Kristian Øen er utdannet lærer og spesialpedagog, og disputerte høsten 2023. Doktorgraden har vært tilknyttet NLA-prosjektet "Samarbeid om utvikling av kompetanse for inkluderende praksis".
ADHD, utfordrende atferd og inkludering i skolen
Kristian Øen er utdannet lærer og spesialpedagog. Han har jobbet i barne- og ungdomsskole, alternativ skole og i Statped. I 2010 skrev han masteroppgaven ADHD i en skole med selvregulering som ideal. Kristian jobber i dag ved NLA Høgskolen i Bergen. Han sitter i fagrådet både i ADHD Norge og i Norsk Tourettes Forening.
Kristian disputerte høsten 2023. Doktorgraden har værttilknyttet NLA-prosjektet Samarbeid om utvikling av kompetanse forinkluderende praksis (SUKIP), som også har mottatt midler fra Forskningsrådet. Prosjektet har hatt som formål å utvikle innovative arbeidsmåter og å skape økt kompetanse innen inkluderende praksis.
Doktorgraden ble gjennomført ved Institutt for pedagogikk, Det psykologisk fakultet ved Universitetet i Bergen. Avhandlingen hadde utgangspunkt i inkluderende praksis, og han har sett spesifikt på: inkluderende praksis i møte med utfordrende atferd.
Avhandlingen er artikkelbasert, bestående av 3 artikler. Data kommer fra dokumentanalyse, intervjuer og observasjoner av 10 lærere, fulgt i over 100 timer inne i klasserommet, samt en spørreundersøkelse der 16 skoler har deltatt fra 8 kommuner.
Oversikt over aktuelle funn
Den første artikkelen er en litteratur-gjennomgang, der hensikten har vært å få innsikt og oversikt over tidligere forskning på feltet.
Hovedfunnene fra de 13 artiklene som ble inkludert i gjennomgangen, er:
- Elever med utfordrende atferd opplever å bli holdt utenfor fellesskapet i påvente av at de skal tilegne seg nødvendige ferdigheter.
- Lærere opplever nederlag når de ikke strekker til eller håndterer elever med utfordrende atferd. De etterspør kurs og faglig veiledning for å kunne mestre elever som strever.
- Skoler som lykkes med inkludering i møte med utfordrende adferd, har mestringstro og en felles tanke om at det er mulig å møte hele elevmangfoldet, og at dette er en del av deres ansvar.
- Ledelse på skoler som lykkes, legger til rette for samtaler blant personalet, man evaluerer eksisterende praksis, og skaper en felles forståelse av inkluderingsbegrepet og at skolen er for alle.
Utvikling av en inkluderende praksis
Artikkel to ser på hvordan lærernes forklaringsmodeller påvirker arbeidet med utvikling av en inkluderende praksis.
Her var hovedfunnene:
- Lærernes pedagogiske skjønn, og evnen til å ta gode pedagogiske og etiske valg i stressede situasjoner, er sentralt i arbeidet med en inkluderende praksis.
- Lærerne vektlegger deltakelse i fellesskapet, samt faglig og sosial mestring i sin forståelse av inkluderingsbegrepet. Klasseromsdeltakelse og mestring kommer noen ganger i konflikt med hverandre.
- Segregerte undervisningsformer kan bidra til økt inkludering hvis det legges til rette slik at elevene føler seg som en del av fellesskapet.
- Kompetanse i å foreta gode valg omkring inkludering i krevende situasjoner er ofte fraværende i lærerutdanningen og i profesjonsfellesskapet ved mange skoler.
Skolens profesjonsfellesskap
Den tredje artikkelen ser på skolens profesjonsfellesskap og hvordan det utforsker, utfordrer og utvikler individuelle og kollektive virkelighetsoppfatninger.
Sentrale funn her var:
- Å utvikle inkluderende praksis krever høy grad av psykologisk trygghet og ansatte som våger å stille vanskelige, men nødvendige spørsmål om eksisterende praksis og virkelighetsoppfatning.
- Erfarne lærere verdsetter reflekterende samtaler, mens nyutdannede lærere ønsker konkrete tips, råd og mulighet til å observere mer erfarne lærere.
- Flere lærere strever med å finne balansen mellom emosjonell støtte og det å stille utforskende spørsmål om skolens og kollegenes praksis i møte med utfordrende atferd. Det krever tillit og at den som støtter og stiller spørsmål, har god kjennskap til lærerens daglige praksis.
- Skoler som driver systematisk kollegaveiledning, har økt mulighet til å lykkes med å evaluere og å utfordre egen og hverandres praksis.
Lærere tar i gjennomsnitt 200 beslutninger i løpet av en 45 minutters undervisningsøkt
I møte med utfordrende adferd har lærerne mange situasjoner å analysere og vurdere. Er atferden bevisst? Hvilken støtte trenger eleven, og hva må korrigeres? Har jeg tilrettelagt for dårlig? Lærerne har ofte ikke mulighet til å trekke seg tilbake før de må beslutte hvordan å håndtere situasjoner, ofte må mange beslutninger tas raskt og samtidig.
Øen trekker frem at det er viktig å anerkjenne kompleksiteten og dilemmaer lærere ofte står ovenfor, som hensyn til enkeltelever opp mot fellesskapet eller faglig utvikling sett opp mot sosial utvikling. Det finnes ikke enkle standardløsninger på hvordan å håndtere ulike situasjoner og samtidig romme mangfoldet i en klasse. Men, en kultur i det profesjonsfaglige fellesskapet på skolen som er preget av psykologisk trygghet og åpenhet, kombinert med høy grad av profesjonalitet, ser ut til å være sentralt for å lykkes med inkluderende praksis i møte med utfordrende atferd.
Hør podkasten "Status ADHD" episode 3. "Utfordrende atferd hos barn og unge" med lærer og spesialpedagog Kristian Øen og psykologspesialist Bjørn Brunborg, hvor de snakker om hva er utfordrende atferd, hvordan kan vi forstå disse utfordringene og hvordan kan vi best hjelpe?
