Nevrofeedback – virker det?

Nevrofeedback (også kalt EEG-biofeedback) er en metode for å skape endringer i hjernens elektriske aktivitet med påfølgende forbedringer i tenkning og atferd. Man tar utgangspunkt i elektrisk hjerneaktivitet, EEG. De festes elektroder til hodet som fanger opp hjernebølgene og sender dem til en datamaskin, som i neste omgang programmerer bølgemønsteret om til et slags dataspill. I dataspillet vises hjernebølgemønsteret. Og så får man tilbakemelding på at man går i riktig retning eller nærmer seg det ønskede resultat. Hvis man nærmer seg de raske bølgene, får man poeng, eller en annen tilbakemelding på at man er på rett vei. Man begynner på et enkelt nivå. Man skal lykkes størsteparten av tiden. Det er vanlige gode læringsprinsipper at det skal være en høy suksessrate når man lykkes. Det er ikke slik at man kan bestemme seg for å framkalle de aktuelle hjernebølgene. Det er mer som opptrår spontant. Og så på ett eller annet vis så kan man lære seg til å kontrollere dette; litt som det å lære å sykle, det er ikke bare å bestemme seg.  

Geir Øgrim er nevropsykolog og forsker ved Seksjon poliklinisk utredning og behandling BUP Åsebråten, Sykehuset Østfold og leder for ADHD Norges fagråd. Han har fulgt med på nevrofeedback over flere år og da spesielt med tanke på mennesker med ADHD.

- Man har en del funn på at mange med ADHD har langsommere EEG-aktivitet i hjernen enn det som er gjennomsnittet. Den langsomme aktiviteten er assosiert med at det er noen områder i hjernen som er litt underaktive – eller ikke på jobb, for å si det sånn, sier Geir. - Nevrofeedback er en måte der man trener hjernen til å få litt raskere hjernebølger som er mer assosiert med fokusert oppmerksomhet. Det er i prinsippet mulig å endre dette gjennom forsterkningsbetingelser eller læring, slik som når man lærer mennesker og dyr en annen adferd, får en positiv konsekvens når man gjør det rette.  

Alle med ADHD er forskjellige. Geir Øgrim tror at det er viktig å gå ut ifra en individuell profil når man holder på med behandlingen. Det går ikke an å tenke «one size fits all». ADHD er ikke en enhetlig gruppe. Symptomene kan ha bakgrunn i mye forskjellig, og hjernene til de som har disse symptomene trenger ikke å være på samme måte. Denne type langsom hjerneaktivitet gjelder kanskje bare for 30-50 prosent av gruppa.  

Lang behandlingstid

Ikke alle egner seg eller greier denne behandlingen, og dette finner man kanskje ut etter 5-8 sessions, der en session vil være rundt 30-45 minutter. Et behandlingsløp vil vare fra 30-80 behandlingstimer. Det kan bli en veldig tid- og ressurskrevende behandling. En person med ADHD bør i hvert fall ha 20 behandlingstimer, og da helst 2-3 behandlinger i uka. Det vanligste er å anbefale minst 30 timer.

- Sjeldnere enn 1 gang i uka blir ikke anbefalt fordi man bør ha en intensivert læring. Hvis man har avsluttet en slik behandlingspakke, kan det i tillegg være aktuelt å supplere med noen booster sessions innimellom, det kan være 1-3 timer etter noen måneder. Det blir ganske ressurskrevende hvis man skal møte opp på en klinikk eller lignende, og man må organisere hverdagen sin etter dette over en lengre periode. Det er ikke uvanlig å ha seks eller tolv måneders oppfølging og det finnes studier som viser at effekten har holdt seg i seks måneder. Det er ikke opplyst om dette har vært med booster-sessions. Hvis eller når effekten opphører, blir et nytt behandlingsløp mye kortere, som regel et par tre sessions for å komme tilbake der man var («booster sessions»).

Det er mange aktører på markedet og det kan være veldig dyrt hvis man går til en privat klinikk. - Dette er ikke en type behandling som er godkjent og gratis. Men det finnes noen unntak som forskningsprosjekter, og noen kommuner som tester ut nevrofeedback gjennom tilskudd til noen psykologer. I Norge kan hvem som helst tilby helserelaterte tjenester, ofte såkalt alternativ behandling, uten krav til formell utdannelse, slik at hvem som helst i prinsippet kan tilby nevrofeedback. Hvis man skulle velge slik behandling, bør man passe på at det er en seriøs fagperson som tilbyr dette, og de bør helst ha bakgrunn som psykolog eller lege, sier Geir.

Hva vet man om effekter?

- Her er det ganske mye sprik. Jeg har fulgt med på litteraturen. Hvis man bruker spørreskjema før, under og etter, så er det ofte man får kjempeeffekter, men det er umulig å vit hva som eventuelt har virket. Man har ofte kommet til noen der man har blitt tatt imot på en hyggelig og forståelsesfull måte, betalt mye, og man møter kanskje high-tech utstyr og en person som har stor tro på han eller hun gjør. Det ligger noen føringer om at man gjerne vil se resultater. Det kan være en placeboeffekt, mener Geir Øgrim.  I noen forskningsstudier har man brukt «narre-feedback», dvs. at halvparten, uten å vite det, har fått feedback som ikke er basert på deres egen hjerneaktivitet. Da viser gjerne spørreskjemaer samme positive effekt for de som har fått reell feedback, og de som har fått «narrefeedback». Andre studier med gode kontrollbetingelser konkluderer mer positivt. Det er også stilt spørsmålstegn ved om man skal betrakte relasjonen mellom behandler og terapeut som en feilkilde. Forskning på psykoterapi viser for eksempel at relasjonen mellom pasient og behandler gjerne er viktigere enn selve metoden som terapien bygger på.

Forskjellige typer nevrofeedback

Nevrofeedback kan utføres på mange forskjellige måter. Det fleste som bruker nevrofeedback i Norge, bruker OTHMER-metoden. Den er ganske annerledes enn andre systemer, men de som kjenner OTHMER og andre systemer, blir ofte værende med denne typen nevrofeedback, selv om der er det produsert langt mindre forskning, og forståelsen for hva man gjør, er mer begrenset. Dette er definitivt et område der det trengs mer forskning. Det er som nevnt sprikende funn i forskningslitteraturen, men det finnes studier av høy kvalitet som rapporterer om gode og brukbare effekter. Mange vil si at det ikke er en behandling som bør stå alene, men som vil være et tillegg for noen. Og så er det et spørsmål om hvem det egner seg for i forhold til hva du kan klare å gjennomføre i et slikt omfang. Hvis man har tid og råd, er det opp til folk flest. Det er ikke skadelig.

‍