God spesialundervisning virker
ADHD Norge har utarbeidet et høringssvar til rapporten: Inkluderende fellesskap for barn og unge – Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging.
I mars 2017 ble det nedsatt en ekspertgruppe, ledet av Thomas Nordahl, som skulle vurdere tilbudet til barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging i barnehage, grunnskole og videregående opplæring.
Rapporten Inkluderende fellesskap for barn og unge dokumenterer en skole som ikke lykkes med å inkludere elever med særskilte behov. Mange elever mottar spesialundervisning i segregerte tilbud, og kvaliteten på tilbudet er ofte for dårlig. ADHD Norge er enig i at noe må gjøres. Inkludering kan tolkes på ulike måter. En inkluderende skole må ha et innhold som hindrer lovbrudd og sikrer at alle elever får et optimalt læringsutbytte i et trygt og godt læringsmiljø. ADHD Norge mener det må arbeides intensivt med å få en felles forståelse av inkluderingsbegrepet i skolen. ADHD Norge mener at inkluderingsidealet må være gode, differensierte læringsmiljø som ivaretar flest mulig elever i ordinær opplæring, men der elevenes individuelle behov også ivaretas gjennom utredning, iverksetting og evaluering av særtiltak innenfor spesialundervisning eller andre tiltak.
Spesialpedagogikkens grunnfunksjon er å kartlegge vansker og ressurser på individ- og systemnivå, i tillegg til å gi læring, utvikle kompetansefortrinn og gi økt livskvalitet. Videre skal den spesialpedagogiske funksjonen hjelpe, støtte og kompensere med tilpassa metoder. Men det viktigste innenfor spesialpedagogikken er forebyggingsperspektivet, hvor også barn og unge vernes mot diskriminering og krenkelser.
Samlet fagmiljø er bra
ADHD Norge er uenig i forslagene om et nytt helhetlig pedagogisk system som hviler på avvikling av spesialundervisning som individuell rettighet og en fullstendig omlegging av fagmiljøet. Vi tviler på at generelle plikter for skolen kan erstatte individuelle rettigheter på en måte som ivaretar elevene godt nok. ADHD Norge tviler også på at den lokale støttetjenesten, slik den er beskrevet i rapporten, er i stand til å bygge opp den nødvendige fagkompetansen.
ADHD Norge mener det er risikabelt å omorganisere Statped. Vi er bekymret for at Statpeds kompetanse vil forsvinne, noe som vil være svært uheldig for fagmiljøet, det spesialpedagogiske feltet og ikke minst for de elevene som har spesialpedagogiske behov i skolen. Statped er den eneste aktør som sitter på spisskompetanse innfor komplekse vanskeområder, også når komorbiditeten er stor. ADHD sammen med andre tilstander gjør tilretteleggingen for våre elever kompleks, og PP-tjenesten har ikke denne kompetansen i dag. Vi trenger dermed spesialiserte fagmiljøer som kan dette. ADHD Norge er uenig i forslaget om å overføre 300 stillinger fra Statped til kommunene og mener forslaget ikke er faglig forankret.
Noen elever med ADHD har behov for spesialpedagogiske tiltak, mens andre elever med ADHD har behov for tilpasset opplæring. Likevel opplever ADHD Norge ulik kompetanse om ADHD på skolene. Samtidig ser vi eksempler på pedagoger som har gode resultater både faglig og sosialt i arbeidet med elevene. De gode eksemplene må løftes frem. Med økt kompetanse kan skolens ansatte forebygge, se elevens ressurser, gi elevene kompetansefortrinn og dermed læring og utvikling i skolen.
God spesialundervisning virker
ADHD Norge er enig i ekspertutvalgets beskrivelse av dagens spesialpedagogiske organisering og undervisning, og at slik den er nå, ikke fungerer for barnets beste. Samtidig finnes det gode eksempler på skoler som lykkes, og forskning viser at helhetlig arbeid og fokus på inkluderende fellesskap fungerer om man har dedikert, aktive og dynamisk ledelse som evner å prioritere ressursene. I tillegg har suksessrike skoler gode retningslinjer og en holdning om at «dette får vi til». Samtidig er de villige til å lære, er kreative og har en vilje til å finne løsninger ut i fra elevenes behov. Disse skolene benytter seg av veiledning og samarbeid med PP-tjenesten tidlig i skoleløpet og benytter sitt nærmiljø som en av ressursene. Samtidig, og det viktigste, er at skoler som lykkes, har elever med spesielle behov som opplever anerkjennelse og en egenverdi. Selv om spesialundervisningen i dag ikke fungerer hensiktsmessig, vil barn og unge fortsatt ha spesialpedagogiske behov for å mestre og lære. Ved å normalisere barnas behov vil dette gå på bekostning av kvaliteten av undervisningen som barn og unge med spesielle behov har rett på. God spesialundervisning virker.
