Klage til NRK på episode 7 «Humoretaten»

Etter Humoretatens innslag på NRK om ADHD har vi mottatt flere klager fra våre medlemmer, og ADHD Norge har sendt inn følgende klage til NRK:

Fredag 21. februar ble episode 7 av «Humoretaten» vist på NRK, og det ble vist et innslag om ADHD som ADHD Norge reagerer sterkt på. Vi har også som organisasjon mottatt klager på dette innslaget.
‍
ADHD Norge er Norges største medlemsorganisasjon innenfor rus og psykisk helse-feltet med nesten 19 000 medlemmer. ADHD som diagnose er den vanligste
henvisningsgrunnen til spesialisthelsetjenesten, både for barn, ungdom og voksne. ADHD regnes som en tilstand og ikke en psykisk lidelse, og omtales ofte som en nevroutviklingsforstyrrelse som veldig ofte opptrer sammen med andre diagnoser og vansker, i tillegg til at det utgjør en betydelig risiko for skjevutvikling og andre psykiske lidelser. Forekomsten er på ca 5-8 % av befolkningen og er dermed å regne som en høyfrekvent diagnose.
‍
Diagnosen ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) har blitt gjenstand for debatt og stigmatisering helt siden diagnosen ble innlemmet i diagnosemanualene i Norge på 70-tallet. Stigmatiseringen har de siste årene endret seg og diagnosen har også blitt mye mer vanlig, men debattene har ikke lagt seg og mennesker med ADHD opplever ofte å ikke bli tatt på alvor. Vi mener at innslaget som ble vist i «Humoretaten» bidrar til å legitimere og opprettholde etablerte fordommer som mennesker med ADHD-diagnoser hele tiden eksponeres for, bl.a. på skolen, i jobb og på fritidsaktiviteter. Hele sketsjen / sangen er basert på en oppramsing av ulike atferdstrekk som kan kjennetegne personer med ADHD og hvor jeg-personen legitimerer sine handlinger ut ifra at hun har ADHD. For at dette skal være morsomt for noen, forutsetter dette at de som ler har en oppfatning / mening / fordom om at ADHD ikke innebærer reelle plager og at diagnosen brukes til å legitimere uakseptabel atferd eller egenskaper / plager som egentlig reflekterer andre svakheter.
‍
Virkemidlene og narrativet som benyttes, korresponderer på mange måter med konvensjonell «black face»-humor. Hvis vi feks erstatter den ADHD-diagnostiserte personen og de stereotypiske atferdstrekkene med Downs Syndrom og tilhørende stereotypiske atferdstrekk, ville innslaget ikke blitt ansett som akseptabelt. Det at en tilsvarende sketsj med en med Down Syndrom formodentligvis ville bli ansett som uakseptabel, indikerer hvor legitimert og institusjonalisert fordommene mot ADHD-
diagnostiserte personer er. Det er vel også dermed unødvendig å tillegge at sketsjen gir et stereotypt inntrykk av hvilke utfordringer mennesker med ADHD har, i tillegg til å gjøre narr av risikofaktorene diagnosen fører med seg. Vi mener at denne sketsjen er på grensen til hatefull ytring.
‍
Når man i tillegg vet at dette er en av de vanligste diagnosene som stilles i Barne- og Ungdomspsykiatrien, at dette er en veldig sårbar gruppe og at det er mange barn og unge som ser på Humoretaten, så er dette svært negativt og kritikkverdig.

Vi hadde håpet at NRK gjorde bedre vurderinger når statskanalen i disse dager sender «Team Pølsa» hvor formålet er å skape større aksept og forståelse for mennesker, derunder barn og unge med funksjonsnedsettelse og tidligere med hell, har sendt «A-laget».

Vi ber om et svar på denne klagen.

‍

Svar fra Humoretaten 3.mars:

Hei og takk for tilbakemeldingen på musikksketsjen «ADHD» i Humoretaten program nr. 7.

Vår intensjon med sketsjen har ikke vært å bidra til å stigmatisere dem som har ADHD, men hvordan noen bruker selvdiagnostisering.

Hovedpersonen i sketsjen tar en test på Internett og bruker resultatet som et frikort til å gjøre akkurat som hun vil.

I slutten av sketsjen tar hun en annen test, med OCD som resultat, og går da over til å bruke den diagnosen isteden.

Intensjonen med sketsjen er, i tillegg til å få folk til å le, å rette et kritisk skråblikk mot tester på Internett og selvdiagnostisering.

Sketsjen er ikke ment som kritikk eller harselering av mennesker med en ADHD-diagnose, så det er uheldig og synd om den oppleves som støtende for dere.

Å gripe fatt i fordommer og stereotypier er en vanlig metode for humorister, og særlig i et program som Humoretaten vil det være tydelig for seerne at det ikke er fakta som presenteres. Vi tror poenget med denne komiske karakterens bruk av en diagnose som unnskyldning for å oppføre seg dårlig kommer godt frem. Problemet med «diagnostisering» på sosiale medier presenteres tydelig i starten av innslaget og er også sketsjens sluttpoeng, da med en annen diagnose (OCD).