Mors kosthold og ADHD hos barn

Avhandlingens tittel er: “The importance of maternal diet quality during pregnancy and child diet quality on child ADHD and related developmental functions“. Avhandlingen ble finansiert av Norges forskningsråd. Nedenfor følger en kort oppsummering av avhandlingen.

ADHD er blant de vanligste psykiske lidelsene blant barn og unge både nasjonalt og internasjonalt. Arvelighet er en viktig komponent i utviklingen av ADHD, men miljø er også av betydning. Kunnskap om hvilke risikofaktorer som kan forebygges, er av stor samfunnsmessig nytte, og kosthold er en miljøfaktor som kan endres for om mulig å redusere risiko. Videre vet vi veldig lite om hvilken innvirkning små forskjeller i kvaliteten på kostholdet under graviditet og i tidlige leveår har på utvikling av ADHD
og relaterte nevroutviklingsutfall hos barn, da dette i liten grad har blitt studert.

Hovedformålet med dette doktorgradsprosjektet var derfor å undersøke i hvilken grad kvaliteten på mors kosthold under graviditeten og barnets kostholdskvalitet ved tre års alder har betydning for utvikling av ADHD samt relaterte nevroutviklingsutfall hos barnet i førskole- og skolealder.

Den første artikkelen i doktorgradsprosjektet var en systematisk litteraturgjennomgang av eksisterende forskning om betydningen av mors kosthold under svangerskapet for barnets utvikling. Vi identifiserte 18 relevante studier, og en statistisk sammenstilling av resultatene fra disse studiene viste en svak sammenheng mellom mors kosthold og nevroutviklingsutfall hos barnet. Den negative betydningen av dårligere kosthold var sterkest for kognitive utfall (f.eks. språk) sammenliknet med atferdsmessige (f.eks. oppmerksomhet) og emosjonelle utfall (f.eks. tristhet og bekymringer).

I artikkel to og tre undersøkte vi 1) deltagere i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) med foreldrerapporterte symptomer på ADHD ved 8 år og kognitive, atferdsmessige og emosjonelle utfall ved 1 ½, 3 og 5 års alder, og 2) deltagere i MoBa hvor barnet har blitt diagnostisert med ADHD, identifisert via en kobling mellom MoBa og Norsk pasientregister. Kostholdskvalitet ble undersøkt med forhåndsdefinerte indekser; to for gravide (én som måler etterlevelse av nasjonale kostanbefalinger og én som måler inntak av svært bearbeidet (ultraprosessert mat og drikke) og én for barna (måler etterlevelse av nasjonale kostanbefalinger). Resultatene tydet på at bedre kostholdskvalitet hos mor under graviditeten var assosiert med en liten reduksjon av barns atferdsmessige og kognitive vansker i førskolealder, en liten reduksjon i ADHD-symptomer ved åtte års alder og lavere risiko for ADHD-diagnose. Mors inntak av ultraprosessert mat var kun svakt assosiert med barnets ADHD-symptomer. Videre observerte vi at bedre kostholdskvalitet hos barnet ved tre år var assosiert med en liten reduksjon av barns atferdsmessige og kognitive vansker i førskolealder, men vi fant ingen sammenhenger med ADHD-symptomer ved 8 år eller ADHD-diagnose.

Da alle sammenhengene vi fant var svake, er det usikkert om disse resultatene er klinisk relevante for populasjoner som likner MoBa, hvor både mødre og barn har en gjennomsnittlig OK kostholdskvalitet. Resultatene kan derimot være mer relevante for populasjoner hvor gravide kvinner eller kvinner i fruktbar alder har en mye dårligere kostholdskvalitet.