Tilleggsvansker hos barn

Et flertall av de med ADHD har én eller flere tilleggsvansker.

Om lag 2/3 av barn og unge med ADHD har minst én betydelig tilleggsvanske. Atferdsforstyrrelse, lærevansker, motoriske vansker, språkproblemer, tics, angst, depresjon og søvnvansker er de vanligste. Mange har tilleggsvansker som kan bli mer uttalt med alderen.

Andre nevroutviklingsforstyrrelser:

Tourettes syndrom

Tourettes syndrom (TS) er en arvelig, nevrobiologisk tilstand som består av gjentatte ufrivillige lyder og bevegelser som kalles tics. Cirka 50 prosent av dem som har TS, har også ADHD. Fire ganger så mange gutter som jenter får TS.

Tics defineres som gjentatte, hurtige, plutselige, uventede, formålsløse, urytmiske og ufrivillige bevegelser.

Motoriske tics vises som tics i ansiktet, overdreven blunking, rykninger og grimaser. De kan flytte seg til halsen, skuldrene og overkroppen. 

Vokale tics kommer ofte senere og kan vise seg som snufsing og harking, men vil med tiden kunne utvikle seg til andre lyder og utrop og kan bestå av upassende ord eller setninger. Ticsene kan kortvarig undertrykkes. 

Les mer: www.touretteforeningen.no

Autismespekteret

Aspergers syndrom er en del av Autismespekterforstyrrelser. Personer med Aspergers syndrom har normal intelligens, men blir ofte misforstått av omgivelsene og kan oppfattes som uhøflige eller uoppdragne. De har nedsatt evne til å forstå sosiale spilleregler, normer og andre forventninger. Sosiale signaler som kroppsspråk, ironi eller undertekster i kommunikasjonen er vanskelig å forstå og fører ofte til kommunikasjonsvansker og forståelsesvansker, og de har vanskeligheter med å forstå andres perspektiv. De har en begrenset evne til sosial omgang, særlig med jevnaldrende. 

Noen har lite øyekontakt og kan ofte ha gjentagende atferd. De har gjerne spesielle og begrensede interesser og er ofte uvillige mot endringer og rutiner. De kan være belærende, ha en monoton stemme og ha en meget konkret tenkemåte. 

Mange er også overfølsomme overfor visse stimuli og kan ha vansker med å sortere og prioritere, når flere inntrykk og krav opptrer samtidig. Problemer med å finne alternative løsninger når ting ikke skjer som planlagt, og manglende evne til å få sammenheng og mening i sine opplevelser, fører til kontaktproblemer, tilpasningsvansker generelt og vansker med å tilpasse seg hverdagens, skolens og yrkeslivets krav. Mange kan virke vanskelige fordi de er sårbare for stress, mas og kritikk. 

Les mer: www.autismeforeningen.no

Andre vansker

Motoriske vansker

Barn og unge med ADHD kan streve både med utviklingen av fin- og grovmotoriske ferdigheter. Finmotoriske vansker gir seg utslag i vansker med skriftforming. Derfor anbefaler man at disse barna så tidlig som mulig læres opp til å bruke PC og touchmetoden for å lette skriveprosessen. 

Finmotorisk uro kan ses i form av at de pirker og plukker på ting, eller trommer med fingrene. En kan observere at enkelte barn utvikler tungvinte sittestillinger for å forhindre den kroppslige uroen de har. En kan for eksempel krølle bena rundt stolbena eller ligge framoverbøyd på pulten mens de skriver. 

Grovmotoriske vansker gir seg utslag i vansker med koordinasjon, balanse, muskelspenninger og nedsatt automatisering. Noen barn med ADHD vil trenge fysikalsk behandling og motorisk trening. Barnet kan ofte oppfattes ofte som klønete.

Søvnvansker

En del barn og unge med ADHD har søvnvansker i varierende grad. På grunn av mye uro i kroppen kan innsovningen være vanskelig, eller de sover urolig, slik at de får problemer med å komme tidsnok om morgenen, er trøtte eller sovner i timen. Trøtthet på dagtid kan føre til forandringer i atferd, kognitiv fungering og humør. 

ADHD-symptomene forsterkes og vil påvirke barn og unges fungering i skolen. Søvnvanskene forsterkes som regel i tenårene. 

Les mer: www.soevnforeningen.no  

Epilepsi

Epilepsi er symptom på ulike tilstander som har det til felles at de leder til en anfallsvis funksjonsforstyrrelse i hjernen. Årsaken kan variere fra person til person og kan være nær sagt alle former for sykdom eller skade i hjernen. 12 –15 prosent av barn med ADHD har også epilepsi. 

Det finnes ulike typer epilepsi og epilepsirelaterte vansker. Epilepsi kan gi seg utslag blant annet i varierende dagsform, vansker med minnefunksjonen, lese, - skrive- og matematikkvansker, språk- og kommunikasjonsvansker, manglende fleksibilitet, lavt tempo, oppmerksomhets- og utholdenhetsvansker, dårlig impulsstyring, faglig underyting eller vegring, sosial isolering eller utagering. 

Barn med epilepsi kan ofte ha ADHD-lignende symptomer på grunn av skjulte epileptiske anfall. 

Les mer: www.epilepsi.no  

Angst og depresjon

En del barn med ADHD beskriver en følelse av nedstemthet som følge av at de opplever å komme til kort i mange situasjoner. Dette er en naturlig reaksjon på det å mislykkes, og ikke nødvendigvis en genuin depresjon. Risikoen for å utvikle alvorlig depresjon er imidlertid noe større for personer med ADHD enn for befolkningen for øvrig. 

Det er grunn til å anta at en del engstelse er en naturlig følge av symptomene ved ADHD. Verden kan lett bli uoversiktlig, man blir lettere engstelig og stresset når man stadig glemmer avtaler og er uorganisert i mange av sine gjøremål.

Tvangslidelse (OCD - Obsessive Compulsive Disorder)

OCD er en lidelse med tilbakevendende tvangstanker og tvangshandlinger. Det er mest vanlig å ha begge samtidig. 2-3 % får diagnosen OCD. 

OCD bryter som oftest ut i ungdomsårene rundt puberteten eller i begynnelsen av tjueårene og rammer like hyppig hos begge kjønn. 

OCD finnes i alle alvorlighetsgrader fra den helt milde til den svært invalidiserende tilstanden, hvor man ofte er preget av tvangstanker og/eller handlinger hele døgnet. OCD rammer ofte personer som er svært pliktoppfyllende eller sensitive for angst og uro. 

Tvangshandlinger beskrives som atferd som gjentas gang på gang, på tross av at personen helst ønsker å slippe å gjennomføre handlingene. Typiske tvangshandlinger er håndvask, kroppsvask, sjekkeatferd, ryddeatferd, mentale handlinger, bekreftelsessøking og tvangsmessig samling. Tvangstanker er gjennomgående og vedvarende tanker eller tankebilder, impulser eller fantasier. De er årsaken til kraftig angst, ubehag, isolasjon og i verste fall funksjonshemming. 

Les mer: www.ananke.no

Atferdsvansker

Mange trekk som kjennetegner barn og unge med ADHD, kan disponere for utvikling av atferdsforstyrrelser. Oppmerksomhetsvansker kan føre til at barnet ikke oppfatter beskjeder, og ikke får med seg informasjon som er nødvendig for å tolke en situasjon rett. Barnet vil kunne framstå som trassig og aggressivt. Impulsiviteten kan føre til uoverveide handlinger. Hyperaktiviteten kan lett gjøre at eleven sliter ut og provoserer omgivelsene. 

Faren for å utvikle et negativt samspill med omverdenen er stor, og det kan utvikle seg sosiale vansker i samspill med jevnaldrende. Mangelfull forståelse for hvordan egen atferd påvirker andre, bidrar ofte til problemer. 

For barn og unge med atferdsvansker er kontinuerlig forebygging helt nødvendig. En må forhindre at det utvikler seg til alvorlige atferdsforstyrrelser.

Opposisjonell atferdsforstyrrelse (ODD-Oppositional Defiant Disorder)

ODD betegnes også som trasslidelse og er den vanligste atferdsforstyrrelsen. Symptomene er raseriutbrudd, kverulering, trass, å plage andre med vilje, å sette skylden på andre for egne feil, nærtagenhet, sinne eller irritasjon og hevngjerrighet eller ondskapsfullhet. Symptomene må ha vart over tid. 

Alene er denne forstyrrelsen regnet som relativt mild, og i de fleste tilfeller vil symptomene avta med alder. Opptil 2/3 av barn og unge med ADHD kan ha denne tilleggsvansken.

Alvorlig atferdsforstyrrelse (CD-Conduct Disorder)

CD kombinert med ADHD indikerer en alvorligere type atferdsvanske, særlig når kombinasjonen opptrer i yngre alder. Symptomene på CD øker med alderen. 

CD viser seg som: aggresjon rettet mot dyr og mennesker, alvorlig hærverk, brannstiftelse, tyveri, bedrageri og rømming, skulking og brudd på regler satt av foreldre eller lærere. Flesteparten med CD har symptomer knyttet til løgn, stjeling, rømming og skoleskulk. 

For å sette diagnosen må symptomene ha vart over tid. Barn og unge med CD har oftere enn barn med kun ADHD en bakgrunn i familier preget av sosiale problemer, psykiatriske problemer, aggresjon og kriminalitet. 

I kombinasjon med ADHD øker sannsynligheten for tidlig antisosial aktivitet, sosial dysfunksjon og sosiale kognisjonsvansker. Videre kan vanskene øke sannsynligheten for å havne ut i rus og vold.

Lærevansker

Lærevanskene til barn og unge med ADHD blir nærmest en konsekvens av symptomene for ADHD: konsentrasjonsvansker, manglende utholdenhet, vansker med å sitte rolig, problemer med å sortere og hemme impulser og inntrykk, problemer med å organisere aktiviteter og nedsatt arbeidsminne.

Dysleksi eller spesifikke lese- og skrivevansker

Dysleksi er en språkbasert lærevanske som kan være arvelig, og som kan ramme flere språkområder i tillegg til lesing. Cirka 20 prosent av elever i skolen strever med å lese og skrive. Av disse har cirka 5 –7 prosent dysleksi. 

Tidlige tegn på lese- og skrivevansker vil være manglende interesse for å bli lest for, lære rim og regler og å leke med bokstaver. Ved skolestart vises vansker med å lære bokstaver og forbinde bokstaver og lyder. Lesingen kommer sent i gang og er preget av at eleven leser langsomt og gjør mange feil. 

Senere vil vanskene vises som vansker med å få leseflyt og vansker med leseforståelsen. Mange sliter med skriftlig formulering og rettskriving. Problemer med lesing og skriving kan i mange tilfeller både forebygges og reduseres. Tidlig innsats kan være avgjørende for den videre utviklingen. 

Tilleggsvansker kan være problemer med retningssans, det å lære klokka, fin- og grovmotoriske vansker, ordenssans, konsentrasjonsvansker og mangelfull begrepsinnlæring. 

Les mer: www.dysleksinorge.no

Dyskalkuli er en samlebetegnelse på spesifikke lærevansker i matematikk. Dette betyr at elevenes matematikkfunksjoner ligger betydelig under det en skulle forvente ut fra evnenivå og prestasjoner i andre fag. 

Generelle matematikkvansker betyr at elevenes matematikkfunksjon ligger lavt i forhold til aldersnivå, men er likevel på det nivå en skulle forvente ut fra evnenivå og prestasjoner i andre fag. 

Cirka 15 prosent av elevtallet har generelle matematikkvansker, hvor cirka 3–6 prosent har spesifikke matematikkvansker.

Spesifikke språkvansker

Noen barn utvikler ikke språket som forventet, selv om de har normal intelligens, normal hørsel eller avvik på andre områder som kan forklare språkvansken. 

Årsaken til spesifikke språkvansker er ikke klarlagt, men man regner med at cirka 5–7 prosent av alle barn har spesifikke språkvansker. 

Det er vanlig å dele språkvanskene inn i tre grupper etter hva som er det største problemet:

1. Kombinasjon av ekspressive og reseptive vansker: Barnet har både problemer med selv å utrykke seg, og problemer med å forstå hva andre sier.

2. Ekspressive vansker: Barnet har vansker med å uttrykke seg, både med hensyn til lydsystemet og/eller grammatikk (ordbøyning, orddanning og setningsoppbygging)

3. Fonologiske vansker: Barnet har primært vansker med lydsystemet i språket.

Barn med språkvansker kan i tidlig alder være oppmerksomme på sine egne begrensinger i å mestre språket. De kan reagere med usikkerhet og sosial tilbaketrekking eller med frustrasjon og utagerende atferd. 

Barn med språkvansker har også ofte nedsatt arbeidsminne. Her er det viktig å bygge tiltakene på interesser og sterke sider.