Barrierer i høyere utdanning
Studenter med nedsatt funksjonsevne møter en rekke ulike barrierer i høyere utdanning. Selv om studenter med nedsatt funksjonsevne jobber hardere og deltar mindre i sosiale aktiviteter enn andre studenter, er de jevnt over nesten like fornøyd med studiesituasjonen som andre studenter.
Studenter med nedsatt funksjonsevne møter en rekke ulike barrierer i høyere utdanning. De fleste mener at barrierene fører til at de må jobbe hardere enn andre studenter, og at studieprogresjonen reduseres. Mange mener at bedre tilrettelegging kunne redusert problemene. Hvilke barrierer studenter møter, varierer med type funksjonsnedsettelse. Det er allikevel en stor andel som mener at video- eller lydopptak av forelesninger og utdeling av forelesningsnotater ville vært nyttig for dem, uavhengig av type funksjonsnedsettelse. Selv om studenter med nedsatt funksjonsevne jobber hardere og deltar mindre i sosiale aktiviteter enn andre studenter, er de jevnt over nesten like fornøyde med studiesituasjonen som andre studenter. Det er en del dokumentasjon som tyder på at personer med nedsatt funksjonsevne i gjennomsnitt har lavere utdanningsnivå enn andre. Det er lite kunnskap om hvorfor det er slik. Denne utredningen er en kartlegging av hvilke særlige barrierer som finnes for studenter med nedsatt funksjonsevne, inkludert lese- og skrivevansker.
Bufdir gav i 2018 ut en utredning og kartlegging av hvilke særlige barrierer som finnes for studenter med nedsatt funksjonsevne, inkludert lese- og skrivevansker. Videre ble det kartlagt hva slags tilrettelegging studentene fikk, hvilket tilretteleggingsbehov de hadde, informasjon fra studiestedet om tilrettelegging samt virkningene av funksjonsnedsettelsen for studieprogresjon, arbeidsbelastning og deltagelse i sosiale aktiviteter.
Side 22-23 omhandler ADHD. Her er et utdrag av teksten:
Universell skriver at unge voksne med ADHD ofte har utfordringer med planlegging og gjennomføring av ulike oppgaver fordi de sliter med manglende selvdisiplin eller andre kognitive funksjoner som gjør at de utsetter aktiviteter (Weylandt & DuPaul, 2006). Utfordringene kan være spesielt vanskelig i høyere utdanning fordi studenter i stor grad kan være overlatt til å organisere studiehverdagen selv. En studie viser at de færreste med ADHD-diagnosen fullfører innenfor normert studietid (Wolf, Simkowitz & Carlson, 2009).
Universell har intervjuet ni studenter med Asperger syndrom og ADHD i høyere utdanning. Flere hadde psykiske tilleggsvansker. Studentene rapporterte utfordringer med studieteknikk og mestring, utfordringer i det sosiale studentmiljøet og knyttet til åpenhet om diagnose. I undersøkelsen trekker personene frem mentorordningen og ressursgrupper som tiltak med stor betydning. De opplevde at tilbud om gruppesamtaler og oppfølging og bistand var nyttig. Tilrettelagt leseplass og samtale med veileder ble også trukket frem som gode tilbud. Digital tilrettelegging gjennom smartmobiler kan være et nyttig verktøy for å strukturere hverdagen og ha oversikt over planer.
Den fysiske utformingen kan ha betydning for personer med konsentrasjonsvansker. Auditive og visuelle forstyrrelser, altså bevegelser og lyder, kan forstyrre konsentrasjonen. Det oppleves derfor for mange viktig å få leseplasser som gir minst mulig forstyrrelser. En student som er intervjuet i Brandt (2010) beskriver situasjonen slik: «Jeg har fått lesesalsplass for å tilrettelegge i studiene mine. Jeg har fått nøyaktig den lesesalsplassen jeg ville ha. Det har jeg søkt veldig spesifikt om fordi den ligger helt ideelt til for meg, jeg har også forlenget tid på eksamen, pc og enerom (Student ADHD)». Tilpassede leseplasser er et begrenset gode som ønskes av både dyslektikere, personer med psykiske vansker, Asperger eller konsentrasjonsvansker.
Brukerorganisasjoner melder også om at planlegging og gjennomføring av studentaktiviteter kan være en utfordring for personer med konsentrasjonsvansker. Spesielt dette med å opprettholde studieprogresjon. Mange studenter med ADHD utsetter oppgaver eller overfokuserer på enkeltdeler og klarer dermed ikke å komme gjennom hele pensum. Kurs i studieteknikk og gruppesamtaler kan bidra til at studenter med konsentrasjonsvansker lærer seg å organisere studiene på en bedre måte, og ikke minst, kan snakke om og identifisere hvilke utfordringer de har.
