Har personer med ADHD større risiko for forstyrret spiseatferd og overvekt?

‍Av Pernille Ødegaard  

Overvekt er en av de viktigste helseutfordringene i verden; en av fem nordmenn har en Body Mass Index (BMI) på over 30, noe som tilsvarer en dobling av andelen i befolkningen med overvekt i løpet av de siste 20 årene. Hanne forteller at formålet med studien var å undersøke assosiasjoner mellom ADHD og overvekt, med mål om at denne kunnskapen skal bidra til nye forebyggende tiltak rettet mot denne pasientgruppen.  

Jeg var spesielt nysgjerrig på hvorvidt tilleggsvansker hadde en innvirkning på overvekt hos personer med ADHD. I tillegg til å undersøke psykiske og fysiske tilleggsvansker ble det undersøkt om overvekt var assosiert med kjernesymptomene ved ADHD, spiseforstyrrelsen overspisingslidelse, symptomer på utfordrende spiseatferd og om kjønn hadde betydning for overvekt hos de med ADHD.

Hvorfor ADHD og overvekt?

ADHD uten tilleggsvansker er veldig sjeldent, studier viser en forekomst av ADHD uten tilleggsvansker hos bare 7 prosent, noe som vil si at 50-80 prosent av voksne med ADHD har minimum en tilleggsvanske. Med dette som bakteppe ønsket vi i ADHD Norge å vite mer om forekomst av spiseutfordringer som tilleggsvanske hos våre medlemmer, og da spesielt utfordringer med overvekt. I 2017 sendte vi derfor ut et kort piloteringsskjema til ADHD Norges medlemmer med mulighet til svare på noen få spørsmål allerede våren 2017. Med bakgrunn i denne undersøkelsen inngikk ADHD Norge i 2018 et samarbeid med Spiseforstyrrelsesforeningen (Spisfo) og Villa Sult - Institutt for spiseforstyrrelser om et prosjekt hvor vi gjennom å sende ut et spørreskjema til medlemmer i de to foreningene skulle kartlegge og identifisere spisevaner, tilleggsvansker og uutforskede problemstillinger omkring ADHD og forstyrret spiseatferd hos personer med en ADHD-diagnose. Prosjektet ble finansiert av stiftelsen Dam.  

Ny kunnskap om dette tema kan bidra til å utvikle gode forebyggende tiltak for unge med ADHD som er i risikosonen for å utvikle forstyrret spiseatferd og overvekt.  

Faglig rådgiver i ADHD Norge Hanne Skarsvaag fant ingen norske studier omkring ADHD, spiseutfordringer og spiseforstyrrelser, noe som tyder på at det er behov for mer forskning omkring tema i Norge. Flere internasjonale studier viser imidlertid at ADHD er assosiert med forstyrret spiseatferd, hvor overvekt målt i BMI og overspisingslidelse utpeker seg. Selv om spiseforstyrrelse er definert som en psykisk lidelse, er overvekt noe som fremdeles hovedsakelig blir behandlet som en somatisk tilstand med mulige psykiske konsekvenser

Når 50-80 prosent av de med en ADHD-diagnose har opptil flere tilleggsvansker forteller det om et meget høyt lidelsestrykk, sier faglig rådgiver Hanne Skarsvaag. Internasjonale studier viser også at personer med ADHD har økt risiko for forstyrret spiseatferd i form av «Binge etating disorder» eller overspisingslidelse på norsk med overvekt som konsekvens. Dette ville Hanne finne ut mer om, og hennes masteroppgave på Oslo Met har undersøkt om det er assosiasjoner mellom det å ha en ADHD-diagnose og forhøyet BMI.  

Vi har observert overspising/problematisk spisemønster blant våre medlemmer, men på grunn av manglende innsikt i brukernes egne opplevelser, og i årsakbildet, har vi lite grunnlag for å foreslå eller å igangsette tiltak, sier faglig rådgiver Hanne Skarsvaag:

. Forskning på feltet er også forholdsvis ny, og som oftest knyttet til studier om ADHD og komorbiditet generelt generelt, sier Hanne.  

Spørreskjemaet bestod av demografiske variabler og variabler på psykisk og fysisk helse. Skjemaet ble sendt ut til medlemmer i ADHD Norge og Spiseforstyrrelsesforeningen. Analysene ble gjennomført med SPSS, og det ble benyttet logistisk regresjonsanalyse for å undersøke om de uavhengige variablene predikerte den avhengige variabelen overvekt, operasjonalisert som BMI over og under 30.

Det har vært mest fokus på ADHD og psykisk komorbiditet, men mange med ADHD har også fysiske komorbiditet. Oppsummeringsstudier finner at ADHD er assosiert med en generelt dårligere fysisk helse enn normalbefolkningen og økte medisinkostnader. Overvekt er den vanligste fysiske komorbide diagnosen i voksen ADHD. Tall fra kliniske studier blant voksne med ADHD finner en forekomst av overvekt på 25-30 prosent. Det er uklart om assosiasjonen mellom ADHD og overvekt er avhengig av undergrupper, noen studier finner at det er indikasjoner på at overvekt er spesifikt knyttet til enkelte av kjernesymptomene. Man kan anta at det er personer som er diagnostisert med overvekt fra somatikken som skulle hatt diagnosen overspisingslidelse fordi når fokuset er på somatisk overvekt kan spiseforstyrrelser overses og behandlingen blir deretter. Overspisingslidelse er ikke en egen psykisk diagnose i ICD- 10, og ble først en diagnose i det amerikanske diagnosesystemet DSM- 5 i 2014, noe som kan forklare hvorfor overvekt oftest behandles i somatikken forteller Hanne…..

Hva avdekket studien

Utvalget bestod av 434 respondenter med ADHD-diagnose på over 18 år, hvor 27 prosent var menn og 73 prosent kvinner. Resultatene viste signifikante funn knyttet til fysisk tilleggsvansker, overspisingslidelse, symptomer på utfordrende spiseatferd og kjønn. Deltakerne som ikke hadde fysiske tilleggsvansker hadde over 50 prosent redusert risiko for overvekt sammenlignet med de som hadde fysiske tilleggsvansker. Studien fant også tre ganger så høy sannsynlighet for overvekt om deltakeren hadde overspisingslidelse. Videre fant Hanne i sin studie at når symptomer på spiseutfordringer øker med en enhet, økte sannsynligheten for BMI over 30 med 14 prosent. Kvinner med ADHD-diagnose hadde i dette utvalget 69 % redusert risiko for overvekt sammenlignet med menn, noe som er interessant da det i andre studier har vært en tendens til at kvinner har mer utfordringer med overvekt enn menn.  

Konklusjon

Studien finner assosiasjoner mellom ADHD og overvekt, men vi vet allikevel for lite om hvilke spesifikke funksjoner ved ADHD som er forbundet med spesifikke typer forstyrret spiseatferd. Vi vet heller ikke noe om langtidseffekten av assosiasjonene vi har funnet i denne og andre studier på fagområdet. En tydelig implikasjon av denne studien er at det trengs mer forskning omkring sammenheng mellom ADHD, spiseutfordringer og overvekt.  

‍

Når ICD-11 trer i kraft i 2022, hvor overspisingslidelse blir inkludert i ICD-11 som egen spiseforstyrrelse er vi i ferd med å forklare visse former for overvekt som primært psykiske tilstander, sier forfatter Hanne Skarsvaag. Det vil kunne bidra til at vi fanger opp flere med ADHD og overspingslidelse i fremtiden. Det er også en utfordring at diagnosesystemene ser på diagnosene uavhengige av hverandre, og ikke i sammenheng med andre diagnoser. Mennesker som behandles for overvekt i somatikken, kan også ha spiseforstyrrelser som defineres som psykisk lidelser. Tilleggsvansker har vist seg å gå på tvers av psykiatri og somatikk, og ADHD og tilleggsvansker er komplisert og fortsatt gjenstand for forskning.

Kilder

1. Barkley, R. A. (2014). Attentiaon Deficit Hyperactivity Disorders. A Handbook for Diagnosis & Treatment, 4. ed. Guilford Publications: New York.
2. Caspi, A., & Moffitt, T. E. (2018). All for one and one for all: Mental disorders in one dimension. American Journal of Psychiatry, 175(9), 831-844.
3. Cortese, S., Moreira-Maia, C. R., St. Fleur, D., Morcillo-Peñalver, C., Rohde, L. A., & Faraone, S. V. (2015). Association between ADHD and obesity: a systematic review and meta-analysis. American Journal of Psychiatry, 173(1), 34-43.
4. Helsedirektoratet. (2017). Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser (Nasjonal faglig retningslinjer). Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/spiseforstyrrelser
5. Kaisari, P., Dourish, C. T., & Higgs, S. (2017). Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) and disordered eating behaviour: A systematic review and a framework for future research. Clinical psychology review, 53, 109-121.  
6. Kotov, R., Krueger, R. F., Watson, D., Achenbach, T. M., Althoff, R. R., Bagby, R. M. & Eaton, N. R. (2017). The Hierarchical Taxonomy of Psychopathology (HiTOP): a dimensional alternative to traditional nosologies. Journal of abnormal psychology, 126(4)
7. Nazar, B. P., Bernardes, C., Peachey, G., Sergeant, J., Mattos, P., & Treasure, J. (2016). The risk of eating disorders comorbid with attention‐deficit/hyperactivity disorder: A systematic review and meta‐analysis. International Journal of Eating Disorders, 49(12), 1045-1057.
8. Skårderud, F. (2016). Sterk svak. Håndbok om spiseforstyrrelser. Oslo: Aschehoug & Co Skårderud, F., Haugsgjerd, S. & Stänicke, E. (2018). Psykiatriboken. Sinn – kropp – samfunn. Oslo Gyldendal Akademisk.
9. Skårderud F, Rosenvinge JH, og Götestam KG. (2004). Spiseforstyrrelser: en oversikt. Tidsskrift for Norsk Legeforening, 124, 1938-1942.
10. Schmidt Petersen, M.N., Houmann, T.B., Olsen, E.M. (2018). Overvekt og spiseforstyrrelser hos pasienter med ADHD. Ugesksriftet.dk. 2018;180; V11170877. Ulset, Undheim & Malterud, 2007; Helsedirektoratet, 2010

‍