.jpg)
Retten til tilrettelegging på eksamen for studenter med funksjonsnedsettelser er nedfelt både i universitets- og høyskoleloven (2005) og i likestillings- og diskrimineringsloven (2017).
Denne studien undersøker hvordan tilrettelegging på eksamen arter seg i praksis gjennom to tilnærminger. For det første ved å analysere innholdet på nettsider til 32 universiteter og høyskoler om tilrettelegging på eksamen. For det andre ved å gjennomføre kvalitative individuelle intervjuer med 14 studenter med en av funksjonsnedsettelsene dysleksi, ADHD (attention deficit hyperactivity disorder) eller autismespekterforstyrrelse (ASD). Sentrale funn er stor variasjon i informasjon om tilrettelegging på eksamen på institusjonenes nettsider. I tillegg er det mindre samsvar mellom tilgjengelig informasjon og den tilretteleggingen studentene beskriver å ha mottatt. Både på nettsidene og i intervjuene kommer det frem at studenter med dysleksi får tilbud om flere tiltak for tilrettelegging på eksamen enn studenter med ASD eller ADHD. Forholdet mellom rammene lovverket gir og studentenes erfaringer med tilrettelegging blir drøftet i lys av Goodlads læreplanteoretiske elementer (1979).
Studien konkluderer med at det er behov for mer kunnskap om tilrettelegging på eksamen for å unngå diskriminering og kunne gi likestilt tilgang til å fullføre høyere utdanning.
