Stor økning i BUP-henvisninger

Per Martin Løken er seksjonsleder og psykologspesialist i akutt-ambulant hjemmesykehus ved Nic Waals institutt. Hjemmesykehuset tilbyr oppfølging til barn og ungdommer som er pasienter ved Nic Waals institutt og BUP Vest, som til sammen har seks av Oslos bydeler som opptaksområde. Helt siden Per Martin var ferdig utdannet som psykolog i 2012, har han jobbet mest i BUP.

– Det har lenge vært en gradvis økning i antall henvisninger til BUP, men under koronapandemien opplevde vi en ekstrem økning. Denne økningen har vedvart, og vi har fortsatt stor henvisningsmengde inn til klinikken. Vi ser en økning både i antall barn og unge som strever, og i alvorlighetsgraden av vanskene, sier han.

I perioden 2019-2020 var det 7 prosent økning i henvisninger. I perioden 2020-2021 var det hele 20 prosent økning i antall henvisninger til BUP. Økningen i nye henvisninger dreier seg om mistanke om spiseforstyrrelser, depresjon og ADHD.  

– Det som har bekymret meg mest, er den store økningen av spiseforstyrrelser, som både er potensielt livstruende og en svært kostnadskrevende tilstand å behandle, sier Per Martin.

Smitteverntiltak og usikkerhet
Årsakene til den store økningen i antall henvendelser om spiseforstyrrelser har han mange tanker om, men ikke nødvendigvis noen svar. En hovedårsak kan være manglende kontroll over eget liv under pandemien, og påfølgende behov for å kunne ta kontroll over noen aspekter i livet – kombinert med sosiale medier.

– Barn og ungdom eksponeres i ekstrem grad for syltynne «rollemodeller», en «fasit» for hvordan kroppen skal se ut og uoppnåelige krav på alle områder. En klok kollega sa en gang at ungdommer sammenligner seg med summen av sine venner, og ikke gjennomsnittet. Dette forsterkes voldsomt i sosiale medier. Her mener jeg vi som foreldre må ta større ansvar for våre barn og ungdommer, og at leverandører av sosiale medier må underlegges mye strengere restriksjoner. For barn og unge i utvikling, med behov for sosial sammenligning, kalibrering og bekreftelse, er det tilnærmet umulig å regulere eksponeringen på egen hånd, sier han.

Psykologspesialisten tror alle henvisningsgrunnene kan spores tilbake til reaksjoner på smitteverntiltak og usikkerhet under pandemien. Barn og ungdommer mistet mange av de faste holdepunktene og sosiale arenaene i livet sitt, som barnehage, skole, fritidsaktiviteter og andre sosiale aktiviteter.

– Det var lite kontinuitet i tiltakene, og vi vet at denne typen uforutsigbarhet over lang tid er svært skadelig for barn og ungdom i utvikling. Det snakkes om at unge har «mistet» to år av livet sitt, og i et utviklingsperspektiv tror jeg ikke det er å overdrive, sier Per Martin, og legger til:

– I tillegg til dette ble mange foreldre permittert, eller måtte jobbe hjemmefra, gjerne mens barna hadde hjemmeundervisning. Dette kan ha skapt slitasje i mange familier. Jeg skal være forsiktig med å kritisere smitteverntiltakene, men jeg mener myndighetene ikke hadde tatt innover seg de store psykiske og sosiale konsekvensene for barn og unge i tilstrekkelig grad ved utarbeiding av tiltakene.

Ettersom han savnet nettopp dette som et tema i den offentlige debatten, skrev han i februar 2021 en bekymringsmelding som 245 barnepsykologer signerte, og som ble publisert hos NRK Ytring.

Fortsatt stort trykk
Når det kommer en så stor økning i antall henvisninger, blir presset i BUP enda større enn det har vært tidligere. For at de skal fortsette å kunne gi god helsehjelp, må de ansatte ha gode rammer for å gjøre jobben sin. Under pandemien var mange slitne, og det ble tildelt midler for å ansette flere. I etterdønningene av pandemien har derimot ikke trykket blitt noe mindre, og de gjør nå en jobb for å sikre at helsemyndighetene forstår at situasjonen fortsatt er kritisk.

– Hvordan må BUP rigge seg for å møte utfordringene?

– På generelt grunnlag tror jeg det er viktig at vi kan fortsette å ha familiefokus i behandling i BUP, slik at vi kan hjelpe hele familiesystemet og ikke bare gi individuelle behandlingstiltak. Dette kan bety foreldreveiledning og familieterapi, og jeg tror også vi vil se flere ambulante arbeidsformer fremover, der vi kan jobbe på andre arenaer enn kontoret. For eksempel hjemme hos familier eller på skoler, sier Per Martin.

For å sikre både tilstrekkelig kvalitet i behandlingen og utdanningen av flere spesialister, er det nødvendig å ha nok psykologspesialister og legespesialister ansatt. Flukten det snakkes om fra spesialisthelsetjenesten i hele Norge, gjør at det blir viktig å sikre gode nok arbeidsvilkår til at spesialistene vil fortsette i spesialisthelsetjenesten fremfor å jobbe privat.

Samarbeid svært viktig
Han trekker også frem viktigheten av at BUP ikke jobber i et vakuum, men samarbeider med andre tjenester, spesielt førstelinjetjenestene i kommunene og bydelene. Der man ser tilstrekkelig kompetanse og kapasitet i førstelinje, opplever de at familiene får best og mest helhetlig hjelp med sine vansker – også før og etter et behandlingsforløp i BUP.

– I tillegg er det helt nødvendig at vi har nok senger i psykisk helsevern for barn og unge, slik at de som har behov for døgnrammer, får et adekvat tilbud. I dag finnes det for få døgnplasser i BUP. Alternativet er at BUP-ene må bruke svært mange ressurser på de aller sykeste, slik at tilbudet til de litt mindre alvorlig syke må smøres tynnere utover, sier Per Martin.

Sammenhengende og integrerte forløp på tvers av behandlingsnivåer tror han er svært viktig for fremtidens helsetjeneste. På den måten kan man unngå at familier føler seg som kasteballer i hjelpeapparatet.