Tilrettelegging for elever med ADHD i skolen

Sist oppdatert
03
.
03
.
2021

Barn med ADHD er verken latere eller mindre engasjerte enn andre, men de kan av og til være impulsive, noe som gjør at de handler før de tenker, sier lærer Jeanette Våler Skaug.

ADHD Norge har laget filmer om ADHD som er rettet mot lærere. Målet er å gi praktiske råd og tips om hvordan og hvorfor man skal tilrettelegge for elever med ADHD i skolen. Filmene har titlene: Hva er ADHD? Å grave etter gull, Gi ros til elevene, Læreren er sjefen og Friminutt. 

Uro

Lærer Kristin Haugstad Sagranden kommenterer at ikke alle med ADHD klarer å sitte stille i timene. − Når kroppen blir veldig urolig, er det ikke bare å ta seg sammen og sitte rolig når hele kroppen stritter imot, sier hun. Rønhovde kommenterer at det er vanlig at barn med ADHD har masse energi. Mange skravler ofte som en foss. Men samtidig påpeker hun at det ikke gjelder alle.

− Ikke alle med ADHD er rastløse og urolige. Det er en relativt stor gruppe som snarere er innadvendte, blir sittende passive og ikke kommer i gang med noe som helst. De vil ha like stort behov for tilpasning og oppfølging av læreren som de som forstyrrer i klassen, forteller hun.

− Med relativt enkle grep kan man tilrettelegge for en god og oversiktlig hverdag for elever med ADHD, sier pedagogisk-psykologisk rådgiver Lisbeth Iglum Rønhovde i filmen «Hva er ADHD».

 

Ikke for tett på

Irene Johansen er assistent. I filmen forteller hun hvordan en assistent kan hjelpe elever med ADHD.

− Det er veldig viktig å ikke være for tett på. De vil selvfølgelig være som alle andre og ikke ha en sittende på skulderen hele timen. Utfordringen er å se når de trenger noe, kanskje litt før de merker det selv, er Johansens råd til andre assistenter i skoleverket.

Lærer Kristin Haugstad Sagranden mener at man ikke er utlært når man er ferdig utdannet som lærer.

− Når du er ferdig på Lærerhøgskolen kan du ikke alltid så mye om ulike diagnoser og hvordan du skal legge til rette for disse barna. Du må innhente kunnskap selv, sier hun.

Viktig å bli forstått

Nora (11) forklarer i filmen hvordan det er å ha ADHD og kommenterer at hun har et godt forhold til læreren sin.

− Ja, hun skjønner meg ganske godt. Men det er ikke alt hun skjønner da. Fordi hun ikke har ADHD, så skjønner hun ikke hvordan jeg har det inni meg. Men jeg er ganske god til å forklare hva jeg føler, så hun skjønner meg etter hvert, kommenterer Nora.

− Det å få kommentarer på noe man har gjort bra, i påhør av andre som er viktige for deg, vil booste selvfølelsen og ønske om å gjenta suksessen, sier pedagogisk-psykologisk rådgiver Lisbeth Iglum Rønhovde i filmen «Godt jobbet!».

Trenger variasjon

Lærer Jeanette Våler Skaug forteller i filmen at barn med konsentrasjonsvansker ofte trenger variasjon i aktivitet eller et avbrekk innimellom. Dette bekrefter Iglum Rønhovde.

− Mange med ADHD vil ha problemer med å komme i gang. Det holder ikke å bare dele ut oppgaver. De må igangsettes og de må gjerne også holdes i gang, råder hun.

Gi valgmuligheter

Rønhovde understreker at det fungerer dårlig å kommentere negativt på om en elev med ADHD kommer for sent eller ikke har gjort leksene.

− Alt som demotiverer, gjør eleven mindre samarbeidsvillig, sier hun.

Lærer Våler Skaug sier i filmen at elever med ADHD kan være veldig sta.

− De vil ikke gjøre akkurat det jeg ber dem om, men hvis de har to valgmuligheter får de være med å bestemme mer selv. Og det kan gjøre dem mer motiverte, mener hun.

Friminuttet kan være en utfordrende arena for barn med ADHD. De har gjerne vansker med å oppfatte og tolke sosiale signaler, og vil ikke i samme grad som andre lese andres mimikk og kroppsspråk. Rønhovde forteller at enkelte elever med ADHD trekker seg unna i friminuttet.

− Noen trekker seg unna enten fordi det blir kaos for dem når det er mange rundt, og det skjer mye på en gang. Eller rett og slett fordi de opplever at de andre ikke vil være sammen med dem, sier Rønhovde.

Hun oppfordrer derfor de voksne på skolen i stor grad til å engasjere seg ute blant elevene i friminuttene og i annen aktivitetstid.

Prosjektet Nøkkelen som skal til er laget av ADHD Norge i samarbeid med Bravissimo AS, med støtte fra Stiftelsen Dam. Pedagog, forfatter og foredragsholder, Lisbeth Iglum Rønhovde, har bidratt med faglig innhold i filmene.

Bilde kreditering:
Taylor Wilcox
← Tilbake til oversikten