Bli medlem

Tilleggsvansker hos voksne

Et flertall av de med ADHD har én eller flere tilleggsvansker.

Helsedirektoratet skriver i sin retningslinje for ADHD at rundt 75 prosent av voksne med ADHD har tilleggslidelser som depresjon, bipolar lidelse, angst, personlighetsforstyrrelser, rusmiddelmisbruk og søvnvansker. En del sliter også med lese- og skrivevansker. Sammenhengen mellom ADHD og tilleggsvansker er komplisert og fortsatt gjenstand for forskning. Mange har lettere eller moderate vansker som ikke kvalifiserer for en formell diagnose. De vanligste tilleggsvanskene er ifølge Helsedirektoratet:

  • Bipolar lidelse: 

Biploar lidelse finnes hos cirka 20 prosent blant eldre ungdom og voksne med ADHD. Tidligere ble denne diagnosen kalt manisk depressiv. Alle kan oppleve svingninger i humøret, men hos personer med bipolar lidelse er humørsvingningene mye mer ekstreme.

  • Angst:

Studier viser at rundt 50 prosent av voksne med ADHD også har en angstlidelse. Dette kan bety usikkerhet rundt sine egne prestasjoner og lav selvfølelse. Det er påvist at personer med ADHD har større risiko for å utvikle posttraumatiske lidelser.

  • Søvnvansker:

Søvnvansker kan vise seg i form av vanskeligheter med å legge seg, innsovingsproblemer, oppvåkning i løpet av natten, vansker med å komme seg opp om morgenen og tretthet på dagtid. Studier har vist at disse søvnvanskene er hyppigere hos voksne med ADHD enn hos de som ikke har diagnosen.

Dårlig søvn på natten kan føre til forverring av ADHD-symptomene på dagtid, for eksempel dårlig konsentrasjonsevne.

  • Depresjon:

Det å være deprimert er ikke uvanlig hos voksne med ADHD.  Hos noen kan depresjon ha sammenheng med manglende mestring og tilkortkommenhet som følge av ADHD-tilstanden. Kognitiv terapi og antidepressiv medisin er de behandlingsmetodene som har best dokumentasjon. Samtidig bruk av ADHD-medisin og antidepressiva må vurderes av spesialist.

  • Rusmiddelmisbruk:

Cirka 20- 25 prosent av de med diagnostisert rusavhengighet har også ADHD. En europeisk studie fant ADHD hos kun 10 prosent av rusmisbrukerne. Den økte risikoen for rusavhengighet ved ADHD er knyttet til samtidig atferdsforstyrrelse/ og eller depresjon.

Bruk av rusmidler over tid kan føre til symptomer som minner om ADHD. Diagnosen ADHD forutsetter imidlertid at symptomene oppstod i barndommen. Det er forsket mye på spørsmålet om bruk av sentralstimulerende legemidler i behandlingen av ADHD øker risikoen for rusmisbruk. De fleste studiene finner ingen sammenheng eller faktisk en redusert risiko.

  • Personlighetsforstyrrelser:

Personlighetsforstyrrelser kjennetegnes av vedvarende atferdsmønstre, tankemåter og opplevelser som skaper vansker og lidelser for personen selv og eller omgivelsene. Det finnes flere ulike typer av personlighetsforstyrrelser, blant annet antisosial, borderline og narsissistisk. Forekomsten totalt sett regnes til 5,5 prosent (Helsedirektoratet). Andre opererer med cirka 10 prosent (Lenzenwegen 2008). Forekomsttallene er høyere hos personer med ADHD.

I utvalg av voksne med ADHD er det rapportert økt forekomst av narsissistisk personlighetsforstyrrelse hos menn og histrionisk personlighetsforstyrrelse hos kvinner (Helsedirektoratet).

  • Lese- og skrivevansker:

Dysleksi Norge skriver følgende: «Det finnes mange kjennetegn på dysleksi/lese- og skrivevansker. Men det er viktig å være klar over at ingen dyslektikere er like. Kjennetegn kan være: skriver ofte feil, leser langsomt, husker ikke det man leser, har problemer med å skille bokstaver som ligner på hverandre, f.eks B og D, P og T. Dysleksi er en spesifikk lese- og skrivevanske. Det betyr at det er lese- og skrivevansken i seg selv som er hovedproblemet, i motsetning til generelle lese- og skrivevansker der vanskene kan ha sitt opphav i noe annet. Det kan for eksempel være konsentrasjon, undervisning, oppvekstsvilkår, etc.».

Hos voksne med ADHD kan det være vanskelig å finne ut hva som skyldes genuine lese- og skrivevansker og hva som skyldes vansker med konsentrasjon og oppmerksomhet.

Har du spørsmål eller trenger du noen å snakke med? Ta kontakt med ADHD Norges sekretariat, fylkeslag eller våre likepersoner. Nevsom kan også hjelpe til med å svare på spørsmål.