Bli medlem

Til lærere: Om ADHD

I de fleste skoleklasser er det elever som har ADHD. Som lærer kan det i den forbindelse være mange ting du ønsker svar på. Her er informasjon om ADHD til lærere.

ADHD er en nevrobiologisk utviklingsforstyrrelse med uttalt konsentrasjonssvikt, uro, rastløshet og impulsivitet. Når man har fått diagnosen ADHD, er dette i høy grad en pedagogisk utfordring. Det er gjerne i skolealder at problemene merkes. Her skal eleven tilegne seg nye kunnskaper, ferdigheter og holdninger, både faglig og sosialt.

Henger etter i klassen

Elever med ADHD har gjerne en spesifikk senmodning, slik at de på flere viktige områder kan ligge langt etter de andre i klassen, mens evnene kan være aldersadekvate. I tillegg har de et utføringsproblem ved at de ofte gjør noe annet enn det de hadde tenkt å gjøre. Dette har med de eksekutive funksjoner i hjernen å gjøre som inkluderer arbeidsminne, evne til planlegging, hemming av atferd, det å komme i gang med aktiviteter og det å være fleksibel for endringer.

Lever her og nå

Dette kommer ofte til uttrykk gjennom at eleven oppleves som lite kritisk til omgivelsene, de gir fort opp, lar seg lett avlede og har nedsatt evne til å bedømme egne ferdigheter og prestasjoner. Eleven lever her og nå og viser svak evne til å tenke langsiktig. Hukommelsen er kaotisk og den ene tanken tar gjerne den neste. I tillegg er disse elevene ofte rigide og ute av stand til å forstå at de tar feil. Eksekutive funksjonsvansker er å regne som en av hovedvanskene for elever med ADHD. For mange elever med ADHD vil evnen til konsentrasjon, oppmerksomhet, impulsivitet, planlegging, selvregulering og selvbeherskelse ligge langt under det som forventes ut fra generell utvikling, og skjevheten vil for mange vare hele livet.

Må gå nye veier

Noen lærere kan kjenne seg usikre på hvordan de skal møte elever med ADHD. Det man har lært om pedagogikk, fungerer ikke, og hele klasseromssituasjonen påvirkes – man må finne nye veier.

Det er i dag et mye søkelys på struktur og skriftlige ferdigheter i skolen, noe som gir store utfordringer for elever med ADHD. Det gjelder å sette i gang tiltak og hjelpe disse elevene slik at de med sine evner og forutsetninger får vist hva de kan, slik at de får det beste ut av skoleårene.

ADHD deles inn i tre undergrupper

  • ADHD hovedsakelig hyperaktiv og impulsiv type
  • ADHD hovedsakelig uoppmerksom type
  • ADHD kombinert type, dvs. uoppmerksom, hyperaktiv og impulsiv.

ADHD står for Attention Deficit Hyperactivity Disorder.

Symptomer på ADHD

  • Konsentrasjonsvansker
  • Hyperaktivitet
  • Impulsivitet

Symptomene må ha:

  • Vart mer enn seks måneder
  • Oppstått i førskolealder

Hyppighet:

  • 3 – 5 prosent av barn i skolealder har ADHD
  • 2 til 3 ganger flere gutter enn jenter får diagnosen
  • 2/3 av dem som har ADHD har minst én betydelig tilleggsvanske

Tidlig og riktig behandling:

  • Forebygger uheldig utvikling
  • Bedrer prognosen for å klare seg i voksenlivet
  • Gir en god skolegang og videre yrkesliv

ADHD hyperaktiv og impulsiv type

Elever med ADHD hyperaktiv og impulsiv type i skolen kan være hyperverbale, fysisk overaktive, avbryter, krever mye oppmerksomhet, er modige og vågale og kan ha høy grad av risikoatferd. Noen hører ikke etter og har en aggressiv stil. De fleste er viljesterke og reagerer med sterke følelser. Skolearbeidet kan bære preg av hastverk og lite gjennomtenkte løsninger. Hyperaktiviteten er ofte ganske karakteristisk når den er tydelig til stede. Når det gjelder oppgaver som interesserer, kan aktiviteten være normal i lengre perioder.

Elever med ADHD hyperaktiv og impulsiv type kjennetegnes ved at de har mye bevegelse, vanskeligheter med å sitte stille, uro i hender og føtter, rastløshet og indre uro, stadig plukking og tromming, kan vandre rundt i klasserommet eller andre steder, er høylytte og voldsomme i lek, er stadig på farten og snakker mye, vanskeligheter med å vente på tur, avbryter eller forstyrrer andre i lek eller samtale, svarer på spørsmål før spørsmålet er stilt, er utålmodige, får nye ideer hele tiden og handler uten å tenke seg om og kan, av og til, gjøre farlige ting.

ADHD uoppmerksom type

Elever med ADHD uoppmerksom type er ofte vanskelige å oppdage. De får gjerne ADHD-diagnosen sent i livet. De kan være svært sjenerte og er ofte mer preget av tilbaketrekning, angst, tristhet, negativt selvbilde og apati, de misliker sterkt fokus på egen person i forsamlinger.

Elevene må oppmuntres til å snakke høyt i klassen og å være mer frempå. I klasserommet følger elevene tilsynelatende med i undervisningen, men mister raskt konsentrasjonen og gir opp ved motgang. Mange mangler tro på seg selv og er raske til å si at de ikke kan, vet eller husker. De fleste blir slitne når de løser oppgaver eller leser. De har ofte store bekymringer rundt eget skolearbeid.

De undervurderes ofte med hensyn til intelligens fordi det er svært vanskelig for dem å yte opp mot til sitt potensial. I ungdomsalder forventes det en større evne til konsentrasjon, vurdering, problemløsning, planlegging og abstraksjon. Dette sliter elever med ADHD uoppmerksom type med, vanskene vil etter hvert bli mer synlige og skoletiden blir mer utfordrende.

Elever med ADHD uoppmerksom type kjennetegnes ved at de har problemer med å være oppmerksomme over tid, være nøye på detaljer, høre etter, få med seg beskjeder eller å fullføre arbeidet, organisere og planlegge, ta vare på ting som trengs til oppgaver, huske og/eller utføre oppgaver som krever mental innsats. De er ofte dagdrømmere og har nedsatt tempo for bearbeiding av informasjon. De viser ofte manglende initiativ og har et lavt aktivitetsnivå.

ADHD kombinert type

De fleste som har ADHD, finner vi i denne gruppen, det vi si at de oppfyller diagnosekriteriene for hyperaktivitet, impulsivitet og uoppmerksomhet. Modenhet og atferd vil endre seg med alder, og siden eleven kan ha vansker innen ulike områder i forskjellig grad, er det ulik tilrettelegging som må til for hver enkelt elev.

 

Alle har utviklingspotensial

Barn og unges utvikling påvirkes av mange forhold, og veien gjennom grunnskolen er ikke et lineært løp hvor resultatet er gitt på forhånd. Alle har et utviklingspotensial. Alle har talenter og interesser som kan hentes fram og videreutvikles. Skolens mål bør være å bruke så varierte opplæringsstrategier at flest mulig elever får kunnskaper og selvfølelse nok innenfor ordinær tilpasning (Kilde: Lisbeth I. Rønhovde, ABC om IOP).

Elever som har behov for noe ekstra, uansett nivå, er et fellesprosjekt. For et best mulig opplæringsmiljø for eleven (og arbeidsmiljø for lærerne) må alle som jobber på trinnet, vite noe om hvilke tilpasninger denne eleven trenger og hvordan han/hun best ivaretas (Iglum).

«Barn gjør så godt de kan. Når de ikke kan bedre, må vi finne ut hvorfor, slik at vi kan hjelpe dem.»
– Ross W. Greene

Meningsfull relasjon

Det er i relasjonen eller samspillet med læreren at elevens motivasjon for læring skapes. Måten læreren legger opp til et godt sosialt samspill på, og hvordan klassens arbeid blir ledet, er avgjørende faktorer for elevenes tilegnelse av kunnskaper og ferdigheter innenfor det faglige og sosiale området. Det handler om å lede en klasse eller gruppe elever på en måte som gjør at hver enkelt elev opplever å ha en meningsfull relasjon til læreren, preget av forståelse, respekt og tillit.

Elever med ADHD er svært opptatt å bli likt av læreren sin og vil merke raskt om dette ikke er tilfellet. De merker meget raskt lærerens kroppsspråk, blikk og toneleie, mer enn andre barn. Elever med ADHD er sensitive barn som er svært sårbare for kritikk og kan fokusere på det de ikke får til, både i fagene og i det sosiale sammen med klassen.

Vær nysgjerrig

Relasjoner og problematferd henger sammen. Elever som opplever at de har en dårlig relasjon til læreren, synes å ha en større tendens til å vise ulike former for forstyrrende problematferd enn elever som oppgir at de har en positiv relasjon til sin lærer.

Vær genuint opptatt av elevene, vær nysgjerrig på deres liv utenom skolen og hva de interesserer seg for. I samarbeid med skoleledelsen og lærerteamet er det den enkeltes lærers oppgave å sørge for å finne tid og anledning til å knytte bånd med alle elever i gruppa.

I arbeidet med å etablere og opprettholde de positive relasjonene er det nødvendig at læreren gir oppmerksomhet og støtte til elevenes faglige og sosiale utvikling på skolen.

Negativ kritikk

Hvis eleven får stadig negative reaksjoner på at han/hun ikke yter det som er forventet kan eleven få et bilde av seg selv som utilstrekkelig, både faglig og sosialt. Stadig negative irettesettelser og kritikk, kan virke hemmende på endring av atferd. Straff kan stoppe problematferd for en periode, men fører sjelden til læring av ønsket atferd.  Stadig kritikk skaper ubehag og engstelse, og eleven vil etter hvert gjøre motstand. Å stemple en elev som problemelev kan føre til at eleven blir stigmatisert i rollen som avviker. Man kan lett fokusere på de trekk og handlinger som har avvikende effekt, og negative forventinger fra klassemiljøet vil kunne holde eleven fast i rollen.

Eleven kan bli klassens syndebukk og få skylda for all uro. Å bli sett på som avviker kan få store sosiale konsekvenser for eleven med ADHD. Medelever trekker seg vekk, og eleven kan bli sosialt isolert. I tillegg forventes det ofte mindre av problemelever. Ved ikke å stille krav gir læreren utrykk for at han/hun ikke har tro på at eleven kan mestre faglig eller har evne til å endre atferd.

De fleste vil oppføre seg riktig

Dette vil igjen påvirke elevens selvoppfatning, og selvbildet blir negativt, dermed vil en elev med ADHD utvikle ulike ”overlevelsesmekanismer” som flukt og angrep. Flukt i form av passivitet, flukt fra virkeligheten eller tap av motivasjon. Angrep kan ses i form av å skape konflikter, aggressivitet, utagering eller provosering.

Elever med ADHD vet godt at de ikke skal forstyrre klassekamerater, løpe fra klasserommet eller skolen. De vet at de ikke skal slå andre, svare frekt eller snakke høyt i klasserommet. De fleste ønsker å oppføre seg på riktig måte. De er allerede motivert.

Forskjell på jentene og guttene

Ubevisst stilles det ulike krav til jenter og gutter. Det forventes at jenter skal være stille og flinke, og de blir oppdratt til å ta mer ansvar enn guttene. Dette kan føles energitappende for jentene. Uoppmerksomme jenter er ofte umodne og leker helst med yngre barn. De blir i stor grad avvist av jevnaldrende jenter fordi de oppleves som barnslige. For jenter er det viktig å bli sosialt akseptert, og de stiller høye krav til seg selv.

Hvis de ikke når opp til forventningene, kan angsten bre seg, og de går inn i seg selv for å gruble. Mye grubling kan igjen føre til dårlig selvbilde. Jentenes vansker forverres gjerne ved pubertetsalder. Elever med ADHD uoppmerksom type kan få problemer med å gjennomføre skolegangen.

Jenter med ADHD

Jenter er biologisk og nevrologisk annerledes enn gutter; de omgås og uttrykker seg annerledes, og de oppdras ut i fra helt andre sosiale forventninger. Flertallet av jenter med ADHD blir sjelden oppdaget av skolen, men av sine foresatte.

Relasjoner til venner

Jenter med ADHD opplever større vanskeligheter med vennerelasjoner enn det gutter med ADHD gjør. Sosial utstøting av sine jevnaldrende kan skje allerede i førskolealder, da de kan bli avvist eller unnvikes av sine kamerater oftere enn det gutter med ADHD gjør. Samspillet mellom jenter viser at de fra meget tidlig alder relaterer til hverandre gjennom språk og på en sosialt interaktiv måte. Egenskaper som samarbeid og det å lytte til andre er nødvendige egenskaper for å kunne delta på riktig måte i interaksjon jenter imellom. Derfor vil utfordringene med å uttrykke seg muntlig og det å ha verbal kontroll, som jo finnes hos en del barn med ADHD, oppfattes som mer negativt hos jenter.