Bli medlem
Min side

ADHD Norges jubileumskonferanse

ADHD Norge 40 år – Da, nå og fremover
18. oktober 2019 Radisson Blu Plaza Hotel, Oslo

Jubileumskonferansen hadde storfint besøk av både Helseminister og Statsminister som først fikk ordet.  

Her kan du lese Erna Solbergs tale

Erna Solberg holdt en tale med fokus på kunnskapsformidling og samarbeid.  Hun poengterte viktigheten av en treffsikker, individuelt basert behandling og det å få eierskap til egen behandling. Videre fremsnakket hun at støttearbeidet må bli bedre i skolen, kompetansen skal være i nærheten av der folk bor og det skal være plass til alle i arbeidslivet. Hun avrundet med å komme tilbake til fokuset på samarbeid som igjen blir en døråpner for videre åpenhet og forståelse – og at alle må få sjansen til å vise verden hva man kan! 

Helseminister Bent Høie overtok så ordet med humoristiske fraspark om det glade 70-tallet.  Han hadde fokus på det å kunne bidra til en bedre start på livet ved å komme tidlig inn og derav få en raskere og bedre utredning. Han så også alle de voksne som har følt seg utenfor og annerledes et helt liv som nå i økende grad diagnostiseres som voksne og da ofte får svar på hvorfor ting ble slik det ble. Han poengterer at vi som samfunn har mer kunnskap om ADHD og at dette igjen skaper nye holdninger og mindre stigma. Bent Høie avrundet med å takke for alt ADHD Norge har gjort for at vi har kommet dit vi er i dag, og minnet om at diagnose er noe vi har, og ikke noe vi er. 

Direktør for Folkehelseinstituttet-Camilla Stoltenberg snakket så om «ADHD i et samfunnsperspektiv». Hun så på dette med primærforebygging og muligheten finnes for å kunne forebygge ADHD. Hvilken rolle spiller samfunnet og hva betyr biologiske faktorer? Hun poengterer at dette er to sider av samme sak og ingen motsetning, og at samspillet mellom faktorene er viktigKunnskapsgapet mellom barnehage og skole diskuteres så og hun poengterer at det er dagens barnehagebarn som vil prege samfunnet hundre år frem i tid. Hun tok for seg hypotesene «Modningshypotesen» og «sårbarhetshypotesen», og understreker at det finnes indikasjoner på at begge hypotesene er riktige. Hun avrunder med fokus rette mot de ulike konsekvensene det får gjennom livsløpet, og effekten av tiltak opp mot kostnad/nytte. Etiske vurderinger må aldri glemmes. 

Nestemann ut av Heidi Aase, Avdelingsdirektør og prosjektleder for FHI «Tidlig ADHD- alltid ADHD?» 

Heidi rettet fokus inn på Mor-barn undersøkelsen/ADHD studien og hvor lite vi vet om årsakene til ADHD. Vi vet det er høy arvelighet, men hva vet vi om hvilke gener som koder for ADHD? Det er uendelig med kombinasjoner, hvor miljøfaktorer også spiller en rolle og det hele poengterer hvor vanskelig det er å skille arv og miljø. Hun gjennomgår så ADHD -studien- som er en klinisk studie i Mor-barn undersøkelsen. Aktivitetsregulering og eksekutive funksjoner er de eneste områdene hvor ADHD hadde større vansker enn barn med andre psykiske vansker. Barn med ADHD symptomer har ofte andre psykiske vansker, særlig adferdsvansker, emosjonelle vansker og språkvansker. Det var også et betydelig problem med selvregulering. Foredraget avrundes med at det er mange urørte forskningsområder på området, men at det kan se ut til at om lag halvparten av deltakerne har vedvarende problemer opp i voksen alder. 

Spesialist i barne-og ungdomspsykiatri og forskner Svenny Kopp rettet videre fokus mot jenter og ADHD «Jenter med ADHD- hvor langt har vi kommet?» Svenny tar for seg «ADHD-jentenes» samfunnssituasjon og har et tydelig fokus på dets manglende involvering i studierMan må snakke om økonomi når man snakker om barn med ADHD- ellers mener hun man ikke forholder man seg til virkeligheten– og man må snakke om kjønn når man snakker om identitet- skole/arbeidsliv/livsvalg. Hun poengterer at det er langt større likheter enn forskjeller mellom jenter og gutter med ADHD, men at det som skiller dem ofte er hvordan omgivelsene ser dem forskjellig. Hennes forskning viser at kvinner med ADHD er mer utsatt for psykiske problemer i voksen alder enn menn, og kommer også inn på de hormonelle innvirkningene som påvirker jentene med ADHD annerledes enn gutter. Sosialt samspill blir her utfordrende, da hormonelle svingninger gjør det vanskelig og man lettere blir utstøtt av andre. 

Overlege og forsker Anne Halmøy var nestemann ut med «ADHD gjennom livsløpet- perspektiver fra klinikk og forskning på voksne» 

Anne starter med en gjennomgang av forskningshistorikk på ADHD for voksne, som startet så sent som i 1997 innenfor voksen psykiatri. Det er fortsatt mest forskning på barn og unge med ADHD (75%)Voksne har et annet symptomuttrykk, men ved utredning av voksne tar man hensyn til kriterier som må innfris fra barndomDet er like mange kvinner som menn som får diagnosen som voksen, og i utredning kommer det tydelig frem at diagnosekriteriene har sine begrensningerSymptomer på ADHD kan gjøre seg gjeldene senere i livet i en annen fase/situasjon, og dermed med et annet symptomuttrykk. Hun avrunder kort omkring ADHD hos eldre som hun kaller for dagens «blind spot» med lite forskning. Man må alltid ha med perspektivene, og ikke bare ha fokus på fjerning av symptomtrykk. 

Sistemann ut var førsteamm. ved UiO og spesialist i barne-og ungdomspsykiatri Pål Zeiner, som rettet fokus fremover. «Bedre hverdag for de med adhd 

Zeiner har stort fokus på at de ulike teoriene passer for noen, men ikke alle. Han retter fokus mot kombinasjonen av flere symptomer og sier at hva foregår BAK symptomene er ekstremt viktig. Her er det lite forskning, og man må skjønne mer av dette innenfor forskningen for å kunne bistå de som strever med ADHD. Han nevner emosjonell dysregulering hvor man ikke klarer adekvat å takle en situasjon som eksempel på noe man må ha mer forskning på. Han fortsetter videre med diagnosekriterer som han stiller spørsmål ved da de ikke alltid stemmer ved diagnostisering av voksne. Kunnskapsformidling og psykoedukasjon har en viktig effekt- og Zeiner mener at dette over lang tid er basis for all behandling av ADHD. God informasjon er nødvendig for å få andre tiltak til å virke. Han avrunder med å poengtere at vi må tenke nytt, da det er store variasjoner innenfor gruppen med ADHD. Han ønsker at det skal legges til rette for mer individualisert behandling av ADHD i fremtiden og poengterer at adferdskarakteristikk danner grunnlaget for å sette i gang tiltak. Man må tørre å stille spørsmålet: Hjelper behandlingen på funksjon? Zeier er tydelig på man må ha mye mer fokus på dette i behandling av mennesker med ADHD for å kunne hjelpe dem på en best mulig måte. 

Leder for landsstyret i ADHD Norge, Arthur Mandahl avrundet dagen og takker av en flott jubileumskonferanse. 

 

 

Presentasjoner (manglende presentasjoner blir lagt ut i løpet av dagen)

ADHD i et samfunnsperspektiv.
Camilla Stoltenberg, direktør for Folkehelseinstituttet

Tidlig ADHD – alltid ADHD? Forskning på ADHD i Mor og Barn-undersøkelsen.
Heidi Aase, avdelingsdirektør og prosjektleder for FHI

Jenter med ADHD. Hvor langt har vi kommet?
Svenny Kopp, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri og forsker på Gillbergcentrum, Göteborgs universitet

ADHD gjennom livsløpet – perspektiver fra klinikk og forskning på voksne.
Anne Halmøy, overlege og forsker i Helse Bergen

Hvordan kan vi bruke vår kunnskap i dag til å skape en bedre hverdag i fremtiden for de som har ADHD?
Pål Zeiner, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri og førsteamanuensis ved Oslo universitetssykehus