Bli medlem

Medisinering av ADHD

Når man får diagnosen ADHD, bør det være flere tiltak som settes inn samtidig. Et av behandlingstiltakene kan være bruk av medisiner.

Som ADHD-medisiner regnes sentralstimulerende midler det vil si metylfenidat som er godkjent av Statens legemiddelverk for voksne og barn, og dextroamfetamin som kun er godkjent for barn. Videre regnes noen ikke-stimulerende legemidler (som ikke virker ved å heve dopamin-nivået i hjernen) det vil si atomoksetin som er godkjent for voksne og barn, og guanfacine som er godkjent innen EU for barn. Disse legemidlene kan alle bidra til en bedring av kjernesymptomene ved ADHD, det vil si bedring av oppmerksomhetsfunksjonen, nedsatt hyperaktivitet og bedre impulskontroll.

Kan gi mindre symptomer

Ifølge Helsedirektoratets nasjonale retningslinjer om ADHD (IS-2062 fra 2014) har flere studier på behandling med sentralstimulerende midler (metylfenidat og dextroamfetamin) og atomoksetin vist å gi reduksjon av ADHD-symptomer og bedring av funksjon. Resultater fra flere studier tyder på at dette gjelder for om lag 75 prosent av barn og unge med ADHD som bruker slike legemidler, og for om lag 50 prosent av voksne med ADHD.  Ifølge studier som har sammenlignet  ADHD-medisiner, er det antydet noe høyere effekt av sentralstimulerende legemidler enn atomoksetin (guanfacine er ikke sammenlignet), og sentralstimulerende midler er gjerne førstevalget. De ikke-stimulerende, men ulike legemidlene atomoksetin og guanfacine er antatt å ha en annen bivirkningsprofil enn de sentralstimulerende legemidlene, og kan for noen være gunstigere, blant annet dersom sentralstimulerende legemidler ikke tåles, eller av andre grunner er mindre tilrådelig.

Øker dopamin i hjernen

Sentralstimulerende legemidler som kan benyttes ved behandling av ADHD, er metylfenidat (Ritalin, Concerta, Equasym, Medikinet, Methylphenidate Sandoz) og amfetamin/deksammfetamin/ lisdeksamfetamin (Attentin, Dexamfetamine EssPharm, Elvanse) ifølge Felleskatalogen. Bare Ritalin-kapsel er forhåndsgodkjent på blå resept hos voksne med ADHD, og ingen av amfetamin-preparatene er registrert for bruk hos voksne. Felles for de sentralstimulerende medikamentene er at de øker tilgjengeligheten av signalstoffet dopamin i hjernen, ifølge Folkehelseinstituttet. Siden legemidlene regnes som sentralstimulerende, er de klassifisert som narkotika selv om de ikke gir rus i de lave dosene som benyttes i behandlingen av ADHD. Det antas likevel en viss risiko for at slike medikamenter kan misbrukes, og loven sier at slike midler bare kan startes opp hos spesialist i psykiatri, pediatri eller nevrologi. Behandlingen kan videreføres hos fastlegen.

Samråd med lege

Et tredje medikament, atomoksetin (Strattera), som er markedsført fra 2005, virker på omsetningen av signalstoffet noradrenalin. Dette er ikke klassifisert som narkotika og kan skrives ut av alle leger, sier Folkehelseinstituttet.                 Det er en forutsetning at medisinering skjer i samråd med lege. Ingen reagerer helt likt på medisinbruk. Før medisinering settes i gang skal det gjennomføres en legeundersøkelse som blant annet har til hensikt å utelukke sykdommer og tilstander som gjør at ADHD-medisin ikke bør brukes, eller det utvises særlig varsomhet. Behandlingen må også følges opp av lege med tanke på effekt og eventuelle bivirkninger. For noen vil det dessuten kunne være aktuelt å bytte medisin etter en tid.

 

Kilder:

Norsk folkehelseinstitutt                                                                                                                                                         Helsedirektoratet: IS-2062                                                                                                                                                                     Statens Legemiddelverk og pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24-7», Helsedirektoratet.                   Felleskatalogen for legemidler i Norge