har ADHD. De fleste lurer på hvordan man går frem for å få en utredning og eventuelt hva som er viktig å vektlegge.

Det er to muligheter for å få en ADHD-utredning. Den mest vanlige (og desidert billigste) er å gå via det offentlige hjelpeapparatet. Det er noen som velger private psykiatere eller klinikker for utredning, utfordringen med disse, er at man må bekoste det selv. ADHD Norge har dessverre ikke en oversikt over, og kan heller ikke anbefale private aktører, da vi ikke vet kvaliteten i utredningen som gis og vi vil heller ikke kunne estimere hva det vil koste den enkelte.

Offentlig hjelpeapparat
En ADHD-utredning via det offentlige hjelpeapparatet starter hos fastlegen. Fastlegen gjennomfører en kartlegging, og utarbeider på bakgrunn av denne, en videre henvisning til DPS (distriktspsykiatrisk senter). Det er nødvendig med en strukturert kartlegging før pasientene får et tilbud på DPS og symptomene må være alvorlige og vise betydelige funksjonsproblemer på skole, arbeid og i hjemmet. Mer om dette kan du lese i Prioriteringsveileder psykisk helse

Hva kan du selv forberede?
En ADHD-utredning er ganske omfattende, og det er også viktig at henvisningen og kartleggingen fra fastlegen er god. Før du kontakter fastlegen kan det være lurt å tenke tilbake når eventuelle symptomer på ADHD oppstod, hvordan eventuelle symptomer var i grunnskole og ungdomstid, og generelt beskrive hva slags symptomer du kan ha som kan indikere ADHD. Da arveligheten når det gjelder ADHD er stor, er det også viktig å nevne om det finnes andre i familien som har ADHD. Det er også lurt å beskrive alvorlighetsgraden og hvordan symptomene påvirker arbeid, skole og hverdagsliv.

Det kan også være lurt å fylle ut et selvrapporteringsskjema symptomer ADHD, dette fyller man ut og tar med til fastlegen for videre dialog. Selvrapporteringsskjema symptomsjekkliste finner du her.

Bakgrunnsinformasjon

Diagnosen er resultat av en helhetsvurdering og stilles bare hvis vanskene er så store at de skaper betydelige problemer for personens evne til å fungere i dagliglivet, både på skolen, hjemme eller på arbeid. Vanskene må ha startet før fylte 12 år, og de må ha vart i minst seks måneder. Diagnosen stilles av psykologspesialister og leger med spesialitet innenfor psykiatri, pediatri eller nevrologi. Det er vanlig at også andre faggrupper er involvert i diagnostisering og utredning.

Fagpersonen som utreder deg, må kjenne din helsemessige utvikling, familiebakgrunn, eventuelle ADHD-symptomer i nåtid, fortid, skolebakgrunn, yrkeskarriere, hvordan du fungerer i sosiale sammenhenger og funksjonsnedsettelser i hverdagen. Det kan være nyttig å innhente tilleggsinformasjon fra pårørende, arbeidskollegaer og andre aktuelle personer som for eksempel lærer eller PP-tjenesten.

Behandling av ADHD

Når diagnosen er satt, kan man begynne med behandling som er tilpasset den enkeltes behov. Alt om gangen i en offentlig utredning og ulike typer behandlingstiltak kan du lese mer om i nasjonal retningslinje for utredning og behandling av ADHD.  

En god mestring av ADHD-diagnosen og utfordringene man kan ha i hverdagen starter med informasjon, kunnskap og orientering. Jo mer du vet selv, desto bedre er det. Noen voksne har behov for hjelp i forbindelse med utdannelse, arbeidsliv eller til å komme seg ut i arbeid. ADHD Norge har flere artikler, podkaster, veiledningshefter og filmer som kan være til hjelp her.

Hva om jeg får avslag?
Flere pasienter som mistenker ADHD, får avslag i DPS og blir rådet til å oppsøke private psykiatere for ADHD-utredning eller behandling. Privatutredning er svært kostbart, og det er ikke alle som har økonomi til det. Flere blir bedt om å søke hjelp kommunalt, utfordringen her er at det pr dags dato ikke eksisterer et helhetlig behandlingstilbud til mennesker med ADHD i kommunene.

ADHD Norge mistenker at en del av avslagene i DPS enten skyldes at henvisninger fra fastlege ikke er presis nok, eller at symptomene på ADHD ikke blir oppfattet som alvorlige nok.

Dersom man får avslag på videre utredning DPS og trenger veiledning i hht å påklage avslaget, kan man kontakte Pasient og brukerombudet. De hjelper pasienter, brukere og pårørende med råd, veiledning og bistand i møte med helsetjenesten. All hjelp fra dem er gratis og de har taushetsplikt.

Bilde kreditering: