Med universet i kofferten

Med filmen «Med universet i kofferten» ønsker vi å å spre kunnskap om ADHD til samfunnet generelt, spre filmen til ulike grupper innenfor undervisningssektor, helsevesen og i egen organisasjon for bedre å forstå hvordan det er å leve med ADHD, og gi informasjon om ADHD til barn, som ellers har lite tilrettelagt informasjon tilgjengelig.

Fagsjef Nina Holmen har samarbeidet med Mads Johan Øgaard tidligere. På et av mange møter drodlet vi sammen om hva innholdet i filmene kunne være. Karakterene hadde vi fra Barnehageguiden, og Mads intervjuet ungdom og voksne med egen diagnose om hvordan de opplevde det å leve med ADHD. Vi laget en egen Facebook-gruppe hvor brukerne kunne komme med innspill på Mads sine skisser og storyboard. Mads prøvde med dette å finne en fellesnevner på hvordan disse personene opplever å leve med ADHD. Fokuset var ikke å lage en film som forteller hva ADHD er, men en film som viser hvordan det kjennes på kroppen til den som lever med det. Tanken var å finne en felles «følelse» som flere kan kjenne seg igjen i.

Likevel var det viktig å ikke gå i fallgruvene, unngå stereotypiene og fremstille ADHD på en mest mulig riktig måte. Målet var å skape en positiv relasjon til figurene og vise at barn med ADHD også har sterke følelser. Og kontrasten mellom gutten og jenta i filmene viser forskjellene på hvordan det er å leve med ADHD. Gutten i filmene er aldri i ro, mister tidsbegrepet, blir ofte misforstått og får negative tilbakemeldinger fra omgivelsene. Jenta i filmene misforstår ofte i sosiale relasjoner med andre og drømmer seg stadig bort. Dette gjør noe med selvfølelsen til begge karakterene.

Når Øgaard skal fange dette gjennom animasjon, må han forstå visuelt, videreutvikle historiene og gjenkjenne følelsene. Øgaard har selv dysleksi og har kjent på kroppen hvordan det er å ikke mestre alt like lett. Følelsene er de samme om du har dysleksi eller ADHD, men reaksjonene kan være ulike og kommer til uttrykk på forskjellig vis. Jeg står, går og lever med min dysleksi hver dag, sier Mads – dette har vært en tråd gjennom hele prosessen. Små ting ble endret underveis. Øgaard kjente godt igjen utfordringen med tidsbegrepet, og han var redd for ikke å rekke å bli ferdig i tide. Han var nok preget av sin tidsoptimisme, men døgnet har som kjent kun 24 timer. Hjernen min fungerer på en annen måte, sier han, men dere har også latt meg gjøre dette på min måte, dere har vært tålmodige, og derfor kom vi også i mål. Og resultatet har blitt bra. Flere som har sett filmene, kjenner seg godt igjen og er enig i følelsene i filmen. Musikk og lyddesign ble laget av Mari Hajem.

Filmene ligger på YouTube. Målet er at når filmene vises til barn med ADHD, kan de kjenne seg igjen, samtidig som at filmene kan brukes som en innfallsvinkel til videre samtale om diagnosen. Slik kan barn med ADHD få en bedre forståelse av seg selv og bedre leve med ADHD.

Lanseringen av filmene på Kulturhuset

I februar lanserte vi filmene på Kulturhuset i Oslo. Det var mange som var spente på mottakelsen, men responsen fra salen var veldig positiv. Mange kjente seg godt igjen i hvordan karakterene i filmen opplever diagnosen sin. – Det beste jeg har sett innen psykisk helse, kom det fra salen. – Jeg kjente meg igjen, og det er over 40 år siden jeg gikk på barneskolen, Det å drømme seg bort var veldig gjenkjennelig, sa en annen.

Nestleder i ADHD Norge, Thomas Idem, intervjuet filmskaper Mads Johan Øgaard og stilte også spørsmål til forsamlingen. Debatten dreide seg for det meste om skolen og hvordan både lærere og medelever trenger mer kunnskap om ADHD.

– Var det bedre før? Eller har det blitt bedre i skolen nå? spurte Thomas Idem. Med disse filmene kan ihvertfall hverdagen bli bedre for mange med ADHD.