Innspill til opptrappingsplan psykisk helse
ADHD Norge er en landsomfattende interesseorganisasjon for mennesker med ADHD og deres familier. Vi arbeider for å spre kunnskap om og forståelse for ADHD for medlemmer, hjelpeapparat, undervisningssektor og i befolkningen generelt. Vårt verdigrunnlag er inkludering, mestring, åpenhet og likeverd. Vi jobber for full likestilling og samfunnsmessig deltakelse for alle mennesker med ADHD. ADHD er en nevrologisk utviklingsforstyrrelse med uttalt konsentrasjonssvikt, hyperaktivitet og impulsivitet som skaper funksjonsvansker i hverdagen. Genetiske faktorer er av stor betydning for utvikling av ADHD og forekommer hos 3-5 prosent av barn i skolealder. ADHD vil vedvare inn i voksenlivet hos ca. 2/3 av de som har ADHD som barn.
Opptrappingsplan psykisk helse
ADHD Norge takker for muligheten til å gi skriftlig innspill til høringssvar vedrørende Opptrappingsplan psykisk helse. Som etterspurt kommer vi med følgende tre innspill vedrørende utfordringer på psykisk helse-feltet og tre forslag til løsninger for å møte utfordringene.
Utfordring 1: Utredning og behandling ADHD:
Flere pasienter som mistenker ADHD, får avslag i BUP/DPS og blir rådet til å oppsøke private psykiatere for ADHD utredning eller behandling. Mange får beskjed om at de ikke har tilstrekkelig alvorlige symptomer for å bli utredet i spesialisthelsetjenesten, selv om flere sliter både i jobb, på skole og gjerne blir utredet for andre tilleggslidelser som angst og depresjon. Privat utredning er svært kostbart, og det er ikke alle som har økonomi til det. I tillegg finner ADHD Norge det uheldig at offentlig spesialisthelsetjeneste henviser videre til private psykiatere, da det ikke finnes muligheter pr dags dato for å evaluere privat praksis og kontrollere kvaliteten i utredning/behandling.
Flere blir bedt om å søke hjelp kommunalt, utfordringen her er at det pr dags dato ikke eksisterer et helhetlig behandlingstilbud til mennesker med ADHD i kommunene.
ADHD Norge mistenker også at en del av avslagene i BUP/DPS skyldes at henvisninger fra fastlege ikke er presis nok.
Tiltak: Antall behandlingsplasser i spesialisthelsetjenesten må økes. Man bør trygge overganger fra spesialisthelsetjeneste til kommunale hjelpetiltak, gjennom økt satsning på koordinatorer og bruk av individuell plan (IP). Da vi vet at arveligheten når det gjelder ADHD ligger på ca. 75%, og flere voksne med diagnosen også har barn med ADHD, bør man også kunne utforme IP for hele familien. Da kunnskapen om ADHD varierer og helhetlig behandlingstilbud pr dags dato ikke eksisterer i kommunene, bør ADHD gjeninnføres på pensum i alle dertil hørende profesjonsutdanninger.
Utfordring 2: Manglende fokus på forebygging og sømløse overganger behandling
Mange foreldre fortviler over at terskelen for å få tilstrekkelig tilrettelegging i skolen, er for høy og at de ulike tjenestene i liten grad er koordinerte, helhetlige og samkjørte. Mer og mer ansvar overføres nå til kommunene, der kunnskapen om ADHD og tilretteleggingstiltak og behandling, i stor grad varierer.
Tiltak: Lavere terskel for gode tilretteleggingstiltak i skolen, økt satsning på helsesøster og miljøterapeuter i skolen, tilgjengelig psykomotorisk fysioterapeut i skolehelsetjenesten. Gode overganger BUP – Kommune eller BUP/DPS med ansvarlig koordinator. I kommunene er det lite hjelp å få og kunnskapen om ADHD er mangelfull. Det finnes en del eksisterende hjelpetilbud som det bør satses ytterligere på, eksempel her er: Familiens hus eller liknende, hvor det finnes koordinerte lavterskeltilbud uten henvisning, bør finnes i hver kommune/bydel (psykisk helsetjeneste, helsesøster, ISDP, ernæringsfysiolog, kommunal psykolog, foreldreveiledning, barnegrupper med mer). Det bør også satses mer på Rask psykisk helsehjelp eller liknende tiltak, Familieråd og individuell plan for hele familier.
