Bli medlem
Min side

Se, lytt og bry deg

«Ari Behn tok sitt eget liv 1. juledag, opplyser hans mangeårige manager Geir Håkonsund. Ari Behn ble 47 år.»

Det nyhetsvarselet kom brått inn i tusenvis av julepyntede hjem om kvelden 1. juledag i fjor. Plutselig ble vi rykket ut av julefreden, og istedenfor at kvelden ble brukt til kortspill og julefilmer, ble kvelden for mange brukt til å følge nyhetssendinger.

En mann vi alle visste hvem var. Som mange av oss hadde meninger om, var død. Han hadde valgt å ta sitt eget liv. Og det var sagt helt offentlig. Ingen spekulasjoner. Men en klar melding: Ari Behn tok sitt eget liv.

Han var ikke den eneste. Han var én av rundt 600 mennesker i Norge som valgte å avslutte sitt eget liv dette året.

Terese Grøm er generalsekretær i LEVE – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord, som er en norsk interesseorganisasjon som har som formål å sikre omsorg og støtte til etterlatte ved selvmord. Hun mener at måten media dekket Ari Behns selvmord, bidrar til en endring i hvordan vi snakker om selvmord.

Terese Grøm, generalsekretær i LEVE

– Det er ingen tvil om at Ari Behns selvmord bidro til det vi nå opplever som et samfunnsskifte i åpenhet om og i samtaler om selvmord, både i det offentlige rom og i folks hjem. Mediedekningen var massiv, og det var en skjør balansegang mellom å bevare omtanken for de etterlatte, som var forbilledlig åpne, men ba om ro, og å løfte frem selvmord som et samfunnsproblem og begrense romantiserende omtale av dødsfallet. Det siste vet vi kan føre til flere selvmord, sier Grøm.

Hvert år er det nesten 800 000 mennesker som velger å ta sitt eget liv på verdensbasis. Det er flere mennesker som dør som følge av selvmord, enn det er mennesker som mister livet i krig og drapshandlinger til sammen. For aldersgruppen 15–29 år er selvmord den nest vanligste dødsårsaken. Til tross for dette er selvmord et tabu, og vanskelig å snakke om for pårørende til mennesker som har dødd som følge av selvmord.

For mange vil det være skam og skyld knyttet til at noen av deres nærmeste har tatt livet sitt, i motsetning til om man har mistet noen i en ulykke eller sykdom.

– Selvmord har tidligere vært sterkt preget av fortielse og skam, noe som har gjort det svært vanskelig for etterlatte å snakke åpent om sorgen og reaksjonene som ofte følger et traumatisk tap som selvmord. Det har også gjort det nærmest umulig for oss å snakke åpent om egne selvmordstanker. Å kunne sette ord på så komplekse og ofte helt uforståelige følelser og tanker er helt avgjørende for å få hjelp, både for etterlatte og selvmordsnære. Etterlatte er selv en risikogruppe for nye selvmord, forteller Grøm.

Hvert år blir Verdensdagen for selvmordsforebygging arrangert. Dagen er en offisiell FN-dag, og i Norge er det LEVE som har ansvar for å koordinere arrangementene. Årets motto for verdensdagen er:

Vis at du ser. Vis at du lytter. Vis at du bryr deg.

– Verdensdagen for selvmordsforebygging 10. september har svært stor betydning for arbeidet med å løfte frem selvmord som et samfunnsproblem. Selvmord berører og angår oss alle, ikke bare nasjonalt, men internasjonalt. Forskere verden over spør seg fortsatt om hvorfor – hvorfor tar mennesket sitt eget liv dypest sett, og trosser et av de sterkeste instinktene i oss selv, nemlig overlevelsesinstinktet. Verdensdagen er derfor ekstra viktig både for åpenhet og for stadig mer forskning og kunnskap, slår Grøm fast.

Selv om situasjonen rundt Covid-19 naturlig nok setter sitt preg på årets markering, vil det både bli markeringer i LEVEs lokallag, seminar og appell ved helseminister Bent Høie. Verdensdagen er også viktig for å sette søkelys på at det er en jobb å gjøre for å bedre behandlingstilbudet for personer med psykiske problemer.

– Det gjøres mye bra arbeid i psykisk helsevern, mennesker reddes hver eneste dag. Vi må også huske på at selvmord er svært komplekst, og vi vil aldri klare å sikre oss helt mot at selvmord skjer. Samtidig er det belyst mye som kan forbedres, og her har pasienter og behandlere faktisk blitt mer og mer samstemte i sine budskap i det offentlige rom. Mindre fokus på skjemaer og rapportering og mer fokus på menneskets behov for å bli holdt fast og forsterke tilhørighetsfølelsen når krisen er som sterkest, sier Grøm.

 

Fakta om selvmord

  • Selvmord er resultatet av en selvpåført skade og et villet ønske om å dø.
  • Rundt 500–600 personer begår selvmord hvert år i Norge. Antallet har økt noe de siste årene.
  • Median alder for selvmord er 47 år, det vil si at halvparten er eldre og halvparten yngre enn 47 år.
  • To av tre som gjennomfører selvmord, er menn. Selvmordsraten er høyest for menn over 75 år.
  • Man anslår at det er 5–6 000 etterlatte etter selvmord i Norge hvert år.
  • En svensk studie fra 2014 viser at personer med ADHD har økt risiko for selvmord, med bakgrunn i genetiske faktorer, og ikke medisiner.

Stortingsrepresentant for SV og medlem i Helse- og omsorgskomiteen Nicholas Wilkinson har engasjert seg i utfordringene rundt psykisk helse i flere år. Han er enig med Terese Grøm om at det er behov for økt innsats på feltet. Wilkinson vil blant annet ha såkalt brukerstyrte senger.
– Systemet må tilpasses pasienten. I dag må folk vente til de er veldig syke før de legges inn. Brukerstyrte senger vil si at flere mennesker kan «eie» noen senger på sykehuset. Når man kjenner at man blir dårlig, kan man legge inn seg selv, i stedet for å måtte vente til man blir mye dårligere. Da vil de også trenge kortere behandling og kan holde seg i samfunnet, sier Wilkinson.
Wilkinson er også klar på at man må bryte ned tabuer rundt det å snakke om vanskelige ting som psykisk helse – og det må bli enklere å få hjelp.

– Vi har alle en psykisk helse, og vi har alle våre oppturer og nedturer, men det er vanskelig å komme inn i systemet for å få hjelp. Tilbudet må være gratis og der folk bor. Det vil jeg som helsepolitiker jobbe for fremover, avslutter Wilkinson.

Nicholas Wilkinson, Sosialistisk Venstreparti, Akershus

 

Kristian Fjellanger er forfatter og jobber i Sosialistisk Venstreparti.