Foreldreveiledning

Sist oppdatert
01
.
02
.
2021

Forskning viser at det ofte er en kombinasjon av tiltak som foreldreveiledning, støttetiltak i skolen og behandling med legemidler som gir de beste resultatene.

For barn med ADHD vil ikke alltid vanlig barneoppdragelse strekke til. Dette skyldes at ADHD er en funksjonsvanske som kan medfører at oppdragelsen blir krevende. Det er godt dokumentert at det finnes en rekke tiltak som er til nytte for barn og unge med ADHD. Dette er tiltak som i seg selv kan gi gode resultater, men forskning viser at det ofte er en kombinasjon av tiltak som foreldreveiledning, støttetiltak i skolen og behandling med legemidler som gir de beste resultatene.

Ulike tiltak

I det følgende nevnes noen prinsipper, tips og tiltak til foreldre og foresatte. Tiltakene må selvfølgelig tilpasses det enkelte barns situasjon, forutsetninger og alder. Atferdsrettede treningsprogrammer kan reduserer symptomene, særlig hos førskolebarn.

Hovedprinsipper

  • Legg planer for situasjoner som erfaringsmessig kan bli vanskelige for å skape forutsigbarhet.
  • Utarbeid noen få og oversiktlige regler for daglige gjøremål.
  • Bruk umiddelbare, positive konsekvenser ved ønsket atferd. Bruk eventuelt tap av privilegier ved uønsket atferd. Forklar på forhånd. Bruk konsekvenser (positive eller negative) i etterkant.
  • Vektlegg belønning for ønsket atferd framfor straff av uønsket atferd. Bruk belønninger som barnet er opptatt av og interessert i. Barnet må oppleve sammenhengen mellom egen atferd og positiv konsekvens, ikke lov belønning langt framme i tid. Samarbeid gjerne med barnet om regler og belønningssystemer.
  • La barnet få utfolde seg gjennom aktiviteter det mestrer.
  • Vær tydelig, konkret og konsekvent.

Tips i forbindelse med oppmerksomhetsvansker:

  • Gi én beskjed om gangen og bruk få ord.
  • Ha blikk-kontakt med barnet når du gir beskjeder
  • Tilpass omfanget på plikter og gjøremål.

Tips i forbindelse med impulsivitet og hyperaktivitet:

  • Overse avvikende atferd som ikke volder problemer.
  • La barnet få gode muligheter for å være fysisk aktiv på fritiden.
  • Ha tydelige og klare regler som du vet barnet kjenner til og forstår.
  • Unngå situasjoner hvor barnet erfaringsmessig blir svært urolig.
  • Bruk belønningssystemer for å trene impulskontroll.
  • Ha et rolig og oversiktlig hjemmemiljø så langt det er mulig.

Sosialisering

Har barnet samspillsproblemer og derfor kommer opp i konflikter, blir avvist, eller trekker seg unna, er det viktig å legge til rette for mestring. Hva slags aktiviteter barnet holder på med og tilgang på voksne kan bety mye for sosial mestring. Prøv å tilrettelegge for mestring av sosiale arenaer for at barnet skal få en bedre sosial kompetanse og lære seg å "knekke sosiale koder".
- Hvordan tar jeg kontakt med andre?
- Hvordan kan jeg bedre regulerer følelsene mine?

Her vil viktige elementer være ros, bruk av faste belønningssystemer, gi barnet psykoedukasjon i form av opplæring, forklaring og veiledning.

FAMILIEPROGRAMMER

TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko)

TIBIR er et program for forebygging og behandling av atferdsproblemer hos barn. TIBIR er et tilbud til familier med barn i alderen 3 til 12 år, der barna har utviklet, eller står i fare for å utvikle, atferdsproblemer. Tilbudet gis gjennom kommunale tjenester, som helsestasjoner, pedagogisk-psykologiske tjenester, barneverntjenester og barnehager og skoler. I dag finnes TIBIR i 104 av landets 428 kommuner.

PMTO (Parent Management Training – Oregon)

PMTO er et lavterskeltilbud til foreldre som har barn med atferdsproblemer. PMTO tilbys i statlige og kommunale tjenester for barn og unge over hele Norge. Tilbudet gis familier med barn i alderen 3 til 12 år. Målet med behandlingen er at foreldrene og barnet skal gjenopprette en positiv relasjon. Opposisjonell atferd skal reduseres, og positiv utvikling skal fremmes.

COS (Circle of Security – foreldreveiledningskurs)

Mange foreldre synes det er utfordrende å gi barna sine trygghet og gode oppvekstvilkår. Foreldreveiledningskurset Circle of Security (COS), trygghetssirkelen, skal gi foreldre verktøy til å forstå bedre hvilke behov barn har, hvilke signaler de gir og hva vi kan gjøre for å møte disse behovene bedre. Målet er at barnet skal få hjelp til å kjenne seg trygg og på den måten stå sterkere rustet til å møte utfordringer man møter i livet. Kurset kan også bidra til et godt samspill mellom foreldre og barn.

DUÅ (De utrolige årene)

DUÅ er en programserie bestående av åtte utviklingsstøttende programmer rettet mot barn i alderen 0 – 12 år. Programmene fremmer positivt samspill barn imellom, og mellom barn og voksne. Mange av programmene er universalforebyggende, mens andre er målrettet forebyggende. De resterende er tilrettelagt for å veilede foresatte og derigjennom behandle barns vansker i sosial- og atferdsmessig samhandling.

MATCH

MATCH er en behandlingstilnærming som retter seg mot psykiske problemer som er hyppig forekommende blant barn og unge som er henvist til BUP. Målgruppen er barn og unge i alderen 6–14 år som har angst, depresjon, traumatisk stress eller atferdsproblemer og enhver kombinasjon av disse. MATCH, som er blitt evaluert med positive resultater i USA, har som mål å gjøre evidensbasert praksis mer anvendbar og tilpasset den kliniske hverdagen. MATCH tar utgangspunkt i at barn og unge ofte har sammensatte problemer (komorbiditet) når de henvises til BUP.

MST (Multisystemisk terapi)

MST er en familie- og nærmiljøbasert behandling for ungdom i alderen 12–18 år med alvorlige atferdsproblemer. Det kan dreie seg om blant annet ungdom som er voldelig eller aggressiv, som har problemer på skolen, som ruser seg eller som har venner som har uheldig innflytelse på dem. MST settes inn som forebyggende tiltak blant annet for å forhindre institusjonsplassering.

Bilde kreditering:
Alexander Dummer @ Unsplash

Andre leste disse artiklene også

No items found.
← Tilbake til oversikten