Hvilke rettigheter kan du ha krav på som voksen med ADHD?

Sist oppdatert
11
.
01
.
2017
Kategori

Det kan være vanskelig og tidkrevende å finne ut hvilke rettigheter man har. Det er heller ikke alltid så enkelt å orientere seg om aktuelle hjelpetiltak og støtteordninger. ADHD Norge har laget en oversikt over hvilke støtteordninger som kan være aktuelle for mennesker med ADHD.

ADHD Norge mottar daglig henvendelser både i lokallag, fylkeslag og sekretariatet fra mennesker med ADHD som ønsker råd og veiledning i henhold til fungering og hverdagsliv. Forskning viser i tillegg at om lag 70 prosent av mennesker med ADHD samtidig sliter med andre komorbide lidelser, der angst og depresjon troner høyt på frekvensskalaen. For mange innebærer dette at de må sjonglere arbeid og familieliv opp mot timeavtaler hos DPS, lege, NAV, BUP, skole og arbeidsgiver.

Visste du at ADHD gir rett til gratis lån av lydbøker gjennom Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek, NLB. De har også en app du kan laste ned, hvor du kan høre lydbøker både online og offline.

ADHD utløser ikke automatisk rettigheter

Når det gjelder alle søknader til NAV, så utløser ikke ADHD-diagnosen i seg selv noen rettigheter, det er derfor svært viktig å beskrive behovet for hjelp i hverdagen og hva som er de daglige utfordringene. Dersom du synes det er vanskelig å søke på egenhånd, lurer på hva du kan ha krav på, eller trenger hjelp til å påklage for eksempel et avslag, går det an å kontakte Pasient og brukerombudet. Hvert fylke har eget ombud og de skal gi veiledning og hjelp i helserelaterte spørsmål, les mer på helsenorge's nettsider:

ADHD Norge arbeider med å systematisere informasjon om rettigheter i hjelpeapparatet. Vi har laget informasjon om noen av støtteordninger i NAV, og ulike ordninger innen det kommunale hjelpeapparatet som kan være aktuelle for mennesker med ADHD.

PDF: Rettigheter i grunnskolen for funksjonshemmede barn og deres foreldre skolestart-rettighetsbrosjyre2018.pdf (ffo.no)

Grunnstønad

Grunnstønad er en ytelse fra NAV som kan gis til å dekke- helt eller delvis- ekstrautgifter som er oppstått på grunn av sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne. Med ekstrautgifter menes utgifter som friske personer ikke har. Grunnstønad gis ikke til engangsutgifter, men til utgifter som er stadig tilbakevendende. Stønaden ytes etter seks satser. Ekstrautgiftene må tilsvare minst grunnstønad sats 1, og graden av ekstrautgifter avgjør hvilken sats man får utbetalt.

Se Nav's oversikten over satser

Presisering praksisendring Grunnstønad for mennesker med ADHD

Grunnstønad til klesslitasje Hyperkinetiske forstyrrelser I 2019 gjennomførte NAV en praksisendring i søknad om Grunnstønad, slitasje klær, sko, støvler og sengetøy. Endringen innebar at mennesker med Hyperkinetiske forstyrrelser (ADHD hyperaktivitet mv.), får automatisk rett til grunnstønad, uten å måtte dokumentere ekstrautgiftene, så fremt diagnosen dokumenteres med legeattest.

Det er en forutsetning at det fremgår av de medisinske opplysningene at personen har en hyperaktiv adferd som forklarer klesslitasje. Det er ikke tilstrekkelig at det bare oppgis diagnosekode eller diagnose.

Viktig endring å merke seg
Fra 2023 gjelder fritak fra dokumentasjon av ekstrautgifter kun for barn opp til 18 år. Personer som etter hvert blir 18 år, vil motta varsel og deretter vedtak om opphør av ytelse. Disse personene må evt. søke på nytt dersom de fortsatt ser seg berettiget til stønaden og vil da få vurdert sin søknad etter vilkårene i folketrygdloven §6-3. I denne vurderingen vil «nødvendighetsvilkåret» stå sentralt. Videre må lege bekrefte at bruker har ADHD med hyperaktivitet, som medfører at vedkommende har nødvendige ekstrautgifter til klesslitasje på grunn av sin medisinske tilstand. I tillegg må ekstrautgifter dokumenteres i form av vedlagte kvitteringer på innkjøpt klær, sko og sengetøy, siste tre måneder.

NAV har nå oppdatert nettsiden sin og skriver følgende: «Fra 01. januar 2023 vil personer over 18 år med hyperkinetiske forstyrrelser som hovedregel få avslag på søknad om grunnstønad til klesslitasje. Voksne personer med ADHD kan som hovedregel begrense klesslitasjen i større grad enn barn med samme diagnose». Mer om dette kan du lese på NAV.

Standardbudsjett SIFO grunnstønad slitasje klær og sengetøy
Når det gjelder kostnader til slitasje klær og sengetøy, tar disse utgangspunkt i standardbudsjett. Man må som hovedregel ha høyere utgifter enn standardutgiftene i SIFO sitt budsjett.

Les mer om dette her
For mer informasjon, se her

Hjelpestønad

Hjelpestønad ytes til den som har behov for særskilt tilsyn og pleie, også når det gjelder et barn. Det er ikke noe krav at barnet har en diagnose. For at det skal oppstå en rett til hjelpestønad må omfanget av hjelpebehovet være: «minst tilsvarende vederlag lik hjelpestønadssats 1». Dette betyr i praksis at det ekstra hjelpebehovet må være på minst cirka 2 ½ time per uke. Det er da snakk om meromsorgsbehovet i forhold til friske barn på samme alder. Det avgjørende er hvor mye ekstra arbeid man yter på grunn av barnets pleie- og omsorgsbehov, og hvor mye foreldrene bindes på grunn av pleiebehovet. Det er ingen nedre eller øvre aldersgrense for ordinær hjelpestønad (sats 1). Dersom det er et ekstra hjelpebehov på mer enn sju timer per uke kan det innvilges forhøyet hjelpestønad (sats 2, 3 eller 4). Forhøyet hjelpestønad ytes kun frem til barnet fyller 18 år. Det er en forutsetning for å få hjelpestønad at barnet bor hjemme mesteparten av tiden. Dersom barnet har opphold utenfor foreldrehjemmet mer enn 50 prosent av tiden kan dette påvirke størrelsen på hjelpestønaden.

NAVs informasjon om Hjelpestønad

NAVs informasjon om forhøyet Hjelpestønad

Når kan hjelpestønad innvilges? Det er barnets «meromsorgsbehov» i forhold til friske barn på samme alder som vurderes når det gjelder innvilgelse av hjelpestønad eller forhøyet hjelpestønad. Det er det ekstra arbeidet og det ekstra tidsforbruket barnet krever som legges til grunn.

Pleietyngde

Det legges også vekt på pleietyngden, oppgavenes art og i hvilken grad man blir bundet av oppgaven. I tillegg vil den psykiske belastningen som ofte er knyttet til barnets funksjonsnedsettelse bli tatt i betraktning. Den endelige avgjørelsen om hvorvidt det blir innvilget hjelpestønad eller forhøyet hjelpestønad blir tatt etter en samlet individuell vurdering.

Når du skal vurdere om barnet ditt har et særlig pleiebehov, et særlig tilsynsbehov og/eller et særlig stimulerings-, opplærings- eller treningsbehov, må du gå gjennom alle de oppgavene du har med barnet ditt i løpet av et døgn. Det er selvsagt ikke alltid enkelt å bedømme hva som er ekstra pleie- og omsorgsbehov og som dermed medfører ekstra pleie- og omsorgsarbeid i forhold til jevnaldrende. Det viktigste er imidlertid at det arbeidet som faktisk gjøres, blir beskrevet og begrunnet.

Omfanget av ekstraarbeid er avgjørende i vurderingen av om det skal innvilges hjelpestønad og eventuelt forhøyet hjelpestønad. Det er derfor vesentlig å kunne dokumentere hvor mye slikt ekstraarbeid du har. En systematisk måte å gå frem på når man skal vurdere den nødvendige meromsorgen er å benytte en såkalt «døgnklokke». Det vil si at man går gjennom døgnet minutt for minutt, time for time, og beskriver de ulike oppgavene og tidsfastsetter dem. Tilsvarende kan man beskrive uken, måneden og året. Det kan være nyttig å få denne fremstillingen bekreftet av en fagperson som kjenner barnet og familiens situasjon godt. Nederst i dokumentet er en liste over mulige utfordringer man kan ta utgangspunkt i når man skal utdype meromsorgsbehovet.

Søknad om hjelpestønad eller forhøyet hjelpestønad skal sendes ditt lokale NAV-kontor. Dersom hjelpestønad innvilges, kan det aktuelle stønadsbeløpet bli tilbakebetalt fra et tidspunkt på tre måneder før søknaden ble innsendt, forutsatt at vilkårene for søknaden var til stede. Dokumentasjon eller sannsynliggjøring av ekstraarbeidets omfang kan ettersendes. Man kan når som helst søke om høyere sats dersom barnets behov endrer seg.

Omsorgslønn

Hvis du har særlig tyngende omsorgsarbeid og utfører oppgaver som ellers måtte vært utført av kommunen, kan du få omsorgslønn. Omsorgslønn skal gjøre det mulig for private omsorgspersoner å opprettholde omsorgsarbeidet for sine nærmeste. Ingen har en lovfestet rett til omsorgslønn, men kommunen har en plikt til å tilby ordningen.

For å få tildelt omsorgslønn må kommunen ha vurdert dette som den mest hensiktsmessige måten å yte tjenester på i hvert enkelt tilfelle. Denne vurderingen skal skje i samarbeid med omsorgsyter og eventuelt omsorgsmottaker.

Hvis du har behov for omsorgslønn, kan du søke kommunen din om det. Både omsorgsgiver og omsorgsmottaker kan søke sin kommune om omsorgslønn.  Du finner informasjon om hvordan du søker på kommunens hjemmeside eller ved å henvende deg til kommunen.

Når du har søkt, har kommunen plikt til å gi deg en skriftlig avgjørelse (enkeltvedtak) enten du får innvilget omsorgslønn eller ikke. Hvis du får avslag på søknaden din, skal dette også begrunnes.

​Hvis du ikke er forøyd med vedtaket du har fått, kan du klage. Dette gjelder både dersom du er uenig i omfanget av avlastningstiltaket eller du har fått avslag på søknad om omsorgslønn. Da skal kommunen gi veiledning i hvordan du kan klage. Klagen skal sendes til kommunen, som skal vurdere saken på nytt. Dersom kommunen ikke tar klagen til følge, blir saken sendt videre til fylkesmannen for endelig avgjørelse.

Hjelpestønad og forholdet til omsorgslønn

Foreldre med ekstraarbeid på grunn av barnets pleiebehov bør alltid først søke om hjelpestønad. Hjelpestønaden er en trygdeytelse som løper kontinuerlig med mindre barnets omsorgsbehov reduseres. Foreldre som utøver et omfattende omsorgsarbeid kan i tillegg søke om kommunal omsorgslønn (se eget emnepunkt). Kommunen har alltid anledning til å kreve at spørsmålet om hjelpestønad er avklart før det tas stilling til omsorgslønn, og kan ta hensyn til tilstått hjelpestønad ved utmåling av omsorgslønn. Summen av hjelpestønad kan helt eller delvis trekkes fra innvilget omsorgslønn. Kommunen kan, men må ikke, samordne disse ytelsene.

Ansvarsgruppe og individuell plan (ip)

Dersom man er i behov av sammensatte og langvarige helsetjenester, både fra spesialisthelsetjeneste og det offentlige, er det helt avgjørende med forutsigbare, strukturerte og koordinerte tiltak, tuftet på god kommunikasjon og jevnlige møter.

Ansvarsgrupper er en kjent arbeidsform knyttet til personer med nedsatt funksjonsevne, kanskje spesielt når det gjelder barn. For noen år tilbake ble individuell plan (IP) og koordinator innført som en rettighet for personer med behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, jfr. pasient- og brukerrettighetslovens § 2 – 5 og helse- og omsorgstjenestelovens §§ 7 – 1 og 7 – 2. Etter dette er ansvarsgruppens funksjon svært ofte knyttet til utarbeidelse og oppfølging av IP. Den ledes som regel av den som er koordinator for IP der en slik plan foreligger, evt. av en oppnevnt koordinator der IP ikke foreligger.

Ansvarsgruppe er ikke regulert i lov eller forskrift. Hensikten med å ha en ansvarsgruppe er å sørge for koordinerte tjenester gjennom god informasjonsflyt mellom involverte fagpersoner og instanser og et forpliktende tverrfaglig samarbeid.

Koordinators rolle både i ansvarsgruppen og i arbeidet med IP er sentral. For at personen med diagnose/pårørende skal oppleve koordinatorrollen som avlastende, må de gjennomgående erfare at ord følges av handling. De må slippe å etterspørre at inngåtte avtaler følges. De må dessuten føle at det er verd det det koster dem å dele store mengder informasjon fra privatlivet med hele eller deler av en ansvarsgruppe. Tøssebro med fleres forskning gjennom mange år har vist at en stor andel foreldre opplever koordineringen av tjenesteapparatet som langt mer belastende enn det å ta seg av barnet med nedsatt funksjonsevne. Les mer om dette på Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets nettsider om levekår for personer med nedsatt funksjonsevne.

Mange ganger vil opprettelsen av en ansvarsgruppe sammenfalle i tid med behovet for å utvikle en IP. Ansvarsgruppen bør møtes jevnlig, men hyppigheten bør avpasses den faktiske situasjonen. I stabile perioder er det behov for færre møter enn ved planlegging av overganger og i situasjoner der noe uventet oppstår. Der ansvarsgruppen er opprettet rundt et barn, vil et viktig mål for gruppen være å støtte foreldrene i deres rolle som foreldre og avlaste dem mest mulig når det gjelder administrering og koordinering av tjenestene rundt barnet og familien. Ansvarsgruppen skal gjennom sin opptreden og virksomhet gjøre det enklere for familien å forholde seg til tjenesteapparatet slik at barnets og familiens totalsituasjon blir best mulig. Dette er særlig viktig i den første perioden etter at diagnosen er stilt da foreldre må tilpasse seg en helt ny livssituasjon. Det er også viktig i overganger til voksenlivet, flytting til eget hjem og oppstart i arbeidslivet.

Utdanning

Lånekassen: Hvis man ikke kan jobbe ved siden av utdanningen på grunn av nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemming, kan man få mer i støtte og støtte for en lengre periode. Ordningene gjelder personer som tar høyere og annen utdanning. Dette kan man få: Tilleggstipend Elever og studenter i høyere og annen utdanning som ikke kan jobbe ved siden av utdanningen på grunn av nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemming, kan få ekstrastipend. Det ekstra stipendet på 3 549 kroner per måned kommer i tillegg til ordinær studiestøtte fra Lånekassen.

Støtte om sommeren Elever og studenter i høyere og annen utdanning som ikke kan jobbe i sommerferien på grunn av nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemming, kan få støtte i tolv måneder. Støtte til forsinkelse utover ett undervisningsår Elever og studenter i høyere og annen utdanning med funksjonshemming som blir forsinket utover ett undervisningsår, kan få støtte. Dersom læringsmiljøet eller studiesituasjonen ved lærestedet ditt ikke er tilpasset funksjonshemmingen din, kan du ha rett til støtte til forsinkelse ut over 60 studiepoeng / ett undervisningsår. Da blir hele basisstøtten, 10 395 kroner per måned, gitt som stipend.

Arbeidsliv

Forskning innenfor arbeidsliv og ADHD viser til at det viktigste i henhold til yrkesvalg, er interesse og motivasjon. Har man ADHD og jobber med noe man er veldig interessert i, har man gjerne «et ekstra gir» og en egen evne til å «holde fokus». Noen har beskrevet dette fokuset som en «laser – stråle». Det er få yrker man ikke kan jobbe med, men det er klart at noen yrker vil for et menneske med ADHD, innebære ekstra innsats i henhold til å dokumentere helseattest.

Noen mennesker med ADHD forteller at det de trenger hjelp med i en studie/arbeidssituasjon er å lage en god struktur og følges litt ekstra opp i hverdagen. Et eksempel på dette kan være at man ikke har flere arbeidsoppgaver på en gang, men jobber ferdig et og et delmål om gangen. Da får man kanalisert energien og motivasjonen rundt et og et delmål, i stedet for at man begynner på flere oppgaver som man i sluttenden ikke klarer å gjennomføre. Enten fordi man har gått lei, eller fordi man skifter fokus og glemmer det man har påbegynt.

Arbeid

Arbeidsmiljøloven stiller strenge krav til at arbeidsmiljøet i de enkelte virksomheter ivaretar arbeidstakernes fysiske og psykiske helse. Dette innebærer også at personer med nedsatt funksjonsevne i størst mulig grad skal kunne delta i arbeidslivet ut fra sine faglige kvalifikasjoner og preferanser, og ikke ut fra hvilke arbeidsplasser som er tilgjengelig for den enkelte.

NAV

I NAV-loven § 14a heter det at «alle som henvender seg til kontoret, og som ønsker eller trenger bistand for å komme i arbeid, har rett til å få vurdert sitt bistandsbehov. Brukere som har behov for en mer omfattende vurdering av sitt bistandsbehov, har rett til å få en arbeidsevnevurdering» Brukeren skal få en skriftlig vurdering av      a) sine muligheter for å komme i arbeid      b) hva slags arbeid som skal være målet      c) behovet for bistand for å komme i arbeid      d) om, og eventuelt hvor mye, arbeidsevnen er nedsatt      e) hvilken type bistand som kan være aktuell for brukeren Dersom man som følge av nedsatt funksjonsevne trenger bistand til å få eller beholde en jobb har Nav en rekke ulike arbeidsrettede tiltak.  Nav vil i første rekke gjøre en grundig vurdering av mulighetene på arbeidsmarkedet gjennom en arbeidsevnevurdering dersom det er behov for det. Dette kan være aktuelt dersom man for eksempel har vært lenge utenfor arbeidslivet, eller dersom man søker om arbeidsavklaringspenger, uførepensjon eller Kvalifiseringsprogrammet. Dette vil igjen kunne resultere i at man i felleskap utarbeider en aktivitetsplan med aktuelle aktiviteter for å komme i arbeid, for eksempel:

  • Arbeidspraksis
  • Behandling/rehabilitering
  • Kurs/utdanning
  • Tilrettelegging av arbeidsplass
  • Sosial trening og mestring

Arbeidsavklaringspenger

Det kan være aktuelt med arbeidsavklaringspenger mens man er:

  • Under aktiv behandling
  • Under gjennomføring av arbeidsrettede tiltak
  • Under arbeidsutprøving
  • Under oppfølging av Nav etter at behandling og tiltak er forsøkt
  • Under utarbeidelse av aktivitetsplan
  • I påvente av aktiv behandling eller et arbeidsrettet tiltak
  • Mens en uføresak blir vurdert
  • Student med behov for behandling for å kunne gjenoppta studier
  • Mer informasjon om arbeidsavklaringspenger på Nav sine nettsider

Tiltak for å komme i jobb

Hvis du står i fare for å falle ut av arbeidslivet eller ønsker å komme i jobb kan NAV vurdere flere tiltak og virkemidler. Her kan du lese litt om hva de enkelte tiltakene og virkemidlene innebærer.

Avklaring

Avklaring er rettet mot deg som er usikker på hva du kan jobbe med, for eksempel fordi du har fått dårligere helse eller vært lenge ute av arbeidslivet. Avklaring kan innebære ekstra hjelp til kartlegging eller utprøving av arbeidsevnen din.

For mer informasjon, se Nav sine nettsider

Nyttig å vite:

Hvis du får en stønad til livsopphold – for eksempel sykepenger eller arbeidsavklaringspenger, beholder du ytelsen mens du deltar på tiltaket. Hvis ikke, kan du ha rett til tiltakspenger.

Oppfølgingstiltak

Oppfølgingstiltak er for deg som trenger støtte eller veiledning til å finne eller beholde en jobb. Dette kan være en mentor på arbeids- eller studieplassen eller støtte fra en veileder. For mer informasjon, se Nav sine nettsider

Arbeidsrettet helsetilbud

NAV kan hjelpe til med behandling og rehabilitering slik at du kan komme i jobb så fort som mulig.

Arbeidsrettet rehabilitering er et tiltak som skal styrke arbeidsevnen din, og som gjennom rehabilitering skal gi hjelp til å mestre helserelaterte og sosiale problemer som hindrer deg i å delta i arbeidslivet.

Er du sykmeldt og har en lettere psykisk lidelse, kan du få behandling hos psykolog eller psykiater. Hvis du har en kombinasjon av lettere psykiske og fysiske plager, kan du få behandling hos psykolog eller psykiater, og legespesialist eller fysioterapeut. Les mer om dette på Nav sine nettsider.

Arbeidsutprøving

Hvis du vil prøve deg i en bestemt type jobb en kort periode, trenger opplæring, eller ønsker en referanse mens du søker vanlig jobb kan du søke om å få arbeidstrening. Det finnes tiltak for deg som har lite arbeidserfaring, eller deg som har nedsatt arbeidsevne og har behov for å jobbe i et skjermet arbeidsmiljø.

Les mer på Nav sine nettsider

Tilskudd til lønnsutgifter

Lønnstilskudd vil si at arbeidsgiveren får dekket en del av lønnen din. NAV kan innvilge lønnstilskudd om du har problemer med å få en jobb på ordinære lønns- og arbeidsvilkår, eller om du står i fare for å miste jobben din av helsemessige årsaker. Det kan også være aktuelt ved kronisk sykdom eller graviditet som fører til stort sykefravær.

Les mer på Nav sine nettsider

Kvalifisering

NAV har tiltak for deg som trenger mer kompetanse før du kan konkurrere på arbeidsmarkedet på linje med andre. Opplæringen er vanligvis arbeidsmarkedskurs (AMO-kurs) eller jobbklubb. Les mer på Nav sine nettsider

Tilrettelegging

NAV har flere tiltak som kan være aktuelle for deg som kan jobbe hvis de praktiske forholdene blir lagt til rette for det. Du kan få hjelp til å vurdere hvordan arbeidsplassen kan tilpasses behovene dine. NAV kan også tilby hjelpemidler, eller gi tilskudd til arbeidsgiver for å gjøre nødvendige tilpasninger.

Les mer på Nav sine nettsider

Tilrettelagt arbeid er tiltak for deg som har behov for arbeid i en skjermet virksomhet med arbeidsoppgaver som er tilpasset deg. Les mer på Nav sine nettsider

Kvalifiseringsprogrammet

Kvalifiseringsprogrammet er for deg som ønsker å komme i arbeid, men trenger ekstra oppfølging for å klare det. Les mer på Nav sine nettsider

Råd til arbeidsplassen

Mye energi og kreativitet kan komme arbeidsplassen til nytte dersom personer med ADHD får hjelp til «å administrere seg».  Utsettelsesvanvidd, skippertaksmetode, tidsoptimisme, ikke komme i gang, ikke få avsluttet, for mange baller i luften, lett å forstyrre, skjemautfylling er noen typiske problemer i forhold til kollegaer og leder. Her har vi hentet frem noen råd fra boka «I arbeid med ADHD»

  • Vektlegg ressursene og motivasjonen – la den ansatte det vedkommende er god til og interesserer seg for
  • Anerkjennende oppfølging – konstruktive og tydelige tilbakemeldinger
  • Hjelp til å komme i gang og strukturere – hjelp til prioritering og en realistisk plan for dagen eller uken er uvurderlig.
  • En oppgave eller prosjekt om gangen
  • Hjelp til å avslutte – i et prosjektteam vil personer med ADHD kunne være bedre i idéfasen enn i avslutningsfasen.
  • Mentor/fadder som bistår med planlegging av dagen/uken, hjelp til å sette opp milepæler/arbeidsoppgaver, hjelp til å prioritere og evaluere oppgavene
  • Unngå åpent kontorlandskap for å unngå avledning og distraksjoner

Bilde kreditering:

Andre leste disse artiklene også

No items found.
← Tilbake til oversikten