Forskningen på skoleprestasjoner hos barn med ADHD, hadde som mål å undersøke sosiale og kjønnsrelaterte forskjeller i skoleprestasjoner.
Hans Fredrik Sunde jobber ved Folkehelseinstituttet (FHI), har en master i psykologi fra NTNU, og fullførte våren 2024 sin doktorgrad om Sosiale og økonomiske forskjeller og mental helse på tvers av generasjoner. Han jobber i dag med tematikk innen partnerlikhet og sosiale forskjeller.
I 2022 publiserte Hans Fredrik og kollegaer studien: The ADHD deficit in school performance across sex and parental education. Studien så blant annet på skoleprestasjoner hos barn og unge med ADHD. De benyttet registerdata, oginkluderte 344.152 norske barn født mellom 1997 og 2002, hvorav 13. 800 haddeADHD. Studien omfattet barn frem til fullført grunnskole, ut 10. trinn.
Bakgrunnen og data
Forskningen på skoleprestasjoner hos barn med ADHD, hadde som mål å undersøke sosiale og kjønnsrelaterte forskjeller i skoleprestasjoner. Når man sammenligner barn med like skoleprestasjoner, finner man ofte at betydningen av sosial bakgrunn er minimal. Dette antyder at sosiale forskjeller kan videreføres gjennom skoleprestasjoner. Ved å finne en sammenheng her, kan man bedre forstå hvorfor sosiale forskjeller vedvarer gjennom generasjoner.
Gutter gjør det dårligere på skolen enn jenter, og flere gutter enn jenter får en ADHD-diagnose i grunnskolealder. Å se nærmere på årsakssammenhenger mellom skoleprestasjoner og kjønn vil derfor være viktig kunnskap i et forebyggende perspektiv. Dataene som ble brukt i studien, inkluderte registerdata over sluttkarakterer etter 10 års skolegang, kombinert med informasjon om foreldrenes utdanningsnivå, søsken og fastlegebesøk. Slik kunne man koble ADHD-diagnoser til skoleprestasjoner.
Funn hos barn med ADHD
Denne elevgruppen får i snitt lavere karakterer i alle ungdomsskolefag. Deres karaktersnitt er 3,24 mot 4,16 for andre barn. De største forskjellene var i de teoretiske fagene, hvor barn med ADHD ligger nesten én karaktere under snittet, men også i praktisk-estetiske fag var det store forskjeller. Funnene viser altså en negativ sammenheng i alle fag, uavhengig om det er de praktisk- estetiske eller de mer teoritunge fagene. Dette var et overraskende funn.
Størst forskjell hos jenter
Jenter med ADHD har høyere snittkarakterer enn gutter med ADHD. Likevel påvirker ADHD karakterene mer hos jenter sammenlignet med jevnaldrende jenter uten ADHD.
Studien viser også at foreldrenes utdanningsnivå påvirker barnas resultater. Barn med ADHD som har minst én forelder med høyere utdanning, får i snitt bedre karakterer sammenlignet med barn uten ADHD, hvor ingen av foreldrene har fullført videregående skole.
Veien videre
Sammenhengen mellom skoleprestasjoner og ADHD viser at det å ha en ADHD-diagnose påvirker skoleprestasjoner negativt. Økt kunnskap omkring dette er avgjørende for å kunne sette inn riktige og spissede tiltak. Videre er det viktig å finne god praksis fra skoler der det er mindre forskjeller i skoleprestasjoner, uavhengig om du har en ADHD-diagnose eller ikke.
