Skolevegringsmysteriet

Årsaken til skolevegring er et komplekst fenomen som Brochmann og Madsen forsøker å belyse i denne boken. For 30 år siden var det å sitte hjemme en dag forbundet med total isolasjon, og det ble sett på som tabu om man skulle finne på å gå ut av huset om man ikke hadde vært på skolen først. Inne i huset hadde man NRK med få sendinger på dagtid, og en fasttelefon, men ingen å ringe til, for alle andre kjente var enten på skole eller jobb. 

I dag kan man være underholdt og sosial i lutter ensomhet. 6 av 10 gutter sier at spill er en viktig eller svært viktig del av livet deres. 1 av 10 har spill som sin viktigste hobby. Over halvparten av norske barn spiller over 2 timer en vanlig hverdag. For mange unge er gaming blitt en viktig sosial arena. Men altså, skolevegrere sitter ikke hjemme for å game, spillingen setter kun de vonde følelsene på vent. 

Skolen på sin side har lett for å skylde på andre enn seg selv. Noe som vanligvis innebærer barnas foreldre. Det finnes lite forskning på skolens rolle for skolevegring spesifikt. Det er gjerne summen av flere forhold som er grunnlaget for vegringen. Skolevegring handler om barn og unge som i utgangspunktet ønsker å gå på skolen, men som av ulike grunner ikke får det til. Forskning viser at debutalderen stadig blir lavere. Noen av årsakene er knyttet til diagnoser, psykisk helse, mobbing og/eller skolemiljøet, men disse kan overlappe og påvirke hverandre. Skylden ligger delt mellom foreldre, skole, digitale plattformer og generelle samfunnsendringer. 

Skolen må ha et godt opplegg for å identifisere og hjelpe barn som faller utenfor. Men hva er det med skolen som gjør at barna som går der utvikler skolevegring i større grad enn tidligere? I løpet av en generasjon har målstyring og testregimer, presentasjonsteknikk og kritisk refleksjon tatt over for «undervisning». Reform 97 sørget for at 6-åringene kom inn i skolen, og Kunnskapsløftet fra 2006 sørget for at pedagogikken i langt større grad ble styrt av læringsmål. I dagens skole er det ikke samsvar mellom stramme læringsmål, lærerens reduserte frihet og elevenes manglende forutsetninger for å leve opp til de forventninger som er satt til dem. 

Som sagt er fenomenet skolevegring, som forfatterne her prøver å belyse, komplekst. Her er historikken om før og nå beskrevet på en særs interessant måte, og leseren får et overblikk i skolens og samfunnets endringer, fra et ytterpunkt til neste. Boken anbefales til alle som ønsker å forstå skolevegring og som jobber med barn og unge i skolen.

Boken kan kjøpes hos de fleste som selger bøker i butikk og på nett.

‍