ADHD hos kvinner
Informasjonsheftet gir et innblikk i hvordan ADHD-symptomer og relaterte vansker kan arte seg hos kvinner og hvordan betydningen ADHD kan ha for fungering i skole, jobb og hverdagsliv. Sentrale tema er betydningen av kjønnsspesifikke og sosiale faktorer – som hormoner, sosiale normer, forventninger, morsrollen og stigmatisering av diagnosen, samt hvordan det som kvinne kan oppleves å leve med ADHD. Heftet er skrevet av Mira Elise Glaser Holthe
Ideen til et informasjonshefte om ADHD hos kvinner kom i hovedsak som resultat av en opplevd mangel på tilgjengeliggjort kunnskap om diagnosen hos kvinner.
I tillegg har omtaler av ADHD i media i stor grad omhandlet guttebarn og/eller medisinering, mens jenter og kvinners opplevelser av å ha ADHD i liten grad har vært belyst. Jeg så behovet for mer nyansert informasjon samt synliggjøring av erfaringene til kvinner som som selv lever med ADHD. Jeg bestemte meg derfor for å søke om midler fra ADHD Forskningsnettverk, drevet av Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier (NevSom), til å skrive et informasjonshefte.
Informasjonen som presenteres, er hentet fra eksisterende studier av ADHD hos kvinner, samt intervjumateriale fra egen masteroppgave i psykologi (2013). Informasjonsheftet er ment å gi et innblikk i hvordan ADHD-symptomer og relaterte vansker kan arte seg hos kvinner, samt betydningen ADHD kan ha for fungering i skole, jobb og hverdagsliv. Sentrale tema er betydningen av kjønnsspesifikke og sosiale faktorer – som hormoner, sosiale normer og forventninger, morsrollen, stigmatisering og alminneliggjøring av diagnosen, for hvordan det som kvinne kan oppleves å leve med ADHD. Heftet inneholder ikke komplette symptomlister og er ikke ment å fungere som en veileder til diagnostisering og behandling av ADHD. For slik informasjon vises det til Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse (Helsedirektoratet, 2016), samt til relevant litteratur underveis i heftet.
Blant hovedbudskapene i heftet er at ADHD-diagnosen må tas på alvor, både når det gjelder medfølgende utfordringer og problemer, men også mestrings- og behandlingsmuligheter. I den sammenheng er det svært viktig at forskningsbasert informasjon gjøres tilgjengelig for flest mulig, for slik å øke bevisstheten omkring hva ADHD hos kvinner innebærer. Til tross for utfordringene som er forbundet med diagnosen, er det fullt mulig å fungere godt med ADHD. Hjelpsomme tiltak samt positive aspekter og egenskaper forbundet med diagnosen beskrives derfor i egne avsnitt i heftet.
Informasjonsheftet om ADHD hos kvinner kan leses og lastes ned gratis på ADHD Norges hjemmesider www.adhdnorge.no
Heftet kan også bestilles her: post@adhdnorge.no
Kilde:
Holthe, M.E.G. (2013). ADHD in Women: Effects on Everyday Functioning and the Role of Stigma. (Masteroppgave). Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet (NTNU), Trondheim.
Du kan lese informasjonsheftet her: ADHD hos kvinner
Utdrag fra heftet:
Hvordan arter ADHD-symptomer og relaterte vansker seg hos kvinner?
ADHD er en heterogen klinisk lidelse, noe som vil si at symptomer og vansker kan arte seg svært ulikt avhengig av person, alder og situasjon. Hyperaktivitet, impulsivitet og uoppmerksomhet beskrives derimot som felles kjernesymptomer på lidelsen. Selv om disse peker på sentrale problemområder for personer med ADHD, så vil en forståelsesmodell basert på disse symptomene alene ikke favne dybden og kompleksiteten av funksjonsvansker assosiert med ADHD. Nyere forklaringsmodeller vektlegger isteden eksekutive vansker (selvreguleringsvansker) og dysfunksjon i motivasjons- og belønningskretsene i hjernen som de underliggende årsakene til problemene man ser ved ADHD.
Hyperaktivitet, impulsivitet og uoppmerksomhet
ADHD deles gjerne inn i tre undergrupper, basert på hvilke symptomer som er mest fremtredende hos den enkelte:
ADHD-uoppmerksom type (hovedsakelig oppmerksomhetsvansker, tidligere kalt ADD/Attention Deficit Disorder)
ADHD-hyperaktiv/impulsiv type (hovedsakelig symptomer på hyperaktivitet/impulsivitet)
ADHD-kombinert type (symptomer på både uoppmerksomhet og hyperaktivitet/impulsivitet)
Hos jenter og kvinner ser man oftest uoppmerksom eller kombinert type. Motorisk hyperaktivitet er vanligst blant unge gutter og er det ADHD-symptomet som er minst stabilt over tid for begge kjønn. Uoppmerksomhet medfører derimot vedvarende og ofte økende funksjonsvansker med alderen. Personer med ADHD kan også være hypoaktive (underaktive), som innebærer å ha for lav fysisk/mental aktivering med tanke på aktiviteten man holder på med.
Hyperaktivitet hos jenter og voksne viser seg gjerne i form av indre uro, rastløshet, anspenthet, fikling, tankeflukt, emosjonell reaktivitet, kroppslig og mental overaktivering og overdreven pratsomhet.
Impulsivitet kan vise seg i form av en tendens til stadig å avbryte andre, si akkurat det som faller en inn, slite med å forutsi konsekvensene av egne handlinger og utsagn, ta lite gjennomtenkte valg og plutselig endre retning og planer for livet.
Uoppmerksomhet kan vise seg i form av glemsomhet, underaktivering, internaliserende symptomer (grubling, bekymring, angst- og depresjonssymptomer), dagdrømming og organiseringsvansker. Høy distraherbarhet kan resultere i slurvefeil i skole og jobb, at man går glipp av viktig informasjon, må lese ting gjentatte ganger for å få med seg meningsinnholdet, og underpresterer i forhold til evnenivå.
Eksekutive funksjoner: hjernens administrerende direktør
Over- og underaktivitet, impulsivitet og uoppmerksomhet kan forstås som resultat av eksekutiv dysfunksjon, eller selvreguleringsvansker. Eksekutive funksjoner er en samlebetegnelse for en rekke overordnede kognitive funksjoner og prosesser som er med på å styre og regulere tanker, følelser og målrettet atferd.
Eksekutive vansker kan vise seg i form av problemer med å planlegge, prioritere rekkefølgen av samt igangsette oppgaver. Mange sliter med å danne seg et mentalt bilde av fremtiden, og følgelig med å forberede seg fysisk og mentalt på ting som skal skje. Som resultat kan hverdagen oppleves kaotisk og uforutsigbar, noe som igjen bidrar til angst. Struktur- og planleggingsvansker fører gjerne til at oppgaver blir gjennomført på lite organiserte måter, og slik kan selv små gjøremål vokse til å bli komplekse og uoversiktlige operasjoner.
Mange med ADHD forteller at de føler seg «kronisk» overveldet og ute av kontroll og ofte ender opp med å bli handlingslammet, slik Kristine beskriver:
I studietiden ble jeg så overveldet av mengden arbeid jeg måtte gjøre at jeg ble helt paralysert og ikke visste hva jeg skulle gjøre, eller endte opp med å ikke få noe gjort. Jeg følte meg veldig ute av kontroll og utviklet etter hvert spiseproblemer. Det var ikke først og fremst fordi jeg ville bli tynnere, men heller fordi jeg følte meg så ute av kontroll i livet mitt at jeg forsøkte å kontrollere hva jeg spiste isteden. Og ved å gjøre det så oppnådde jeg heller det motsatte: jeg mistet kontrollen enda mer.
Metaforisk kan eksekutive funksjoner beskrives som dirigenten for våre kognitive ferdigheter, altså den som koordinerer samspillet mellom alle instrumentene som danner et orkester. I bildet under vises en oversikt over hvilke funksjonsområder som ofte påvirkes av eksekutive vansker hos personer med ADHD:
Motivasjonsvansker: når man lett mister fokus, kjeder seg og utsetter ting
Mange kvinner med ADHD forteller at de lett kjeder seg og mister fokus med mindre de holder på med noe de synes er spennende, utfordrende og interessant. Ofte utsettes kjedelige oppgaver til fordel for noe som gir umiddelbar belønning, eller fokuset forsvinner i det den interessante delen av en oppgave er fullført. Dysfunksjon i motivasjons- og belønningskretsene i hjernen antas å forklare problemer med å engasjere seg i og fokusere på oppgaver som oppleves kjedelige, rutinepregede eller ustrukturerte.
Motivasjonsvansker, prokrastinering og problemer med å møte tidsfrister resulterer igjen i stress og selvbebreidelse fordi man gang på gang skuffer seg selv og andre. Kanskje oppleves vanskene ekstra frustrerende fordi en gjerne er klar over problemene de fører til, men likevel ender opp med å bruke samme fremgangsmåte gang på gang. Over tid er det lett å miste troen på egen evne til å styre motivasjon og unngå prokrastinering, etter gjentatte ganger å ha tenkt at «neste gang skal jeg begynne i god tid!» – uten å få det til fordi man ikke vet hvordan.
Konsekvenser av vansker med motivasjon og selvregulering
Konsekvenser av dårlig tidsforståelse og problemer med å beregne tid kan være å slite med å komme tidsnok til avtaler, strukturere arbeidsoppgaver og generelt føle at tiden aldri strekker til. Det blir vanskelig å få hverdagen til å gå opp, slik Kristine beskriver:
Tiden bare forsvinner, uten at jeg vet hvor den blir av! Jeg tror jeg prøver å fylle dagene mine med for mange gjøremål og legger press på meg selv ved å tenke at jeg skal gjøre fem ting når jeg kommer hjem fra jobb, mens jeg sannsynligvis bare har tid til å gjøre én av dem. Jeg underestimerer alltid hvor mye tid som kreves for å få noe gjort, og ender opp med å få dårlig samvittighet når jeg ikke får gjort alle tingene jeg hadde tenkt å gjøre.
Ubesluttsomhet og «utsettelsesvanvidd» kan virke gjensidig forsterkende og være spesielt problematisk i forbindelse med åpne oppgaver og tidsfrister langt frem i tid:
Jeg føler definitivt at jeg bruker tiden mer effektivt på travle dager, mens det kan være vanskelig å jobbe strukturert og bruke tiden godt dersom jeg jobber med en stor oppgave som skal ferdigstilles langt frem i tid. Og dersom jeg jobber med noe på PC-en som krever mye tankearbeid, så ender jeg opp med å gå inn på internett så snart jeg må tenke ekstra over noe, og det er frustrerende. (Kristine)
Andrea forteller om lignende vansker: Da jeg skrev masteroppgaven min, jobbet jeg mindre ved siden av studiene for å få mer tid til oppgaven. Likevel kom jeg meg ikke på skolen før langt utpå dagen, begynte å surfe på internett og fikk ikke skrevet noe som helst. Det endte med at jeg skrev ferdig og leverte oppgaven helt i siste liten, natten før jeg skulle flytte for å begynne i ny jobb.
Emily beskriver hvordan ubesluttsomhet og problemer med å ta små og store valg kan ta mye energi:
Jeg sliter veldig med å ta avgjørelser, spesielt dersom jeg har flere ting å velge mellom. Jeg har også en tendens til å ta en avgjørelse for så å ombestemme meg, og deretter ombestemme meg enda en gang – jeg går fra det ene til det andre alternativet og driver meg selv og alle andre til vanvidd.
Organiserings- og konsentrasjonsvansker gjør det vanskelig å gjennomføre og få oversikt over viktige oppgaver:
Det er mye jeg kunne ha fått – og får – dårlig samvittighet for, fordi jeg bare ikke får ting gjort, selv ting jeg syns er viktige. Jeg bruker kalenderen på telefonen til å organisere og holde oversikt: jeg har masse påminnere hele tiden. (Hanne)
Informasjonsskriv jeg må lese og e-poster jeg er nødt til å svare på sånne ting kan stresse meg veldig fordi de virker så uendelige. Bare tanken på det får meg i dårlig humør. Det beste hadde jo vært å bare sette i gang, men det er så kjedelig at jeg ikke en gang orker å se på det. Jeg har faktisk lagt viktige papirer i en bunke med artikler jeg må lese, fordi jeg tenkte at når det ligger viktige papirer i bunken, så er jeg jo nødt til å gå igjennom den – men nå husker jeg ikke engang hva slags papirer det dreier seg om! Jeg har også en masse lister over ting jeg må gjøre – som jeg ikke følger – noen av dem er sikkert 10 år gamle! (Kristine)
Utfordringer med følelsesregulering
Jeg har store problemer med sinne, og med å kontrollere følelser. ADHD handler ikke bare om konsentrasjonsvansker og dårlig organiseringsevne. (Andrea)
Problemer med følelsesregulering og hyppige humørsvingninger er utbredte aspekter ved ADHD og kan ha negative konsekvenser for fungering sosialt, psykologisk og i skole/jobb. Flere personer med ADHD beskriver en tendens til å oppleve og uttrykke følelser sterkere enn andre, samt bli mer påvirket av følelser. I kombinasjon med impulsivitet kan det resultere i at man reagerer før man rekker å vurdere innholdet av det man reagerer på, eller konsekvensene av det man selv sier. Da er det også lettere å havne i konflikter og såre andre, for så å sitte igjen med følelser av skyld og skam over å ha mistet selvkontrollen. Kvinner med ADHD forteller at de kan få høre at de er overdramatiske, overfølsomme og at de overreagerer. Det kan oppleves frustrerende at følelser og reaksjoner avfeies som overfølsomhet, fordi det i øyeblikket oppleves riktig å reagere sterkt på sterke følelser. Mange ser i etterkant av en situasjon at egne reaksjoner var for voldsomme, men sliter med å kontrollere egne følelser når de befinner seg midt oppe i noe, slik Emilie beskriver:
Ett av hovedproblemene mine som barn var problemer med å regulere følelser. Jeg husker at jeg hadde raserianfall som skremte meg, fordi jeg innså at jeg ikke kunne kontrollere dem – og jeg visste ikke engang hvorfor jeg var så opprørt. Dette er noe jeg fortsatt sliter med: når jeg blir sint, så sier jeg nøyaktig det jeg tenker. Jeg kan si veldig sårende ting til kjæresten min, eller komme med bryske kommentarer på jobb som folk tar ille opp – noen ganger er jeg ikke engang klar over tonen jeg sier ting i, eller at det jeg sier kan virke sårende eller fornærmende. Eller, selv om jeg er klar over det, så har jeg kommet over det etter ti minutter, mens andre fortsatt er såret eller sint på meg, og jeg ikke helt forstår hvorfor.
Noen opplever at følelser blir overveldende og tar for mye plass i hverdagen. Emosjonell intensitet kan også gjøre at man blir mindre oppmerksom på annen viktig informasjon fra omgivelsene, eller dårligere til å se ting fra andres perspektiv. Det å reagere raskt og intenst på følelsesmessig stimuli kan over tid gjøre at man ender opp med å føle seg kontrollert av – og ute av stand til – å styre følelsene sine. Denne formen for kontrolltap kan oppleves skremmende, ubehagelig og hemmende, f.eks. sosialt, og bidra til generell frykt for å miste kontrollen. For noen kan dette bidra til uheldige måter å forsøke å gjenvinne kontrollen på, slik som tvangsproblematikk eller spiseproblemer, mens frykt for å miste kontrollen også kan bidra som en beskyttende faktor mot eksempelvis rusmisbruk (beskrevet i del 3).
Sosiale utfordringer
Jeg synes det er slitsomt å være i større grupper av mennesker – det blir litt overveldende når det foregår mange ting på en gang. Som liten følte jeg meg litt utenfor sosialt, og jeg foretrakk å være med en person av gangen. Jeg kunne også – uten å mene noe med det – si ting som andre syntes var upassende og reagerte negativt på. Så jeg følte meg rar og annerledes, men jeg har alltid fått venner. Sannsynligvis har jeg funnet folk som er som meg – folk som også har ADHD. (Inger)
Datteren min (med ADHD) har små sosiale vansker som folk flest ikke legger merke til, men som likevel gjør det vanskelig for henne å utvikle nære vennskap, fordi hun ikke helt forstår de andre jentene, og de ikke helt forstår henne. (Hanne)
Utsagnene fra Inger og Hanne illustrerer hvordan problemer med å forstå og plukke opp sosiale koder og signaler kan komplisere sosial fungering for jenter med ADHD. Flere sliter med å tolke mimikk og kroppsspråk, noe som gjør det vanskelig å tilpasse atferd og reaksjoner etter situasjonen man er i og personen(e) man omgås. Kvinner med ADHD kan være både «hyper- (over-) og hypo- (under-) sosiale». Mens noen er stille, sjenerte og tilbaketrukket, så er andre «hyperpratsomme» og nærmest verbalt aggressive: de fjaser og tuller konstant, erter andre og forstår ikke at ”nok er nok”, avbryter og sier akkurat det som faller dem inn. Flere sliter med å registrere og oppfatte egne og andres følelser og atferd, skille mellom ulike typer følelser og å bruke denne informasjonen til å rettlede tanker og handlinger. Resultatet kan bli at en fremstår som lite «jentete» og sosialt fintfølende, eller blir oppfattet som for voldsom og masete. Følgelig så opplever jenter med ADHD ofte å bli avvist av jevnaldrende.
Enkelte av vanskene ved ADHD kan gjøre det ekstra utfordrende å bygge og vedlikeholde vennskap, både i ung og voksen alder. Oppmerksomhetsvansker og dårlig arbeidsminne kan gjøre det vanskelig å følge med i en samtale og huske hva man skal si. Grunnet dårlig tidsforståelse og vansker med å lage realistiske planer kommer en gjerne stadig for sent til avtaler, eller glemmer å svare på telefoner, meldinger og e-poster. Videre så kan glemsomhet kan føre til at man ikke følger opp viktige hendelser hos kjente og kjære, noe som kan tolkes som mangel på interesse eller omtanke. Imidlertid er det også mange aspekter ved ADHD som bidrar positivt i vennerelasjoner, eksempelvis spontanitet, fantasi, humor, omtanke, åpenhet og engasjement.
Hormoner
Hos jenter blir symptomer på ADHD ofte mer fremtredende i pubertetsalderen, noe som antas å ha sammenheng med at økningen som da skjer i nivåene av kvinnelige kjønnshormoner påvirker og fører til endringer i nevrotransmittersystemene som er involvert i ADHD. Kvinners nivåer av kjønnshormoner svinger gjennom hele livet, eksempelvis i forbindelse med menstruasjon, graviditet, amming og overgangsalderen. Flere kvinner med ADHD opplever at intensiteten av symptomene deres påvirkes i takt med disse svingningene, sliter med premenstruelle plager, og/eller har negativ effekt av hormonelle prevensjonsmidler. Også effekten av ADHD-medisiner kan påvirkes av hormonelle svingninger. Kvinner med ADHD har økt risiko for fødselsdepresjon sammenlignet med kvinner uten diagnosen, og kan få tilbud om ekstra oppfølging av lege og sykehus i forbindelse med graviditet og fødsel.
For dem som opplever endringer i humøret og i intensiteten av ADHD-symptomer i forbindelse med hormonelle svingninger, så vil det ofte være til stor hjelp bare å vite at en slik sammenheng eksisterer. Det å føre dagbok over egen menstruasjonssyklus kan gjøre det lettere å forstå, håndtere og holde oversikt over slike svingninger, samt gjøre det mulig å redusere stress og fokusere ekstra på egenomsorg i sårbare perioder.
