Tilrettelegging i arbeidslivet med ADHD
ADHD Norge får flere henvendelser vedrørende dette med tilrettelegging i arbeidslivet. Det vi opplever at hovedproblemet til mange er, er å sette ord på det man sliter med, hvilke rettigheter man har mht tilrettelegging og hvordan man ber om dette. Vi opplever også at mange kvier seg for å be om hjelp, før det har gått for langt. Noen forteller at de bruker så mye krefter på å maskere utfordringene, at det også kan gå ut over fungering i både arbeidslivet og privat.
Flere arbeidstakere forteller at de erfarer økende ADHD symptomer med alderen. En del kvinner opplyser om dette i forbindelse med perimenopause/overgangsalder, andre peker på plutselige eller større livsendringer som samlivsbrudd, å bli foreldre, sorg, tap av sine nære, eller liknede.
Det er stor variasjon mellom personer med ADHD i antall og type symptomer, hyppighet, intensitet og innvirkning på fungering i hverdagen. Noen trenger ikke tilrettelegging i det hele tatt, mens det for andre er helt avgjørende for at de skal kunne delta i arbeidslivet. Utfordringene og omfanget av hva som kan være problematisk, er også ulikt. Dette kan variere og utvikle seg gjennom livet. Det handler også om personlighet, eventuelle tilleggsvansker, match med arbeidsgiver og arbeidsoppgaver, samt hvilke eventuelle støttesystem man har i livet sitt.
ADHD og reguleringsvansker
Vi erfarer likevel at personer med ADHD ofte strever med selvregulering, egenledelse og eksekutive funksjoner. Reguleringsfunksjoner er viktige for å kunne styre atferd, følelser, tanker og oppmerksomhet. I skole- og arbeidssituasjoner kan oppmerksomhetsforstyrrelse gi problemer med å fullføre det man driver med. Det er lett å avspores og komme i tanker om andre ting som ikke er relevante og som forstyrrer. Helst skal alt gjøres «NÅ!», slik at man ikke glemmer det. Mange opplever det vanskelig å organisere sine gjøremål i rekkefølge og prioritere mellom ulike oppgaver. Det kan være vanskelig å komme i gang med noe, fordi det er så mye annet som fanger oppmerksomheten der og da. Det hele kan bli overveldende. For mange med ADHD er det vanskelig å slappe av. Flere beskriver det som om man konstant er drevet av en motor som aldri stopper.
Mer om reguleringsvansker kan du lese her
Mangel på kunnskap om hva ADHD egentlig er
Manglende kunnskap om ADHD kan skape unødvendige misforståelser og nederlag. Individuell avklaring, oppfølging og tilrettelegging kan bidra til å øke arbeidsevnen og muliggjøre arbeidsdeltakelse. Mange med ADHD synes det kan være vanskelig å være ærlig om sine utfordringer. Ofte blir man også misforstått og sett på som «slurvete» eller «lat», mens det egentlig er ADHD symptomer og eksekutive vansker som ligger til grunn. Mange unngår å fortelle at de har diagnosen i frykt for å bli forhåndsdømt, eller sett på som en byrde eller utgiftspost. Problemet er at dersom man ikke sier det slik det er, så blir det også vanskelig for arbeidsgiver å kunne tilrettelegge på en god måte. Paradoksalt nok, kommer ikke ADHD diagnosen med en klar oppskrift på hvordan man kan lære seg å leve med den. Flere opplever at det ikke finnes tilgjengelig og oppdatert hjelp, før man står utenfor arbeidslivet. De etterlyser raskere mulighet for helsehjelp og tilrettelegging, før tilknytningen til arbeidslivet blir svak eller forsvinner.
ADHD og tilrettelegging
Når det gjelder tilrettelegging på arbeidsplassen, er dette noe alle arbeidstakere har krav på, ikke «bare» de som sliter med en funksjonsnedsettelse. Dette fremkommer av arbeidsmiljøloven § 4-1 og § 22 i likestillings- og diskrimineringsloven. Lovverket beskriver likevel at tilretteleggingstiltakene ikke må være av uforholdsmessig byrde for arbeidstaker. Lovverket presiserer et tredelt ansvar mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og det offentlige. Mange arbeidstakere med ADHD opplever likevel at ansvaret for tilretteleggingen blir overlatt til dem. Det kan fort oppleves både ekskluderende, ensomt og belastende om man alene skal trylle frem alle strategier og tiltak. Manglende individuell tilrettelegging kan være diskriminering. Det er derfor viktig at arbeidsgiver forstår at det ofte ikke er så mye som skal til, og at det ikke nødvendigvis innebærer store kostander. Enkle tiltak her kan være alt fra å skjerme arbeidstaker for konstante avbrytelser (Notifications på pc og telefon fra apper og programmer og fra kollegaer), fra lyder som ventilasjonsanlegg, prat, elektronikk og lys (veldig sterk lys fra belysning over pult etc.), skriftlige beskjeder eller variasjon i arbeidsstilling. Til oppfølging via en dedikert kollega eller leder som sitter tett på som kan bistå med prioritering av arbeidsoppgaver, bremse, minne om pauser og kaste ball når det gjelder temaer som forventninger, tidsfrister og kommunikasjon. Dette bør gjøres med respekt og ikke i et prestasjonsperspektiv. Hjelpemidler som kan strukturere arbeidet, påminne frister, møter, avtaler og prioriteringer, er også viktig.
Trygge relasjoner
Manglende mestring og lav selvtillit er beskrivende for mange med ADHD, selv om det ikke er noe i veien med hverken kompetansen eller intelligensen. Tydelig og respektfull kommunikasjon vil bidra til større grad av trygghet, og det muliggjør grensesetting og avklaring av behov. En bedriftskultur med uklare forventninger og rapporteringslinjer, mangel på tillit og raushet, ikke er en god grobunn for noen, med eller uten ADHD.
NAV
Dersom man står i fare for å falle ut av arbeidslivet, sliter med å beholde jobber eller komme inn på arbeidsmarkedet har NAV til enhver tid ulike tiltak å vurdere for den enkelte med tanke på avklaring, tilrettelegging/oppfølging og arbeidstrening. Hvilke tiltak som er tilgjengelig i NAV kan variere noe mellom steder i landet. Hvem det er som skal følge opp personen med ADHD vil variere, basert på NAV sin organisering. Det skal gis hensiktsmessig og nødvendig bistand med sikte på å integrere personer med nedsatt arbeidsevne i ordinært arbeidsliv. Avklaring og oppfølging kan enten gjøres av NAV-veileder, eksterne tiltaksleverandører eller jobbkonsulenter. Noen steder har NAV også egne arbeidspsykologer, og man kan booke time dit gjennom sitt lokale NAV-kontor.
Noen tips
Mennesker med ADHD har mange kvaliteter som arbeidsplasser kan ha god nytte av. De er ofte kreative med en unik evne til å tenke utenfor boksen. De er morsomme å være sammen med, og har ofte enorm kunnskap innenfor områder som de brenner for og er interessert i. Mye energi og kreativitet kan komme arbeidsplassen til nytte dersom personer med ADHD får hjelp til «å administrere seg». Her har vi hentet frem noen råd fra boka «I arbeid med ADHD»
• Vektlegg ressursene og motivasjonen – la den ansatte gjøre mer av det vedkommende er god til og interesserer seg for
• Anerkjennende oppfølging – konstruktive og tydelige tilbakemeldinger
• Hjelp til å komme i gang og strukturere – hjelp til prioritering og en realistisk plan for dagen eller uken er uvurderlig.
• En oppgave eller prosjekt om gangen
• Hjelp til å avslutte – i et prosjektteam vil personer med ADHD kunne være bedre i idéfasen enn i avslutningsfasen.
• Mentor/dedikert kollega/leder som bistår med planlegging av dagen/uken, hjelp til å sette opp arbeidsoppgaver, hjelp til å prioritere og evaluere oppgavene
• Unngå åpent kontorlandskap om mulig, eller tilpass med støydempende vegger, headset og filterbriller.
ADHD Norge har laget en animasjonsfilm om tilrettelegging i arbeidslivet som du kan se her:
