Utredning av ADHD for barn

Sist oppdatert
15
.
09
.
2023
Kategori

Gjennomsnittsalderen for en ADHD-diagnose er i 8-10 års alder. Gutter får ofte en tidligere diagnose enn jenter. Det tar i gjennomsnitt fire år fra foreldrenes bekymring til en henvisning til spesialisthelsetjenesten.

Hvem gjør utredningen av ADHD

Det er spesialisthelsetjenesten som utreder og diagnostiserer ADHD. For at diagnosen skal kunne stilles, skal symptomene ha vart i minst seks måneder og oppstå før 12-årsalder. Symptomene skal skape betydelige vansker i hverdagen og vise seg i ulike situasjoner. 

Om en foresatt mistenker ADHD hos sitt barn er anbefalingen å ta kontakt med skolen og snakke med lærer om utfordringene. Skolen henviser videre til PPT for videre kartlegging og samtaler. Les mer om veien til utredning her  

Fastlege er den som oftest sender henvisning til BUP for utredning. Relevante rapporter og uttalelser f.eks. fra skole, PPT eller kommunepsykolog/helsesykepleier bør innhentes og vedlegges. Henvisningen skal gi en tydelig funksjonsbeskrivelse med utfyllende informasjon om:

Symptomer/problematisk atferd (hjemme, skole/barnehage, sosialt)

• Type plager, varighet, funksjonstap, største problem
• Psykososiale forhold av betydning
• Tidligere sykdommer og naturlige funksjoner (søvn, appetitt etc.)
• Beskrivelse av undersøkelser og utredning som er utført
• Beskrivelse av tiltak og evt behandling som er forsøkt
• Somatisk vurdering (Inkl syn/hørsel, generell undersøkelse, laboratorieprøver)

Diagnosering av ADHD

Alle diagnoser innen psykisk helse er i dag basert på atferd som kan observeres, enten det dreier seg om depresjon, angst, atferdsforstyrrelser, autisme, psykoser eller ADHD.

Den lege- eller psykologspesialisten som er ansvarlig for diagnostiseringen, må vurdere om minst seks av ni symptomer i hver kategori (hyperaktivitet og impulsivitet) er til stede i ulike situasjoner, har vart over tid og fører til betydelige vansker i hverdagen. Alternative forklaringer må også vurderes. Til hjelp i dette arbeidet brukes strukturerte kliniske intervjuer, normerte spørreskjemaer til foreldre, lærere og personen selv (hvis han/hun er gammel nok), tester og direkte observasjon. Man må også kjenne utviklingshistorien, psykologisk og medisinsk. Mye av arbeidet vil dreie seg om å vurdere hvorvidt andre tilstander kan gi liknende symptomer. Helsedirektoratets nasjonale retningslinje, utredningsundersøkelser og verktøy.

Flere helseforetak har utarbeidet behandlingslinje eller tiltakskjede for ADHD, som inneholder retningslinjer og metoder for utredning og behandling. Behandlingslinjen skal konkretisere hvem som gjør hva, når og med hvilket resultat. https://psyknyheter.wordpress.com/2013/02/25/her-du-finner-behandlingslinjer-for-adhd/ 

Nasjonal faglig retningslinje beskriver hvordan utredning og diagnostisering for ADHD skal gjøres. I et utredningsforløp kan en forvente at det innhentes opplysninger som kan si noe om barnets fungering i hverdagen. Det gjennomføres samtaler, strukturerte intervjuer og tester.

Bilde kreditering:
← Tilbake til oversikten