Høring – NOU 2024: 12 – Håndheving av mindre narkotikaovertredelser
Høring – NOU 2024: 12 – Håndheving av mindre narkotikaovertredelser
Viser til høring NOU 2024:12 – Håndheving av mindre narkotikaovertredelser, der Rushåndhevingsutvalget har foreslått en rekke tiltak knyttet til straffutmåling og straffeprosessuelle tvangsmidler i forbindelse med mindre narkotikaovertredelser.
ADHD Norge vil i dette høringssvaret fokusere på sentrale problemstillinger, blant annet definisjon og forholdet mellom behandling og straff for rusmiddelbrukere. Vi vil også kommentere utvalgets forslag om økt bruk av kommunale rådgivende enheter.
Støtte til intensjonen om helsehjelp fremfor straff
Vi støtter utvalgets intensjon om å gi rusavhengige helsehjelp fremfor straff. Det er godt dokumentert at kriminalisering av rusmiddelavhengige ikke reduserer problemene, men heller bidrar til økt marginalisering og stigmatisering. Mennesker med rusavhengighet fikk pasientrettigheter i 2004. Det å knytte en rettslig vurdering til en lidelse med behandlingsrettigheter i spesialisthelsetjenesten kan oppfattes som en re-stigmatisering av denne pasientgruppen. Internasjonale erfaringer viser at en tilnærming som prioriterer behandling fremfor straff, har større effekt når det gjelder å forebygge rusbruk og tilhørende sosiale problemer.
Utfordringer knyttet til definisjonen av rusavhengighet
Utvalget sier selv at det å definere hva som regnes som en rusavhengighet og ikke, er vanskelig. Hvordan skal dette knyttes sammen med det komplekse bildet av hva avhengighet er? Avhengighet har biologiske, sosiale og psykologiske årsaker og de ulike årsakene påvirker hverandre. Og hvem får makten til å definere hvorvidt et menneske har begynnende avhengighet, avhengighet eller ingen av delene? Og for å gjøre det hele enda mer komplisert; hvem som defineres som rusavhengig er avgjørende for hvilke tiltak som skal iverksettes. Hvis avgrensningen er for snever, risikerer vi at mennesker med rusproblemer som trenger hjelp, men som ikke oppfyller kriteriene for avhengighet, fortsatt straffeforfølges. ADHD Norge mottar stadig flere henvendelser fra mennesker som kvier seg for å oppsøke helsetjenesten, i frykt for strafferettslige reaksjoner. Kravet om rusfrihet i tre måneder før ADHD-behandling skaper en ond sirkel for personer som bruker rusmidler for å håndtere ubehandlet ADHD. Og for å gjøre det hele verre, flere tolker Retningslinjens anbefalinger som om man må være rusfri i tre måneder før man gjør noe som helst av utredning og annen oppfølging. Dette hindrer mange i å få den hjelpen de trenger. ADHD-medisiner kan for mange være nøkkelen til å redusere
rusproblemer, og dagens krav virker derfor kontraproduktivt. En slik praksis må endres for å sikre en helhetlig tilnærming til helse.
Økt bruk av kommunale rådgivende enheter for rusfeltet – er det mulig i realiteten?
Utvalget har foreslått lovendringer som skal bidra til bedre forebygging av narkotikaovertredelser, blant annet gjennom økt bruk av kommunale rådgivende enheter for russaker. Vi støtter dette, og er glad for at oppfølgingen styrkes fra 1 til inntil 3 møter. ADHD Norge er samtidig redd for at dette ikke skal la seg gjennomføre i praksis ettersom det ikke tar tilstrekkelig høyde for de store utfordringene som kommunene allerede står overfor. Kommunenes ressurser er svært presset, og det finnes betydelige geografiske forskjeller i både behandlingstilbud og kompetanse på rusfeltet. Mange kommuner mangler tilstrekkelige ressurser til å gi et forsvarlig helsetilbud til personer med rusproblemer. Den foreslåtte økningen i bruk av rådgivende enheter vil derfor være vanskelig å gjennomføre i praksis uten en betydelig styrking av kommunenes økonomi og kompetanse. I tillegg er holdninger til rusbruk polariserte på tvers av kommuner, noe som kan føre til ulik praksis og rettssikkerhetsutfordringer. Det er avgjørende at denne kompleksiteten tas på alvor, før man pålegger kommunene større ansvar innen rusfeltet.
Avsluttende bemerkninger
Vi anerkjenner at utfordringene knyttet til rusproblematikk er komplekse og krever en helhetlig tilnærming. Det er likevel avgjørende at forslagene som fremmes i denne NOU-en prioriterer helse og verdighet, og ikke fortsetter en straffebasert tilnærming som har vist seg å være ineffektiv. Vi oppfordrer til at rusreformen prioriteres, og at alle relevante helsetjenester inkluderes for å gi personer med rusproblemer den hjelpen de trenger.
Straff bør ikke være det primære verktøyet i rusfeltet – det bør være behandling, støtte, forebyggende arbeid og rehabilitering.