Høring - Forslag til endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger (AAP)
ADHD Norge er en landsomfattende interesseorganisasjon for mennesker med ADHD og deres familier. Vi arbeider for å spre kunnskap om og forståelse for ADHD for medlemmer, hjelpeapparat, undervisningssektor og i befolkningen generelt. Vårt verdigrunnlag er inkludering, mestring, åpenhet og likeverd. Vi jobber for full likestilling og samfunnsmessig deltakelse for alle mennesker med ADHD. ADHD er en nevrologisk utviklingsforstyrrelse med uttalt konsentrasjonssvikt, hyperaktivitet og impulsivitet som skaper funksjonsvansker i hverdagen. Genetiske faktorer er av stor betydning for utvikling av ADHD og forekommer hos 3-5 prosent av barn i skolealder. ADHD vil vedvare inn i voksenlivet hos ca. 2/3 av de som har ADHD som barn.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Høring - forslag til endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger (AAP)
ADHD Norge har i møte med Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon gjennomgått «Høringsnotat om endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger» og vi vil med dette avgi vårt høringssvar. ADHD Norge støtter opp om høringssvar avgitt av FFO, men ønsker også å fremme ytterligere presiseringer.
Avvikling av karenstid
ADHD Norge støtter forslaget med å avvikle karensperioden på 52 uker. Likevel ønsker vi en presisering til regelverket, når det gjelder ordlyden «betydelige helseutfordringer» og tilstrekkelig bidrag til egen avklaring».
«Betydelige helseutfordringer»
Departementet skriver i høringsnotatet «En avvikling av karensperioden vil kunne ivareta de med betydelige helseutfordringer som ikke er ferdig avklart innen utløpet av stønadsperioden og som trenger lenger tid til avklaring».
ADHD Norge er bekymret for at skjulte funksjonsnedsettelser som ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser, vil falle dårlig ut i henhold til ordlyden «betydelige helseutfordringer».
Selv om ADHD har vært anerkjent som en diagnose i over hundre år, har det
først og fremst vært sett på som et atferdsproblem. Ser vi på hva personer med ADHD har
utfordringer med, er det gjerne ikke først og fremst atferd, men kroniske problemer med å fokusere
oppmerksomheten, organisering, opprettholde energinivå og arbeidsminne. Mange mennesker med ADHD sliter også med samtidige helseutfordringer og er ofte i behov av sammensatte hjelpebehov fra flere instanser, over lang tid. Forskning viser at ca. 75% av mennesker med ADHD har samtidige lidelser som angst, depresjon, avhengighetsproblematikk, dysleksi, bipolar lidelse, Tourettes syndrom, Autismespekter forstyrrelser, somatiske plager som søvnvansker, muskelspenninger og muskelverk. Det er derfor viktig at arbeidsavklaringsperioden sees i lys av behovet for sammensatt helsehjelp over lengre tid.
✓ ADHD Norge ber derfor om at mennesker med nevroutviklingsforstyrrelser og samtidige psykiske og somatiske utfordringer blir rettighetsvurdert som mennesker med «betydelige helseutfordringer».
«Tilstrekkelig bidrag til egen avklaring»
Departementet skriver i høringsnotatet «Det må være en
klar forutsetning at søker for å få innvilget ny periode med arbeidsavklaringspenger, har
bidratt aktivt til avklaringen».
Svært mange mennesker med ADHD sliter med å holde timeavtaler, sende inn rett dokumentasjon til rett tid og har utfordringer med å forstå brev fra NAV, dersom de ikke får ekstra oppfølging og tilrettelegging. For mange er det ikke tilstrekkelig med en aktivitetsplan som beskriver tiltak og en oppfølgingssamtale i året. Dette er utfordringer som ikke kommer av «vrang vilje», snarere noen av hovedutfordringene med diagnosen.
Kunnskapen om ADHD og hva det egentlig er og innebærer, varierer og er dessverre enda svært «mytepreget». Mange med ADHD blir feilaktig oppfattet som sære og late fordi de kan ha vansker med å møte presis, holde orden, komme i gang med å fullføre oppgaver, regulere arbeidsinnsats og utfordringer med impulskontroll. På grunnlag av dette er ADHD Norge bekymret for at mennesker med ADHD feilaktig kan stemples som at de i tilstrekkelig grad ikke har bidratt til egen avklaring.
✓ ADHD Norge ber derfor om at regelen om tilstrekkelig egeninnsats og bidrag til egen avklaring også må avveies opp mot eksekutive vansker og utfordringer med selvregulering og selvorganisering».
Forlengelse av stønadsperioden og unntak fra varighetsbegrensning
ADHD Norge støtter de ulike unntakene fra varighetsbegrensning. ADHD Norge er likevel bekymret for at de ulike unntaksbestemmelsene og avveining mot ny periode AAP skal bli så byråkratiserte og kreve så omfattende dokumentasjon, at det til syvende og sist blir vanskeligere for sluttbruker å få innvilget en hensiktsmessig oppfølging. Departementet skriver at «det må innhentes dokumentasjon på at mottaker som følge av helsesituasjonen har opplevd nærmere spesifiserte hindringer tidligere i stønadsløpet som medfører at vedkommende har brukt lenger tid enn andre på å få avklart arbeidsevnen sin».
Mennesker med ADHD har økt sjanse for å falle utenfor arbeidslivet. I en publisert doktorgrad av Bjørn Gjervan i 2014, kommer det frem at bare 22 prosent av deltagerne i prosjektet hadde ordinært arbeid som inntektsgrunnlag, mot 72 prosent av befolkningen ellers. Hele 33 prosent av deltagerne i studien rapporterte å være uføretrygdet. Det var ingen klare forskjeller mellom kvinner og menn. ( https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/21725028 /)
ADHD Norge erfarer at kapasiteten hos DPS er sprengt, og flere voksne opplever avslag på utredning og behandling. Flere får avslag grunnet mangelfulle henvisninger fra fastlege, flere får beskjed om at «deres symptomer ikke er alvorlige nok». Andre igjen får beskjed om at de ikke kan ha ADHD dersom de har gjennomført en utdanning og at symptomene deres trolig heller skyldes angst, depresjon eller traumer. Mange opplever derfor å bli kasteballer i helsevesenet, og oppsøker i desperasjon private psykiatere for å få en ADHD-utredning. Mange av disse har gått inn og ut av ventelister på DPS for andre tilleggslidelser, før de etter flere år får satt ADHD diagnose og kan påbegynne riktig behandling. Risikoen ved sen diagnostisering og behandling er at man i større grad ramler ut av studier og arbeidsliv, og at man også utvikler tilleggslidelser grunnet manglende mestringstillit og hjelp over tid. ADHD Norge erfarer at suksesskriteriet for tilbakeføring til arbeid, er tett og tverrsektoriell oppfølging i hele fraværsløpet.
✓ ADHD Norge ber om at departementet redegjør nærmere for hva som menes som
«godjente spesifiserte hindringer i tidligere stønadsløp» og at ansvaret for dokumentasjon av disse ikke legges til sluttbruker alene.
✓ ADHD Norge ber om følgende presisering i unntaksbestemmelsene: Dersom bruker blir forsinket i sin arbeidsavklaringsprosess på grunn av ventetider saksbehandling og oppfølging av NAV og/eller helsevesen, må det gis forlengelse utover 3 år.
Helhetlig gjennomgang av AAP ordningen
ADHD Norge støtter initiativet til regjeringen om en helhetlig gjennomgang av AAP ordningen. Vi bidrar gjerne inn i dette arbeidet. Nedenfor skisseres noen hovedpunkter som ADHD Norge tror vil styrke dagens ordning.
✓ ADHD Norge ber om at kuttene som ble gjort i 2020 for unge mottakere av AAP reverseres og at ung ufør-tillegget gjeninnføres.
✓ Forlengelse av AAP der man ser at bruker ikke er ferdig avklart mot uføretrygd
✓ Obligatoriske oppfølgingspunkt innføres slik det er på sykepenger. Minimum halvårlige dialogmøter med bruker, arbeidsgiver, NAV og lege vil få mer fortgang i avklaringen av brukere med et arbeidsforhold.
✓ Kartlegging av hva som er gjort av avklaringer hos arbeidsgiver, slik at bruker/arbeidstaker ikke må gå flere runder på tiltak hvor man starter på nytt hver gang.
✓ Større grad av samhandling med helsevesen og utstrakt bruk av Individuell Plan
✓ Tettere oppfølging av brukere som har sammensatte psykiske og fysiske helseplager.
✓ Alvorlighetsgrad og betydelige helseutfordringer må også omfatte mennesker med nevroutviklingsforstyrrelser og samtidige komorbide fysiske og psykiske helseutfordringer
✓ Økt tverrfaglig innsats fra studiesteder, NAV og arbeidsplasser for å trygge overgangen fra utdanning til arbeidsliv for mennesker med ADHD.
✓ Det må snarest etableres en ordning med fylkesvise NAV-ombud, etter modell av pasient og brukerombudene som kan:
✓ Bistå den enkelte bruker med avklaring og svare på generelle spørsmål om ytelser
✓ Informere om fremgangsmåte ved søknad og klage og også bistå med å skrive klage
✓ Opprette dialog og møtepunkt mellom saksbehandler og klient
✓ Ta imot informasjon om opplevelser man har hatt i møte med NAV og gi råd og veiledning om rettigheter man har
✓ Avgi årlige anbefalinger til Arbeids -og velferdsdirektoratet samt NAV Klageinstans basert på de erfaringene de gjør gjennom sin kontakt med brukere, pårørende, tjenesteytere og andre.
✓ Informasjon om arbeidstakeres rettigheter og tilgang til bistand fra arbeidshelsetjenesten, arbeidstilsynet, NAV, tillitsvalgte ved arbeidsplassen og andre relevante instanser må gjøres mer tilgjengelig.
✓ Det må drives et aktivt informasjons og opplæringsarbeid om ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser til både arbeidstakere, arbeidsmarkedsbedrifter, utdanningsstedene og NAV.
