Svar til Aftenposten

Finn Skårderud har intervjuet den amerikanske psykiateren Allen Frances, og hans bekjennelser rundt utarbeidelsen av det amerikanske diagnosesystemet DSM-IV. Frances så ikke, sier han, Big Pharma, og «den gigantiske legemiddelindustriens pengebegjær, makt og politiske nettverk». Han hevder at ADHD, bipolaritet og autisme slik de foreligger i dag i det amerikanske diagnosesystemet, er alle et resultat av en mektig legemiddelindustri.

Frances vedkjenner imidlertid at diagnosene er reelle, men at forekomsten er kunstig høy. I USA ligger forekomsten for ADHD på ca 12 % og dette kan skyldes flere forhold. DSM-IV har imidlertid mindre strenge diagnosekriterier for ADHD enn i den europeiske manualen og dette kan være en av flere årsaker til forskjeller i forekomst av ADHD i USA VS Europa.

I Norge i dag bruker man diagnosesystemet ICD-10, og siste versjon av ICD, nemlig ICD-11, er på trappene. I Norge er forekomsten blant barn og unge med ADHD på mellom 3 og 5 % – og der har den ligget stabilt de siste 8-9 årene. Den såkalte «eksplosive økningen» av forekomst på ADHD, omfatter voksengruppa som i dag har en forekomst på mellom 2 og 3 prosent.

Norge ved Helsedirektoratet har utarbeidet Nasjonale faglige retningslinjer for utredning, diagnostisering og behandling av ADHD, og det er svært viktig at arbeidet med å implementere og informere om disse retningslinjene prioriteres. Vi som organisasjon jobber aktivt for å få på plass ikke-medikamentelle tilbud, god og balansert informasjon og mer fokus på samsykelighet. ADHD opptrer sjelden alene, og for voksengruppa er det ofte andre lidelser som overskygger ADHD. Rus, psykiske lidelser, vanskelige liv og for tidlig død er ikke uvanlig, og derfor er det viktig at samfunnet forebygger skjevutvikling blant barn og unge. ADHD er den vanligste henvisningsgrunnen til Barne -og Ungdomspsykiatrien (BUP) i dag og Helseminister Bent Høie har signalisert at arbeidet for gode utredningsmodeller i BUP vil bli prioritert.

Skolen er en av de viktigste arenaene i barn og unges liv, og viktigheten av gode skoler som rommer alle, med fokus på inkludering like mye som læring, er det vi ønsker oss. Det finnes en elev med ADHD i hver klasse, derfor er lærere med kunnskap og kompetanse på ADHD svært viktig for å kunne tilrettelegge på riktig måte. Vi trenger skoleledere som bygger opp enkeltlærere og legger til rette for deres arbeidshverdag og skolemiljø. Lærere som kan god tilrettelegging, sosialarbeidere i skolen som gir barna bedre mulighet for å bli sett, helsefagarbeidere med større tilgjengelighet for barn og unge og et større politisk fokus på skoler som tester og måler inkludering og fellesskap og ikke bare kunnskap og faglighet – vi kan som samfunn ikke få nok av dette! Allen Frances har helt rett når han sier at vi burde bruke penger på bedre skoler, mindre klasser og mer aktivitet for de hyperaktive.

Artikkelen til Aftenposten ligger her (bak en betalingsmur)

‍