Dialogmøte på Stortinget om spesialundervisning

Denne uka ble ADHD Norge invitert til et møte med Mathilde Tybring-Gjedde fra Høyre i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Tybring-Gjedde ønsket å høre mer om ADHD Norge sine erfaringer knyttet til spesialundervisning for elever med ADHD og andre tilhørende tilleggsutfordringer.

Da Nordahl-rapporten ble lagt frem, førte det til stor mediedebatt. Noen av funnene i rapporten viste blant annet at spesialundervisningen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, fungerer ekskluderende og lite funksjonelt. Rapporten poengterer at dagens spesialpedagogiske system er ekskluderende fordi organiseringen og innholdet fører til en manglende tilhørighet i fellesskapet av andre barn og unge. En stor andel av barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, møter i hverdagen ansatte i skole og barnehage uten pedagogisk kompetanse. Ca. 50 % av de som mottar spesialundervisning i grunnskolen har en assistent, og mange barn i barnehagen møter voksne med lite formell spesialpedagogisk kompetanse. Samtidig vet vi at kompetanse hos lærere er helt avgjørende for barn og unges læring og utvikling.

Rapporten peker også på at det ventes for lenge før hjelpetiltak iverksettes. Politiske føringer om tidlig innsats fungerer derfor dårlig i praksis

Veien videre

Mathilde Tybring-Gjedde sitter i Utdannings- og Forskningskomiteen, og ønsker en tettere dialog med organisasjoner som innehar erfaringskunnskap fra feltet. Hun påpeker at komiteen ønsker å lære mer om hva som ikke fungerer, få innspill til hva som fungerer, samtidig som de ønsker et større fokus på gode organiseringsløsninger som eksisterer ved det enkelte lærested i dag. Disse må også være realistiske i henhold til eksisterende budsjettrammer.

Nina Holmen trakk frem flere forslag til videre satsningsområder. Hun poengterte at manglende kunnskap om ADHD får store konsekvenser for barn med ADHD i skole og barnehage. Kompetansehevingen må inn på Høgskoler og Universitet, i tillegg til hos den enkelte skole og barnehage. I dagens høgskole- og universitetssystem kan skolene selv velge hva de vil fokusere på. Det undervises ofte om atferdsvansker, men ADHD blir ikke nevnt. Elever med diagnose ADHD og Tourettes Syndrom er høyfrekvente grupper i skolen, og ADHD er den mest henviste gruppen til BUP. Nina Holmen pekte også på at det stilles for lave forventninger til elever med særskilte behov. Elever med denne type utfordringer kan vise frustrasjon og tilkortkommenhet i skolen med uhensiktsmessig atferd. Skolen må derfor ha kompetanse om diagnoser og hva som kan ligge bak uttalt atferd. Mange elever opplever liten mestring og ekskludering fra klassemiljøet, som igjen kan føre til skolefravær. Mange faller utenfor, blir «skolevegrere» eller dropper ut av videregående opplæring. Skolene trenger en felles forståelse for diagnosene.

Det stilles stadig nye krav til det å være elev i skolen i dag og «selvregulering» blir trukket frem som en viktig og grunnleggende ferdighet. Barn med ADHD skårer lavere enn andre på akademiske mål og klarer seg dårligere enn andre på skolen. Når elevene selv skal styre og regulere egen læring, har ikke elever med ADHD samme forutsetningene for å lykkes. Tilpasset opplæring med denne innsikten i mente, blir avgjørende for at elevene med ADHD gjennomfører opplæring på en god måte. Lærerne har allerede kompetanse til å bedre skolehverdagen for elever med ADHD. Når lærerne jobber mer systematisk og strukturert med de metodene de rår over, ligger løsningene ofte nærmere enn en tror. Samtidig vil tilpasningene være nyttige for de fleste elever, uansett diagnose. 

Tverrfaglighet og mer fleksible løsninger

Nina Holmen trakk også frem økt satsning på tverrfaglige og mer fleksible løsninger i fremtiden. Spesialpedagoger og andre fagansatte (eks miljøarbeider, sosialfaglig rådgiver, vernepleier) må inn i klasserommet og hjelpe lærerne med å tilpasse undervisningen for alle elever. Det må være rom for å gå ut av klasserommet, individuelt eller i mindre grupper når det er behov for det. Det må stilles krav til evaluering og kvalitetssikring av arbeidet underveis. Tettere tverrfaglig samarbeid mellom skole, hjem, BUP og PPT ble også trukket frem som konkrete tiltak. Skolens møter må bli mer konstruktive med mål om at det vil føre til bedring for den enkelte eleven. Foreldrene må bli hørt og de byråkratiske hjelpeordningene må bli mer fleksible. ADHD Norge mottar flere tilbakemeldinger fra foreldre til barn med ADHD som forteller om så høyt konfliktnivå med skole, at de velger å flytte til en annen kommune. En god relasjon til foreldre og elev må ligge i bunn for det pedagogiske, tverrfaglige samarbeidet. Fokus på kartlegging av triggere og finne ut hva som er god struktur og forutsigbarhet for den enkelte elev vil være avgjørende.

ADHD Norge opplevde møtet med Mathilde Tybring-Gjedde i Utdannings- og forskningskomiteen som et konstruktivt møte og vil fortsette den gode dialogen. Det er motiverende å møte politikere som tar seg tid til å lytte til våre erfaringer og som er genuint interessert og engasjert i saken, avslutter Nina Holmen.