Økonomihåndtering

Økonomiske bekymringer, forbrukslån eller stor gjeld kan påvirke vår psykiske helse i stor grad. Økt stressnivå kan gå utover helsa vår, både fysisk og psykisk.

Impulskjøp og oppmerksomhetsvansker

Sliter du med manglende impulskontroll, faller du ofte for fristende impulskjøp og bruker opp hele lønningen din med en gang? Heldigvis finnes det en rekke tiltak som kan gi deg en bedre hverdag, slik at du klarer å få endene til å møtes.

1. Kontakt banken og skaff deg en sparekonto, en regningskonto, og en «ekstrakonto». Ikke få kredittgrenser på noen av dem. Sørg for at du kun har bankkort på brukskontoen.
2. Sett opp et budsjett. Har man en svært presset økonomi er det helt nødvendig med et budsjett, slik at man får bedre kontroll på utgiftspostene.
3. Opprett automatiske overførsler til å gå hver lønningsdag. Eksempelvis:
4. En sum for å dekke månedens regninger til regningskontoen (alle regninger bør betales fra denne kontoen)
5. Unngå å betale regninger etter at fristen har gått ut, da det gjerne påløper kostbare forsinkelsesrenter eller ekstra gebyrer.
6. En sum du ønsker å spare til sparekontoen
7. Det som er igjen av lønnen, minus de pengene du trenger første uka, til «ekstrakontoen»
8. Sett så opp automatiske overførsler fra ekstrakontoen og til brukskontoen en gang i uka, med det beløpet du gir deg selv lov til å bruke på en uke.
9. Kvitt deg med alle kredittkort
10. Glemmer du regninger så få inn avtalegiro på det du kan. Ved avtalegiro trekkes fakturaen automatisk fra kontoen.
11. Har man dårlig råd, kan det være fristende å søke om et lite forbrukslån for å klare seg til neste lønningsdag. Dette anbefales overhodet ikke, da man senere bare får flere månedlige utgifter.

Se ADHD Norges filmer om hverdagsøkonomi

Sparing i dagliglivet

En rekke undersøkelser har vist at den største utgiftsposten for familier er dagligvarer, vel å merke etter at man har betalt husleie eller boliglån. Det er også her man kan spare store pengesummer hver eneste måned.

Å spare penger betyr ikke at man skal nekte seg selv alt av livets goder, men heller tenke mer kritisk til hva man velger å bruke pengene på.

1. Planlegg handleturene
2. Lag en fullstendig liste over hva man trenger handle inn for å lage middag i 7 dager. Undersøkelser viser at jo flere ganger man er innom butikken, jo oftere blir fristelsen for impulskjøp. Å kjøpe seg en ekstra sjokolade eller andre godsaker er ofte ikke dyrt i seg selv, men i løpet av en hel måned kan det utgjøre en betydelig sum.
3. Gå aldri sulten til matbutikken, da er det større sannsynlighet for at man gjør impulskjøp enn om man er mett.
4. Kjøp dagligvarer på tilbud og vurder hvilke matkjeder som gir deg mest for pengene.
5. Handle inn større kvantum av forbruksvarer. Ønsker man å spare penger, kan det lønne seg å storhandle forbruksvarer man trenger i hverdagen. Dette kan bl.a. være do-ruller, tørkeruller, oppvaskmiddel, sjampo mm. Enkelte forretninger har kvantumsrabatt på disse varene, og i løpet av et år kan man spare mye på å følge dette rådet.
6. Prøv å ha en kostnadsfri dag i uken. Dersom man storhandler èn dag pr. uke, er det fullt mulig å forsøke å ha en dag i uken der man ikke bruker en eneste krone.
7. Kjøp butikkenes egne merkevarer, de er ofte billigere enn kjente merkevarer.

2. Mange daglige småinnkjøp blir fort til tusenvis av kroner. Her er eksempel på noen:
3. Dropp takeaway-kaffen – lag kaffe hjemme. Kjøper du en kaffe til 35 kroner på vei til jobben hver dag i en måned, har du brukt 700 kroner totalt – og på et år har du sløst bort over 8 000 kroner på takeaway-kaffe.
4. Gå gjennom alle småtrekk som tapper kontoen din for mindre beløp hver måned. Kanskje trenger du ikke flere ulike strømmetjenester?
5. Følg med på tilbudsaviser, og bruk apper som lar deg sammenligne priser på ulike produkter.
6. Ta med matpakke på jobb.
7. Kjøp brukte ting istedenfor nye
8. Slutt eller reduser bruk av snus eller tobakk hvis du kan. Det finnes flere gode apper som viser hvor mye du kan spare på å kutte ned her.

Se ADHD Norges filmer om hverdagsøkonomi