Barn med ADHD og bruk av digitale medier

Lisa Thorell har forsket på ADHD i 25 år, og leder en forskergruppe ved Karolinska Institutet i Stockholm som fokuserer på ADHD i et livsperspektiv. De siste årene har hun kommet i kontakt med mange familier som har barn med ADHD. Foreldrene opplever ofte at barnet bruker digitale medier, både sosiale medier og dataspill, så mye at det blir et problem med tanke på skolen og venner. Dette begynte de derfor å undersøke nærmere.

- Barn med nevroutviklingsforstyrrelser ser ut til å være ekstra sårbare for å utvikle et problem med dataspill eller sosiale medier. Det har sannsynligvis flere årsaker, sier Lisa Thorell.

Årsakene hun nevner er disse:
●     Det er flere ting med dataspill og sosiale medier som barn med ADHD liker bedre enn andre, for eksempel at det er høyt tempo og gir raske belønninger.

●     Barn med ADHD har oftere enn andre barn problemer med venner og med skolen. Dette kan gi en tendens til å ønske å flykte unna virkeligheten og i stedet spille spill eller bruke sosiale medier.

●     Om man ikke har så mange venner, eller ikke klarer å delta i ulike fritidsaktiviteter, har man også mer tid. Da er det lett å bruke den ekstra tiden på digitale medier, noe som gjør at man lettere blir avhengig.

Mange med Internet Gaming Disorder
Karolinska Institutet har mange ulike prosjekter innenfor forskning på ADHD. Det ene handler om ADHD i førskolealder, altså 4–6 år.

- I starten var ikke fokuset vårt på digitale medier, men da vi gjorde en oppfølging av barna da de var 10–12 år, valgte vi å undersøke nettopp dette. Da vi analyserte dataene, fant vi ut at barn som hadde fått en ADHD-diagnose allerede i førskolealder, hadde en mye større risiko for å utvikle et problem med dataspill og sosiale medier da de var 10–12 år, sier Lisa.

Helt spesifikt fant de ut at 19 prosent av barna med ADHD oppfylte kriteriene for det som kalles Internet Gaming Disorder. For barn uten diagnose var tallet 1 prosent.

- For sosiale medier var det omtrent 8 prosent av barna som hadde et alvorlig problem, til tross for at alderen tilsa at de egentlig ikke skulle være på sosiale medier i det hele tatt, fordi de fleste sosiale medier har en anbefalt aldersgrense på 13 år. I kontrollgruppen uten diagnose var det ingen av barna som hadde alvorlige problemer med sosiale medier.

‍Større risiko ved bruk av internett
De største negative konsekvensene med bruk av sosiale medier og spill for barn med ADHD er at de trolig får enda dårligere vennerelasjoner, og at det kan gå enda dårligere på skolen.
- Det finnes også studier som viser at risikoene barn med ADHD kan bli utsatt for når de bruker internett, er større enn for andre barn. For eksempel at de kan bli mobbet eller seksuelt misbrukt. Grunnen til det er trolig at de er impulsive og ikke tenker seg om like mye som andre barn når de bruker internett, sier hun.
Det er også forskning som viser at bruken av digitale medier til og med kan øke ADHD-symptomene. Hvis man spiller mye spill som holder høyt tempo og har mange belønninger, kan det bli vanskeligere å klare ting som ikke inneholder disse faktorene – for eksempel å konsentrere seg på skolen eller gjøre leksene sine.
- Det er viktig å understreke at jeg ikke mener digitale medier kan være grunnen til at man får ADHD, men om man allerede har høye nivåer når det kommer til konsentrasjonsvansker og impulsivitet, så kan disse problemene forverres om man bruker digitale medier veldig ofte, sier hun.

Hun mener bruken bør begrenses, og at Norge har gjort noe bra ved å komme med samme råd som WHO: At barn under to år skal unngå skjermbruk.

- Kan spill og sosiale medier gjøre noe positivt for barn med nevroutviklingsforstyrrelser?

- Ja. Det er ganske mange foreldre med barn som har ADHD, som forteller at barna har fått sosiale kontakter gjennom spill eller sosiale medier. Samtidig sier de også at grunnen til at det er viktig, er at barna deres ikke har andre venner, forteller Lisa.

Ti ganger vanligere med ADHD
Man vet ikke enda akkurat hvor utbredt problemet med digitale medier er, ettersom det fortsatt ikke finnes konsensus i forskningen på hvordan man skal definere «problematisk bruk». I deres studier har de definert dette som at man både bruker dataspill og/eller sosiale medier mye, og at dette har fått alvorlige konsekvenser for barnets hverdagsliv.
- Når man har definert problemet på den måten vi har gjort det, er det cirka ti ganger vanligere at barn med ADHD utvikler en avhengighet av digitale medier sammenlignet med barn uten diagnose, sier forskeren.
Det finnes også flere studier med barn uten diagnose som viser en kobling mellom digitale medier og økt psykisk uhelse, søvnproblemer og overvekt. Sosiale medier kan også føre til et usunt bilde av egen kropp. Det er altså ikke kun barn med ADHD som risikerer negative konsekvenser, men risikoen øker med denne diagnosen.
- Det er viktig at foreldre er nøye med å hjelpe barna sine med sosiale relasjoner allerede fra førskolealder. Når barn har gode relasjoner med jevngamle, minsker risikoen for å få et problem med dataspill og sosiale medier uansett om barnet har en ADHD-diagnose eller ikke, sier Lisa.

Tekst: Kine Myrvold Olsen

‍