Erlend Joramo Brevik har i sin doktorgradsavhandling forsket på insomni hos personer som har ADHD. Han har funnet ut at det er flere med ADHD som sliter med insomni enn personer som ikke har ADHD.
- Det er gjort en god del forskning på ADHD, men tradisjonelt har fokuset for forskningen gjerne vært på barn. De senere tiårene har man i økende grad anerkjent at ADHD kan være et problem i voksen alder også, og forskningen har økt hos denne gruppen. Det eksisterer en god del forskning på voksne pasienter med ADHD, men det er alltid rom for å finne ut mer som kan komme pasienter til gode på kortere eller lengre sikt. Blant annet om andre viktige kjennetegn som mange pasienter med ADHD deler, som problemer med blant annet søvn og sinne, sier Erlend Joramo Brevik. (33) fra Oslo. Brevik tok sin doktorgrad i et prosjekt om ADHD som var tilknyttet Universitetet i Bergen og Helse Bergen.
–Jeg har lenge interessert meg for hvorfor vi gjør som vi gjør, og hva som påvirker de valgene vi tar. ADHD er kjennetegnet av impulsivitet og ofte trøbbel med beslutningstaking, og nettopp det å skulle ta valg. Det var litt tilfeldig at ADHD ble fokuset i doktorgraden min, men det åpnet seg et prosjekt med studie av voksne pasienter med ADHD. Dermed fikk jeg mulighet til å studere denne gruppen nærmere, sier han.
Spørreskjemaer
Han har forsket både på ADHD og aggresjon, og ADHD og insomni. Det er den delen om insomni, vi tar for oss her. Insomni defineres ofte som personer sliter med å sovne, eller som våkner mye. Problematikken pågår ofte over lengre tid. I insomni-studien ble det forsket på 268 personer med ADHD med en gjennomsnittsalder på 38,1 år, og 202 kontrollpersoner uten ADHD med en gjennomsnittsalder på 36,5 år.
–Jeg har sett på ulike utfordringer hos pasienter med ADHD, hovedsakelig knyttet til symptomer utover kjernesymptomene til ADHD. Når det gjelder insomni-prosjektet jeg har jobbet på, er det en del av et større prosjekt som har gått over lang tid. For mine arbeider har det hovedsakelig vært spørreskjemaer som har blitt sendt ut til pasienter med ADHD, behandlingsskjemaer fylt ut av legene deres, og spørreskjemaer sendt ut til tilfeldige kontrollpersoner fra Medisinsk Fødselsregister. Disse spørsmålene har kartlagt både kjernesymptomer ved ADHD som uoppmerksomhet, impulsivitet og hyperaktivitet, samt stilt spørsmål om blant annet ulike former for søvnvansker, sinne, skoleproblemer og andre lidelser, forteller Brevik.
Høy prosentandel
I insomni-studien var det 66,8 prosent av pasientene med ADHD som tilfredstilte kriteriene for insomni, mot 28,8 prosent i kontrollgruppa uten ADHD. Av pasientene med ADHD kombinert type, tilfredsstilte 79,7 prosent kravene til insomni, mens 55,6 prosent av pasientene med ADHD uoppmerksom type tilfredsstilte insomni-kravene.
–Pasienter som sto på sentralstimulerende behandling for ADHD rapporterte færre insomnisymptomer enn pasienter som ikke brukte slike medisiner. Dette betyr altså at det kan virke som at sentralstimulerende behandling ikke er forbundet med større søvnvansker, snarere tvert imot ifølge vår studie, påpeker han. De individuelle insomni-plagene kan variere fra pasient til pasient.
Videre i studien rapporterte 82,6 prosent av voksne pasienter med ADHD andre søvnplager, sammenlignet med 36,5 prosent av kontrollene. Det kom også fram i studien at 61,4 prosent av ADHD-pasientene hadde brukt sovemedisin, men i kontrollgruppene var det kun 20,2 prosent som hadde brukt det samme.
–De fleste søvnplagene var mer hyppig forekommende i ADHD-gruppa enn i kontrollgruppa, sier Brevik.
Kan gi bedre diagnostikk og behandling
–Konklusjonen er at vi må fokusere på mer enn bare kjernesymptomene ved ADHD, for å gi god behandling til denne pasientgruppen. Pasienter med ADHD er en veldig mangeartet gruppe, og de fleste av pasientene med ADHD vil tilfredsstille kriteriene til en eller flere andre diagnoser som også er viktige å ta med når man tenker behandling. Her kommer problemer med regulering av søvn, sinne og emosjoner inn som viktige aspekter, fungering på skole, i jobb og hverdagen og andre ting som er relevante i møtet med den enkelte pasient, sier Brevik.
Er det noe av det du fant ut når du jobbet med oppgaven, som kom overraskende på deg?
–Det som har overrasket meg mest i arbeidet med doktorgraden, er hvordan symptomer og plager som ikke er en del av de etablerte kjernesymptomene for ADHD likevel ser ut til å være svært viktige og vanskelige for denne pasientgruppa. Jeg har fått lære en del om historien rundt ADHD-diagnosen, og skriver også om dette i avhandlingen min. Da jeg begynte på prosjektet visste jeg lite om at man kunne ha ADHD som voksen. Det er kanskje ikke så rart i grunn, i Norge kunne man ikke behandle voksne med sentralstimulerende medikamenter, som ofte brukes i behandling av ADHD, inntil mot slutten av 1990-tallet, sier han.
Han mener at funnene kan bidra til at vi får bedre diagnostikk og behandling av voksne med ADHD framover. Det er viktig å hele tiden huske på å se det større bildet av behov hos den enkelte pasient. Her tenker jeg at forskningen min kan bidra til å sette et bredere fokus, sier Brevik. Han legger til at han synes at pasienter med ADHD er en spennende og mangeartet gruppe med ulike individer som har forskjellige behov.
–Dette er en gruppe som jeg godt kan tenkte meg å jobbe mer med framover, sier han.
