ADHD hos voksne

Det Europeiske Fagnettverket for ADHD hos voksne har i samarbeid med Seksjonen for nevroutviklingsforstyrrelser ved European Psychiatric Association (EPA), oppdatert Fagnettverkets konsensusdokument om voksne med ADHD.   

Dokumentet ble lansert i 2019 og er basert på nyeste forskning og klinisk kompetanse om ADHD hos voksne.  I alt har 63 eksperter medvirket til denne oppdaterte versjonen. I dokumentet besvares sentrale spørsmål omkring hva det kliniske bildet av ADHD hos voksne er, hvordan ADHD hos voksne bør diagnostiseres og hvordan en effektiv behandling av ADHD hos voksne bør se ut.   

Dokumentet viser at det fortsatt er bred enighet om status for ADHD innad i forskningsfeltet. Den vitenskapelige debatten som pågår rundt ADHD hos voksne, er høyst levende. Den samlede vurderingen av validiteten rundt forståelsen av ADHD står ved lag, til tross for ulike hypoteser.  

Dokumentet slår fast at ADHD er en kronisk arvelig nevroutviklingslidelse; den starter i barndommen, utvikles gjennom voksenårene og holder stand inn i alderdommen. Den gir betydelige psykososiale utfordringer, har høy komorbiditet, og multi-morbiditet ved at en person har flere kroniske lidelser samtidig. ADHD i seg selv assosieres med store økonomiske kostnader for samfunnet hvis det ikke blir behandlet, og dette har ført til at utredningen har forandret på noen av kriteriene som må oppfylles for å stille diagnosen hos voksne og unge i dag.  

Vurderingen skal inneholde en detaljert redegjørelse av utviklingshistorikk, både tidligere og nåværende ADHD symptomer og funksjonsnedsettelser, samt tilhørende komorbiditet.  For å unngå underrapportering av symptomer, er det ønskelig med ekstern validering fra eksempelvis familie, lege, skole, jobb, o.l. i mye større grad enn tidligere. 

Psykoedukasjon (gruppeterapi hvor pasienten undervises i/om sin egen lidelse) anbefales på det sterkeste å benytte i behandling for unge og voksne. Dokumentet konkluderer med at vi trenger en europeisk standard for psykoedukasjon for å overkomme stigma og informere både folk flest og hjelpeapparatet rundt. 

Bevisstgjøring av ADHD som en kronisk lidelse er nødvendig for å øke diagnostikk og sikre videreutviklingen av ulike former for behandlingsformer og behandlingstilbud.  

Forfatterne av dokumentet konkluderer med at det fremdeles er et stort behov for mer forskning, spesielt når det kommer til kjønnsforskjeller og det å bli eldre med ADHD. 

Du kan lese hele dokumentet her

‍