ADHD og avhengighet

Hvem får avhengighetsproblemer

Kari Lossius er psykologspesialist og svarer følgende på spørsmål om hvem som får avhengighetsproblemer:

«Det er et vanskelig spørsmål som det ikke er et entydig svar på. Avhengighet er veldig masse, og det er sammensatt. Det vi vet som kan virke inn på det å utvikle en avhengighet har noe med biologi å gjøre, sårbarheten din å gjøre, det har noe oppvekstsvilkårene dine å gjøre, det har noe med psykologien din å gjøre, og det har noe med det sosiale miljøet du er i. Det er sammensatt, og det er veldig sosialt urettferdig. De som har et dårlig utgangspunkt og en dårlig start, er ofte de som får problemer. Ingen av oss er vaksinert mot å ikke få en avhengighet, men vi vet samtidig at det ikke er hvem som helst som får det. Avhengighet kan også være noe positivt: Vi er avhengig av andre mennesker for å overleve, så vi er biologisk laget for avhengighet. Problemet er når denne avhengigheten kommer på villspor, og vi ikke blir avhengig av venner og kjærester lenger, men av rusmidler, mat, spill og så videre.

Spillavhengighet

Rolf Brumoen er klinisk sosionom ved Blå Kors sin poliklinikk. Vi spør han om spillavhengighet er et nytt fenomen?

«Nei, det har vi holdt på med i all tid. Men så har det blitt mer den siste tiden på grunn av tilgjengeligheten som har økt voldsomt. På 2000-tallet var Norge det landet i verden som hadde flest spillautomater per innbygger. Dette er maskiner som er laget for å få folk avhengige. Hjernen vår er laget slik at den vil ha raske stimuli. Når vi mennesker gjør noe som er godt, utskiller hjernen vår dopamin i store mengder. Dette er noe vi mennesker trenger. På spill er dette en ekstrem belønning. Hvem som helst kan få dette, vi er alle disponert, men det handler ofte om uflaks. Men mennesker som går gjennom en periode der de er sårbare eller har underliggende problemer, som angst, depresjon – eller ADHD, så har de en sårbarhet der de er mer på jakt etter å finne noe som gjør at de føler seg bedre. Mennesker med ADHD tar dårligere opp dopamin i hjernen, så mange er litt understimulert. Dermed kjenner de på et ubehag ved ikke å være helt tilfreds, og kanskje er de derfor på jakt etter ting som har sterkere stimuli».

ADHD og mat

Hanne Skarsvaag har skrevet en masteroppgave om ADHD og overvekt. På spørsmålet om mennesker med ADHD er mer sårbare for overvekt og matavhengighet, svarer hun:

«Ja, forskning viser at personer med ADHD har en større risiko for en forhøyet BMI, altså mer sårbare for overvekt. Det er vanskeligere å forklare hvorfor det er slik. Har du psykiske tilleggsvansker, er det en økt risiko for forhøyet BMI. Men ved fysiske tilleggsvansker har du 50 % større risiko for overvekt – det er ganske betraktelig! Hvis du har fysiske tilleggsvansker, er du i en risikogruppe. Her burde man tenke at dette er en gruppe det bør settes inn forebyggende tiltak for. Veien inn til et forstyrret spisemønster er individuelt. Har du sett en med ADHD, så har du sett en. Men det man kan si generelt, så er lav mestringsfølelse, dårlig selvbilde og tilleggsvansker store faktorer.

‍