Meld. St 33 (2023-2024) Melding til Stortinget En forsterket arbeidslinje – flere i jobb og færre på trygd
ADHD Norge takker for muligheten til å gi skriftlig innspill til Stortingsmelding 33 – En forsterket arbeidslinje. ADHD Norge støtter opp om skriftlig høringssvar avgitt av FFO, men ønsker også å fremme ytterligere presiseringer i henhold til enkelte punkt i Stortingsmeldingen.
Økt sysselsetting
ADHD Norge stiller seg bak målsettingen om økt sysselsetting. I tillegg til å være et viktig samfunnsmål, er deltakelse i arbeidslivet av stor betydning for den enkeltes livskvalitet og mulighet til forsørgelse. ADHD Norge støtter regjeringens forslag om at unge med uføretrygd bør få målrettet informasjon fra Arbeids- og velferdsetaten om muligheter for arbeidsrettet oppfølging, og at retten til uføretrygd skal ligge fast. ADHD Norge erfarer at unge voksne med ADHD og som mottar uføretrygd i liten grad får nødvendig tverrfaglig behandling og tilrettelagt oppfølging. ADHD kjennetegnes som en skjult funksjonsnedsettelse og kan være vanskelig for utenforstående å forstå. Symptomer på ADHD er uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet. Selv om symptomtrykk varierer fra person til person, vil mennesker med ADHD i stor grad trenge mer tilrettelegging og oppfølging, enn andre mennesker, da de eksekutive funksjonene er nedsatt. Forskning tyder på at tidlig diagnostisering og behandling, og tilrettelegging over tid, vil bidra til at man utvikler mestringsstrategier som gjør til at det blir lettere å leve med disse eksekutive vanskene. Dette fordrer likevel tidlig og tverrsektoriell innsats og at tilrettelegging i overgangene fra skole til arbeidsliv styrkes.
Hvorfor er tilrettelegging så viktig?
ADHD Norge får flere henvendelser vedrørende dette med tilrettelegging i arbeidslivet. Det vi opplever hovedproblemet til mange er, er å sette ord på det man sliter med, hvilke rettigheter man har mht tilrettelegging, og hvordan man ber om dette. Vi opplever også at mange kvier seg for å be om hjelp, før det har gått for langt. Noen forteller at de bruker så mye krefter på å maskere utfordringene, at det også kan gå ut over fungering i både arbeidslivet og hjemme. Alle overganger i et livsløpsperspektiv, kan føre til økt symptomtrykk og store utfordringer for mennesker med ADHD. Overganger fra skole til arbeidsliv, fra ekteskap til skilsmisse, konflikter i familien, overgang til voksenliv, er alle eksempler på dette. Selv om trygghet, struktur og gode rammer tilstrebes, opplever flere og særlig voksne at samfunnets forventinger til effektivitet og selvstendighet, ikke passer med ADHD symptomene. Selv om ADHD har vært anerkjent som en diagnose i over hundre år, har det først og fremst vært sett på som et atferdsproblem. Ser vi på hva personer med ADHD har utfordringer med, er det gjerne ikke først og fremst atferd, men kroniske problemer med å fokusere oppmerksomheten, organisering, opprettholde energinivå og arbeidsminne. ADHD Norge mener at økt kunnskap og tilrettelegging i henhold til svekkede eksekutive funksjoner er helt avgjørende, for å redusere drop-out fra skole og arbeidsliv. Tilretteleggingen i overgangene må styrkes og hjelpeapparat må samarbeide tverrsektorielt sammen med den hjelpesøkende, for at fallhøyden ikke skal bli så stor.
Arbeidsrettet ungdomsprogram
ADHD Norge støtter forslaget om å styrke innsatsen i hht oppfølging av unge arbeidstakere. Vi støtter forslaget om at programmet skal gi tett oppfølging til deltakerne, men vil her presisere viktigheten av at denne oppfølgingen bør gis over tid. Manglende mestring og lav selvtillit er beskrivende for mange med ADHD, selv om det ikke er noe i veien med hverken kompetansen eller intelligensen. Tydelig og respektfull kommunikasjon vil bidra til større grad av trygghet, og det muliggjør grensesetting og avklaring av behov. ADHD Norge erfarer at unge voksne med ADHD sliter med å tilpasse seg samfunnets tidlige krav til effektivitet og selvstendighet, det er rett og slett ikke forenelig med eksekutive utfordringer knyttet til ADHD-diagnosen. Forslaget om høye krav til arbeidsrettet aktivitet, bør også sees i sammenheng med eksekutive vansker. Kravene til aktivitet bør samsvare med behovene for tilrettelegging og hjelp.
Forsterket ungdomsprogram bør ikke redusere muligheten for å få innvilget AAP for unge voksne som av helsemessige årsaker trenger det. I Stortingsmeldingen fremkommer det at man er bekymret for at AAP og helserelaterte ytelser bidrar til en medikalisering av unge, og at arbeidsledighet blir gjort til et helseproblem. ADHD Norge mener at denne analysen blir for ensporet og bidrar til en mistenkeliggjøring av grupper med nedsatt funksjonsevne, herunder unge voksne med ADHD og komorbide lidelser. AAP-ordningen er best designet for tett samarbeid mellom Nav og helsesektoren, noe som er aktuelt for en del unge med rett på Navs ungdomsgaranti. Forskning viser at mellom 70-75% av mennesker med ADHD har en eller flere tilleggsvansker. Det er avgjørende at disse får tverrfaglig og samtidig helsehjelp, behandling og oppfølging over tid. Dersom disse møter forventninger og krav om arbeidsrettet aktivitet, uten at denne helsehjelpen tilbys, er ADHD Norge redd for at drop-out vil øke ytterligere. ADHD Norge mener at mer fokus må rettes på raskere mulighet for helsehjelp og tilrettelegging, før tilknytningen til arbeidslivet blir svak eller forsvinner.
