ADHD og flerspråklighet
En mulighet eller en utfordring?
Norge er et flerspråklig land. De samiske språkene og norsk regnes som likeverdige språk i Norge. I tillegg har vi nasjonale minoritetsspråk som inkluderer jiddisk, hebraisk, kvensk, romani og romanes. Tegnspråk er også vedtatt som fullverdig språk i Norge1. I tillegg til dette har vi også andre minoritetsspråk blant borgere med innvandringsbakgrunn, enten at de selv, foreldrene eller besteforeldrene har innvandret. Denne gruppen utgjør omtrent en femtedel av Norges befolkning2 og i Oslo er så mange som 1 av 3 flerkulturelle i en eller annen grad3. Det betyr igjen at en stor del av mennesker med ADHD lærer og bruker flere språk i hverdagen. Selv om flerspråklighet er et såpass vanlig fenomen, vet vi imidlertid veldig lite hvordan ADHD påvirker flerspråklighet, samt prosessen med å lære og bruke forskjellige språk.
På Universitetet i Oslo foregår det nå et forskningsprosjekt om ADHD og flerspråklighet. Prosjektet er finansiert av Norsk Forskningsråd og skal pågå ut 2025. Det overordnede målet med prosjektet er å bedre forstå hvordan oppmerksomhetsvansker påvirker kommunikasjonsferdigheter på forskjellige språk. Vi ønsker også å få et større innblikk i hvordan helsevesenet er rustet til å møte flerspråklige og flerkulturelle pasienter og deres familier.
Barna til prosjektleder Franziska Köder føyer seg inn i rekken av barn i Norge som vokser opp med flere språk. Hun snakker Tysk til barna, mens mannen snakker Nederlands til dem. Samtidig lærer de Norsk i barnehagen, og vil lære minst ett fremmedspråk til i løpet av skolegangen når de blir eldre. På den andre siden blir barn som har to norsktalende foreldre også eksponert for andre språk på skolen og på fritiden. Mange voksne bruker engelsk eller andre språk i dagliglivet for å kommunisere med internasjonale venner, kolleger eller kunder.
Dersom man har en ADHD-diagnose, kan det å lære og bruke flere språk være problematisk? Köder og kolleger fant ut at det å lære og snakke andre språk ikke her noen negative effekter på kognitiv ytelse, og heller ikke økte oppmerksomhetsvansker, hyperaktivitet eller impulsivitet4. Faktisk har det å snakke flere språk mange sosiale fordeler, som å være i stand til å kommunisere med familiemedlemmer på sitt eget morsmål. På bakgrunn av det vi vet gjennom forskningen på dette tidspunktet, skal man som flerspråklig familie som har barn med ADHD ikke være redd for å snakke med barnet sitt på morsmålet. Dette til tross for at helsepersonell noen ganger kan anbefale at man bør konsentrere seg om å snakke mest norsk.
Har du ADHD og er over 18 år? Da kan du bidra til forskningen ved å fylle ut dette spørreskjemaet om dine erfaringer med å lære og snakke et annet språk enn ditt morsmål.
Franziska Köder (foto høyre), prosjektleder, Senter for flerspråklighet, Universitetet i Oslo
Har du ADHD og snakker du flere språk i dagliglivet?
I dag snakker nesten alle i Norge engelsk i tillegg til sitt morsmål, og noen lærer for eksempel også tysk, fransk eller spansk på skolen. Spesielt barn og ungdom blir mer enn noen gang eksponert for engelsk og andre språk gjennom en svært høy grad av eksponering for internasjonale sosiale medier.
Mennesker med ADHD har ofte forskjellige vansker relatert til språk. Lesere med ADHD kan kanskje kjenne seg igjen i å falle ut av samtaler, ikke klare å holde seg til temaet, avbryter andre, snakker for mye/for høyt/for fort, vansker med å lese eller fullføre bøker, sier ting uten å tenke seg om, vansker med å forstå ironi eller «lese mellom linjene». Vi vet imidlertid ikke så mye om hvordan dette arter seg på forskjellige språk. Er det for eksempel lettere å konsentrere seg om å lese en roman på engelsk enn på norsk? Er det lettere å vente på tur i samtalen dersom et møte på jobben er på engelsk enn på norsk? Og hvordan avhenger dette av hvor flytende man kan snakke de forskjellige språkene?
Veien til riktig diagnose som flerspråklig
Flerspråklighet er som vi har sett en stor realitet i Norge, men dette blir ikke alltid tatt hensyn til av helsevesenet. Det er vanskelig for mange innvandrere å finne frem i vårt innviklede helse- og sosialapparat. Studier viser at flyktninger og innvandrere henvises til psykiatrisk spesialisthelsetjeneste i mindre grad enn det man kan forvente ut fra antallet i befolkningen5.
Når de først kommer seg inn i helsevesenet, vil språket fortsette å være en barriere både under utredning og behandling av ADHD. Størsteparten av utredningsprosessen går ut på intervjuer og tester, vanligvis utført av en norskspråklig helsearbeider med et norsk verktøy normert etter en norsk populasjon basert på norsk kultur og verdier. Hjørnesteinene i utredningen er intervjuet med foreldrene og samarbeid med foreldre er en viktig del av behandlingen for barn med ADHD. Dette blir vanskelig når barnets foreldre ikke snakker så bra norsk. I slike tilfeller kan helsepersonalet velge å bruke et språk som begge parter kjenner til, for eksempel engelsk. Men siden engelsk oftest ikke er morsmålet til verken helsepersonen eller pasienten eller dens pårørende, er det uklart hvordan dette påvirker informasjonsflyten og utredningsprosessen. Et annet alternativ er å bruke en profesjonell tolk.
I Norge har du rett på tolk i helsetjenestene på det språket du selv foretrekker6. Du kan ha rett på tolk selv om du snakker norsk til vanlig, og dette skal være gratis for pasienter i helsevesenet. Det er få brukerundersøkelser i Norge om bruk av tolk, og pasienter etterspør tolk oftere enn de får tilbud om det 5. Det viser seg at familiemedlemmer eller venner ofte stepper inn som tolk. Det hender også at barn tolker for sine foreldre7,8, selv om dette til og med kan være et brudd på FN’s barnekonvensjon9.
Fra andre land vet vi at barn med minoritetsbakgrunn har en lavere sjanse for å få en ADHD-diagnose enn barn med majoritetsbakgrunn11. Dette er svært problematisk, da det skaper en stor ulikhet i helseapparatet. Barn som ikke får riktig diagnose og riktig hjelp tidlig har dermed større sjanse for å komme skjevt ut allerede fra svært ung alder, og får ikke den støtten og medisinske behandlingen de kanskje trenger.
Ett av målene med prosjektet er å bedre forstå hvordan flerspråklige med ADHD og deres families opplever det norske helsesystemet. På den andre siden ønsker vi også å undersøke saken fra helsepersonells perspektiv. Dette håper vi kan føre til en større bevissthet rundt pasienter med flerkulturell bakgrunn, samt utrednings- og behandlingsmetoder som bedre passer flerspråklige og de som ikke har norsk som morsmål.
Meld deg på våre studier!
Vi ønsker å komme i kontakt med voksne med ADHD (som er eksponert for flere språk i hverdagen) og flerspråklige/flerkulturelle familier med barn med ADHD som vil delta i forskjellige delstudier i prosjektet. Meld deg på her
Har du spørsmål? Kontakt: Cecilie Rummelhoff, cecilie.rummelhoff@iln.uio.no
Referanser:
1. Vikør,L. S., Jahr, E. H., Berg-Nordlie, M. (2020). Språk i Norge.
2. Statistisk Sentralbyrå (2022). Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.
3. Oslo Kommune (2022). Befolkningens landsbakgrunn.
5. Grøholt,B., Sommerschild, H. & Garløv, I. Lærebok i barnepsykiatri. 4. utgave, 2.opplag. 2011.
6. Helsedirektoratet(2022). Tolk i helsetjenesten.
7. Kale,E. (2006). “Vi tar det vi har». Om bruk av tolk i helsevesenet i Oslo. En spørreskjemaundersøkelse. Publikasjon fra FHI, 2006:2.
8. Legeforeningen dn (2008): Statusrapport: Likeverdige helsetjenester. Oslo: Den Norske Legeforeningen.
9. Helsedirektoratet (2011). Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse-og omsorgstjenestene (Publikasjonsnummer IS-1924). Hentet fra: Rapportmal (helsedirektoratet.no).
