Med ADHD i møte med kriminalomsorgen

Det norske straffegjennomføringssystemet er basert på humanistiske prinsipper og på individuell tilrettelegging for de domfelte og innsatte. Hensynet til samfunnets krav om beskyttelse mot kriminelle handlinger skal balanseres med hensynet til den enkelte domfeltes og innsattes muligheter for å vende tilbake til samfunnet som fremtidig lovlydige borgere. Deres visjon er «Straff som endrer», og deres tre verdier er åpenhet, trygghet og nytenking.

I en større internasjonal undersøkelse av voksne med rusmiddelmisbruk ble det funnet at ca. 1/3 av de norske deltagerne oppfylte kriterier for ADHD. Tilsvarende studier viser at 20 – 40 % av voksne med ADHD rapporterer om rusmiddelmisbruk. Det er også påvist at de som har ADHD har en høyere forekomst av andre komorbide psykiatriske lidelser, samt økt sårbarhet for å utvikle også andre typer avhengigheter. Mange av disse medborgerne treffer vi i norske fengsler og i kontakt med kriminalomsorgen. 

I den store undersøkelsen Forekomst av psykiske lidelser hos domfelte i norske fengsler, anslås forekomsten av ADHD til 18 %. Samtidig tas det forbehold ved å understreke dette som et uverifisert estimat, basert på egenrapporterte symptomer på diagnosenivå (Cramer 2014: 23). Ulike undersøkelser angir svært ulike tall, men støtter antakelsen om en betydelig høyere forekomst av ADHD hos innsatte enn i befolkninga for øvrig. Samtidig foreligger det få undersøkelser i fengselspopulasjoner internasjonalt der anerkjente diagnostiske instrumenter er blitt benytta (Cramer 2014: 10).

Det er ikke en sammenheng mellom ADHD og kriminalitet, men en stor sårbarhet. Mange innsatte har sammensatte psykiske vansker, og ADHD er en underdiagnostisert tilstand i norske fengsler. Som professor Kirsten Rasmussen ved Psykologisk institutt ved NTNU sier det: «Impulsivitet kombinert med andre problemer gjør at det lett går galt, men det er feil å si at ADHD er årsaken til kriminalitet». Undersøkelser viser likevel at ADHD sammen med atferdsvansker og miljøet man vokser opp i har en sammenheng om man havner ut i kriminalitet eller ikke.

Mange innsatte forteller om en brokete oppvekst med manglende grenser og rutiner, og fysisk og psykisk vold i hjemmet. For barn med ADHD kan slike oppvekstvilkår være særlig ugunstige, fordi vanskene med uro, impulsivitet og nedsatt oppmerksomhet gjør at det er behov for en høy grad av struktur og oppfølging sammenlignet med andre barn. I tillegg strever mange barn og unge med ADHD med å passe inn sosialt og å få og holde på vennskap, noe som kan gjøre de ensomme og dermed ekstra sårbare. I tillegg er de lett å lede og de ser ikke alltid konsekvensene av de handlingene de gjør (Holdning: »Det er bedre med dårlige venner, enn ingen venner»).

Innsatte med ADHD forteller om søvnvansker, depresjon og angst under soning. Gruppen er i mange fengsler også ekskludert fra medisinering for ADHD grunnet for eksempel tidligere eller nylig rusmisbruk. Dette gjør at mange av dem kan få vansker med å følge helt vanlige undervisningsopplegget som innsatte blir tilbudt, samt kunne nyttiggjøre seg av den oppfølgingen de trenger. Dette skyldes ofte mangel på etablerte intervensjoner og metoder, og generell liten kunnskap og fokus på denne gruppen innsatte. 

Pensum om ADHD på grunnutdanninga i KRUS har primært vært litt her og der fra ulike lærebøker og ikke vært et spesielt prioritert fagområde. Psykologspesialist, og tidligere mangeårig leder av fengselspsykiatrisk poliklinikk, Marianne Teigland, ferdigstiller snarlig en ny lærebok om psykiske lidelser hos innsatte. Denne har fengselsansatte som målgruppe, og blir nå obligatorisk pensum på utdanninga. I boka beskrives blant annet ADHD hos innsatte, forståelse for- og hvordan møte innsatte som har ADHD. 

Les URO-saken "De fyller våre fengsler, men får de hjelp?"