Espen Anker med doktorgrad i voksne med ADHD

– Jeg har jobbet med utredning og behandling av voksne med ADHD i 20 år. Ett av funnene i løpet av disse årene, er at mange voksne med ADHD har tilleggsvansker. Jeg ønsket å se nærmere på omfanget av dette, sier Espen Anker.

Espen har i mange år drevet privatpraksis i Klinikk Toppetasjen i Oslo. I studien har han ca. 1.000 pasienter med, med en snittalder på 36 år. Han har ikke hatt eksklusjonskriterier, men har invitert alle pasientene sine til å bidra i studien.

– I begynnelsen var ikke ønsket mitt å ta doktorgrad, men faktisk å studere pasientene mine på en statistisk måte. Jeg ville vite hva som feilte de pasientene jeg utredet og behandlet, på et mer overordnet statistisk nivå, sier Espen.

– Det er en tverrsnittstudie. Jeg har ikke laget en forløpsstudie, men i stedet sett på hva man statistisk finner hos en pasient som blir utredet for ADHD i en privatpraksis. Jeg har ikke hatt kontrollgruppe, men har sett mine resultater opp mot hva man finner i den generelle befolkningen. Jeg har også sammenlignet med hva andre har funnet, for eksempel DPS i Tønsberg, legger han til.

Funnene

Kartleggingen av symptomene har skjedd i en vanlig ADHD-utredning, samtidig som det ble gjort en vurdering av tilleggsvansker ved hjelp av egne skårings-verktøyer.

– Voksne som utredes for ADHD, har ofte tilleggsvansker, altså komorbide lidelser, de er mindre i arbeid, og de kan ha problemer med rus og kriminalitet, sier Espen.

Resultatet av studien er publisert i fem vitenskapelige artikler som presenteres i doktorgradsavhandlingen. Hovedfunnene er:

• Hele 50 prosent av deltakerne hadde minst én komorbid psykiatrisk lidelse, og 25 prosent hadde to eller flere komorbide psykiatriske lidelser. De mest vanlige var alvorlig depresjon, sosial angst og ruslidelser.

• Nesten 60 prosent av deltakerne våre rapporterte arbeid som sin viktigste inntektskilde. Graden av arbeidsdeltakelse var knyttet til positive sosiale faktorer som å leve sammen med noen, og ha barn, og uten tidligere alvorlig depresjon.
• 22 prosent av kvinnene og 32 prosent av mennene i utvalget rapporterte en livshistorie med narkotikamisbruk (hovedsakelig amfetamin og cannabis), og dette var assosiert med både hyperaktivitet-impulsivitet og økt alvorlighetsgrad av emosjonell dysregulering.

• 12 prosent av kvinnene og 25 prosent av mennene i utvalget rapporterte å ha blitt dømt for kriminalitet, og dette var assosiert med økt hyperaktivitet-impulsivitet og økt alvorlighetsgrad av emosjonell dysregulering.

ADHD-forskning er ofte basert på pasientdata fra offentlige klinikker. I denne studien er det vist at selv i en privat psykiatrisk klinikk er det også høy forekomst av psykiatrisk komorbiditet, rusmisbruk, kriminalitet og lavere arbeidsdeltakelse, sammenlignet med befolkningen generelt. Dette understreker de personlige kostnadene ved å ha en uoppdaget og ubehandlet ADHD, og tydeliggjør utfordringene hos denne pasientgruppen.

Emosjonell dysregulering, som impulsivt sinne, er et viktig trekk hos mange pasienter med ADHD, og kunnskap om emosjonell dysregulering kan bidra til økt forståelse av ADHD-komorbiditet, spesielt av rusmisbruk og kriminalitet», skriver Espen i avhandlingen.

Overraskende mange med tilleggsvansker

Det Espen synes var det mest overraskende funnet i studien, var at han fant så mange tilleggsvansker hos pasienter, selv i en privatpraksis.  

– Generelt vil man vel tenke at folk som benytter privat psykiatrisk praksis har bedre råd økonomisk eller bedre ressurser enn dem som benytter offentlig helsevesen. Min erfaring er at det ikke nødvendigvis er slik, sier Espen.

Han tror ikke at pasientene hos ham nødvendigvis har en mye bedre økonomi, men at det er en annen ting som er vesentlig annerledes.

– Folk som søker privat helsehjelp, er mer motivert, de har et større trykk på å bli bedre og vil gjerne ha rask hjelp. Denne motivasjonsfaktoren er det jeg opplever som annerledes, og positivt. Men vi finner altså mye rus og kriminalitet også blant våre pasienter, og hele 40 prosent var ikke i arbeid, sier Espen.