ADHD Norges høringssvar vedrørende «Forenkle og forbedre. Rapport fra ekspertutvalg for tematisk organisering av psykisk helsevern»
ADHD Norge er en landsomfattende interesseorganisasjon for mennesker med ADHD og deres familier. Vi arbeider for å spre kunnskap om og forståelse for ADHD for medlemmer, hjelpeapparat, undervisningssektor og i befolkningen generelt. Vårt verdigrunnlag er inkludering, mestring, åpenhet og likeverd. Vi jobber for full likestilling og samfunnsmessig deltakelse for alle mennesker med ADHD. ADHD er en nevrologisk utviklingsforstyrrelse med uttalt konsentrasjonssvikt, hyperaktivitet og impulsivitet som skaper funksjonsvansker i hverdagen. Genetiske faktorer er av stor betydning for utvikling av ADHD og forekommer hos 3-5 prosent av barn i skolealder. ADHD vil vedvare inn i voksenlivet hos ca. 2/3 av de som har ADHD som barn.
Høring – «Forenkle og forbedre. Rapport fra ekspertutvalg for tematisk organisering av psykisk helsevern»
ADHD Norge takker for muligheten til å gi skriftlig innspill til høringssvar vedrørende «Forenkle og forbedre. Rapport fra ekspertutvalg for tematisk organisering av psykisk helsevern».
Helse- og omsorgsdepartementet inviterer høringsinstansene til å særlig vurdere ekspertutvalgets anbefalinger innen områdene 2 og 3. Det bes også om innspill om hva som bør prioriteres og forutsetninger for dette.
ADHD Norge vil prioritere innspill innenfor de tre første områdene
- Styrke kommunale tilbud og samhandling
- Forenkle og forbedre inntak og utredning
- Prinsipper for tematisk organisering av behandlingstilbudet
- Sammenhengende systemer for kunnskap og kvalitet
ADHD Norge støtter forslaget om en sterkere tematisk organisering av psykisk helsevern. Videre støtter vi forslaget om at hyperkinetisk forstyrrelse (ADHD), er en av fire identifiserte pasientgrupper som kan ha nytte av mer spesialisert tilbud i psykisk helsevern. ADHD Norge støtter ekspertutvalgets anbefaling om at hvert helseforetak har egne henvisnings- og avklaringsteam. Det er likevel viktig å poengtere at for regioner med store geografiske avstander, bør det være mulig å tilpasse møter digitalt. ADHD Norge støtter også opp under prinsipper om at inntak i mindre grad skal være basert på skriftlig henvisning alene og mer på samtaler med pasient og pårørende, gjerne sammen med henviser. Hvorvidt det er realistisk at henviser har tid og ressurser til dette, er vi usikre på, men dette regner vi med at primærhelsetjenesten i større grad kan svare ut. ADHD Norge støtter at inntaksarbeidet i større grad bør vektlegge pasientens behov og avklaring av behandlingsmål.
ADHD Norge erfarer at dagens praksis ved utredning spriker for mye, til tross for nasjonalfaglig retningslinje. Noe av dette kan trolig tilskrives at en del henvisninger ikke er presise nok, og ikke i tilstrekkelig grad beskriver grad av alvorlighet. Mange mennesker med ADHD sliter med å sette ord på vanskene sine, og klarer ikke alltid å formidle videre hva de trenger av behandling, støtte og tilrettelegging. Vi tenker derfor det er viktig at inntaksteamene har rutiner for hvordan man best kan kartlegge både funksjonsnivå, utfordringer og behov, og at rutiner for kartlegging tilgjengeliggjøres gjennom skriftlige og normerende rundskriv som følger retningslinjen. ADHD Norge bistår gjerne inn i et slikt arbeid. I et slikt rundskriv bør det også fremkomme ytterligere presiseringer på hvem som skal få behandling og hvor. Hva legger man i begrepet alvorlig funksjonsnedsettelse egentlig? Hva regnes som milde tilstander? Det er ADHD Norge sitt inntrykk at det p.t er store variasjoner i hvordan fortolkningen her er. Mange pasienter blir avvist med en gang de tar opp temaet med fastlegen. Enkelte får avslag på henvisning med begrunnelse av at de likevel er uføretrygdet, så da trenger de ikke en diagnose og videre behandling. Andre igjen får avslag med begrunnelse at de har klart å få seg en høyere utdanning, og derfor vurderes ikke symptomene som alvorlige nok. Mange av disse har kanskje brukt årevis på fullføre utdanningen, og kan ha store utfordringer i hverdagen til tross for at de har klart å gjennomføre studier.
ADHD Norge støtter at avklaringsteamene skal kunne gjøre avgrensede intervensjoner i henhold til justering av legemiddelbehandling, herunder også ADHD. ADHD Norge mener at dagens ordning her ikke er optimal, og den fører også til ytterligere venteliste. Det er ikke uvanlig at man som voksen har medisinfrie perioder og av og til medisinfrie år. Kanskje man omskolerer seg, bytter jobb eller blir utsatt for hendelser i livet som bidrar til at symptomer på ADHD øker. Mange av disse ønsker da re-oppstart medisiner, og mange fortviler over lange køer for å få på plass ønsket behandling. Utfordringen ser vi også når det gjelder overgang barn/ung voksen. Det er ikke uvanlig at barn har lengre medisinfrie perioder, ved overgang for eksempel til videregående skole er det mange som søker om re-oppstart medisin. Om man raskere kunne komme til et avklaringsteam, uten først å måtte innom fastlegen, ville man effektivisere tjenesteløpet noe.
ADHD Norge mener at avklaringsteamene også bør ha en funksjon i henhold til av-diagnostisering. En del som får diagnosen som barn, og der det er begrunnet sannsynlighet for at tilstanden ikke lenger foreligger, bør kunne få avklart dette raskere, enn dagens praksis tilsier. Det dreier seg ikke om en forespørsel om helsehjelp, men en sakkyndig vurdering av at diagnosekriterier og funksjonssvikt ikke lenger foreligger, dvs. at det ikke lenger er en helsesvikt, på linje med en helseattest, og at vedkommende har behov for å få en spesialisterklæring på dette. Behovet kan være en helseattest i forbindelse med opptak på politihøyskole, eller i Forsvaret, eller arbeid offshore etc. Da har spesialisthelsetjenesten en oppgave i å utarbeide en spesialisterklæring på linje med andre typer sakkyndig arbeid som spesialisthelsetjenesten utfører.
ADHD Norge støtter at det bør opprettes kommunale tilbud som for eksempel gruppebehandling og tilgang til selvhjelpsverktøy. Vi savner likevel en ytterligere presisering på hvilken hjelp som tilbys hvor. Vi tror at det vil være uklokt å skyve alt ansvaret over til kommunen, før man har en tydeligere rigg for kunnskapsoverføring. Evidens og kunnskapsbaserte manualbaserte psykoedukative program som Pegasus, som ble lansert i Norge i 2017 og som først nå er implementert i flere helseforetak, bør fortsatt ligge i spesialisthelsetjenesten. De har kunnskapen, har brukt flere år på å trene opp gruppeledere og tilbudet begynner først nå å bli allment kjent. ADHD Norge tenker at lavterskel gruppe tilbud som informasjon, mestringsgrupper, styrking av tilbudet raskere psykisk helsehjelp til også å gjelde mennesker med lette til moderate ADHD symptomer, er veien å gå. Mange mennesker med ADHD vil også ha nytte av praktisk veiledning og hjelp i hverdagen. Vi tror at dette kan foregå på kommunalt plan. Kunnskapen om ADHD bør også i større grad implementeres i arbeidsmarkedsbedrifter, IPS tiltak og NAV.
