Ida Eliassen-Coker er grunnlegger, sjefredaktør og daglig leder av magasinet ALTSÅ.
ADHD-en har ikke stoppet henne fra å leve ut drømmen som gründer, eller psykisk ekstremsport som hun kaller det.
Ida trenger mange systemer og verktøy som kan hjelpe henne i å få alt til å holde sammen.
For Ida Eliassen-Coker er det ikke nødvendig å drive med ekstremsport. Hun driver nemlig med det hun kaller psykisk ekstremsport hver eneste dag. ADHD-en har ikke stoppet henne fra å leve ut drømmen som gründer, men hun har mange systemer og verktøy som hjelper henne i hverdagen.
– Jeg hadde faktisk skrevet i kalenderen min at det var klokken 13, men kom på akkurat da dere ringte på at det selvsagt var klokken 12 dere skulle være her, sier Ida Eliassen-Coker da hun tar oss imot på kontoret sitt i Oslo sentrum.
Labradoodlen Lexi logrer fornøyd og hilser på kontorgjestene før hun legger seg godt til rette ved siden av Ida i sofaen.
Ida har markert seg som en samfunnsdebattant de siste årene. I 2019 grunnla hun magasinet ALTSÅ, hvor hun er sjefredaktør og daglig leder. Før desember 2021 var det veldig få som visste at hun hadde ADHD – ikke engang kollegaene hennes, men etter å ha skrevet et innlegg på NRK Ytring der hun «slår et slag» for medisiner mot ADHD, har hun vært helt åpen om diagnosen.
– Jeg hadde ikke sagt det til kollegaene mine, for jeg var redd for at de kanskje kunne tenke at de måtte finne seg i mer fra meg, og at det ville bli en unnskyldning. Det har ikke kommet noen reaksjoner fra de ansatte i ettertid, men man vet jo ikke hva de tenker. Jeg tror ingen har sluttet her på grunn av ADHD-en, sier hun.
Da Ida gikk på barne- og ungdomsskolen, følte hun seg som et litt «vanskelig» barn. Hun slet med å følge med i timene, hadde ikke så stor respekt for autoriteter, og utfordret lærerne flere ganger i løpet av skoledagen.
Resultatet av mange negative tilbakemeldinger fra omverdenen ble at jeg satt igjen med en dårlig selvfølelse.
– Den gangen var det ingen som tenkte at det kunne være ADHD som var grunnen til at jeg gjorde disse tingene. Jeg har en venninne som sa til meg en gang i oppveksten at «jeg kjenner ingen andre som vet så godt hva man ikke skal gjøre, men som gjør det likevel», sier Ida og legger til:
– Resultatet av mange negative tilbakemeldinger fra omverdenen ble at jeg satt igjen med en dårlig selvfølelse. Det har fulgt meg et godt stykke inn i voksenlivet også.
Gjennom barne- og ungdomsskolen og videregående underpresterte hun, og karakterene svingte mellom 2-ere og 6-ere –alt ettersom hvor interessert hun var i faget. På universitetet snudde det, for da kunne man jo velge mer hva man ville selv. Da fikk hun A+ i snitt.
– Jeg tok en master i styring og ledelse. Det var ikke lett. Jeg føler at det burde være noen flere verktøy på universitetet. Det eneste er at man kan få forlenget tid på eksamen, men det er jo det siste mange med ADHD vil ha. Jeg ville i alle fall bare skrive ferdig og stikke, sier hun.
Studietiden førte henne til USA, og under en pause i studiene jobbet hun som resepsjonist på et legesenter. Det kom stadig salgsrepresentanter innom fra ulike legemiddelfirmaer, og under ett av disse besøkene var det et spørreskjema som man kunne fylle ut.
– Det var noen få spørsmål, og konklusjonen var at dersom man har svart ja på flere av disse, så kan man ha ADHD. Jeg pleier egentlig å være litt mer kritisk til sånt enn det jeg var da, for det var nesten sånn at det gikk opp et lys for meg da jeg hadde svart på spørsmålene. Da jeg foreslo for legen, som også var sjefen min, at jeg kanskje hadde ADHD, sa hun «nja, jeg tror ikke det. Men prøv disse medisinene, det er gratis prøver», sier Ida og ler litt.
Da hun tok medisinene, skjedde det noe. Det ble helt stille i hodet hennes for første gang. Tankekjøret stanset. Da hun flyttet tilbake til Norge fem år senere, ble hun utredet, og det viste seg at det var ADHD.
– Det er nok ADHD uoppmerksom type. Ritalin funket ikke for meg i det hele tatt, så hvis det hadde vært det eneste alternativet, hadde jeg heller droppet medisin. Strattera virker på en annen måte og fungerer veldig fint for meg, sier Ida.
I oppveksten følte hun på en skam fordi hun ikke klarte å holde seg til én fritidsaktivitet eller svare én ting konsekvent på spørsmålet om hva hun ville bli når hun ble stor.
Selv om hun testet ut mye forskjellig, har de ulike interessene i oppveksten ført til at hun har lært veldig mye og møtt mange ulike folk. Som 15-åring lagde hun nettsider og lærte seg litt koding. Organisasjonsarbeid har hun alltid vært veldig involvert i.
– Jeg har fått utløp for mange interesser og mye engasjement på den måten. Samtidig har jeg lært veldig mye av det, spesielt om organisasjonsstruktur og rolleforståelse, sier hun.
Rett og slett har ADHD-en gjort at hun har fått erfaring med mange ulike ting og kan veldig mye forskjellig. Det tror hun er en stor fordel som gründer.
De som jobber i ALTSÅ, har stor frihet til å styre arbeidshverdagen sin selv. Ida tror at en stor grad av fleksibilitet skaper mer fornøyde ansatte, akkurat slik hun selv hadde behov for den gangen hun var ansatt andre steder og ikke kunne bestemme selv.
– De kan jobbe hjemmefra når de vil, og hvis de vil trene på dagen og jobbe på kvelden, så er det ingenting i veien for det. Livet og helsa er tross alt viktigere enn jobben, selv om vår jobb føles spesielt meningsfylt. Det som er jobben min som leder, er å passe på at folk alltid har lyst til å jobbe og bidra til å nå målene, og at de har det de trenger for å gjøre jobben godt, sier Ida.
Som gründer med ADHD er det kanskje ekstra vanskelig å koble av.
Hun er også opptatt av å ta vare på egen helse. Som gründer med ADHD er det kanskje ekstra vanskelig å koble av, det å slappe av kommer ikke naturlig. Derfor har hun skapt seg noen systemer og rutiner for å holde en balanse mellom jobb og fritid.
– Digital detox er kanskje det aller viktigste, rett og slett å være mindre tilgjengelig. Men for å klare det må man nesten kjøpe en gammel telefon uten tilgang til internett. Jeg mediterer masse. Jeg prøver også å ta tre uker sammenhengende ferie, men akkurat det har ikke vært så lett å få til de siste par årene. Jeg er opptatt av å sove godt og nok, og sover ni timer hver natt. Hjernen min har det bedre uten koffein, sukker, gluten og melkeprotein, så det prøver jeg å holde meg unna. Jeg gjør en innsats for å behandle meg selv godt, sier hun.
Da hun startet ALTSÅ, var hun helt tydelig på at hun ikke ville være daglig leder. Finansieringskampanjen før oppstart skulle derfor sikre nok midler til å ansette dette. De forhåndssolgte abonnementer for flere millioner, men det var akkurat ikke nok til en egen daglig leder. Fire år senere er derfor Ida fortsatt i den stillingen.
– Jeg skriver ned selvbekreftende setninger hver eneste dag, og en av tingene jeg skriver ned hver morgen, er at «alt kommer til rett tid». Så jeg jobber mot målene jeg setter meg, men stresser ikke med at jeg fortsatt er daglig leder. Når tiden er riktig, dukker både midlene og riktig person til jobben opp, sier hun.
Den dårlige selvfølelsen har fått henne til å gjøre veldig mye for å bli likt opp gjennom årene. Hun har gjort veldig mye innsats for andre gjennom frivillig arbeid. I 2008 gründet hun en ideell organisasjon for bruk av dyr som terapi. Hun jobbet for å få aksept for helsefordelene ved kontakt med dyr og arrangerte kurs og sertifisering for frivillige som ville besøke sykehjem med hundene sine.
– Etter fem år måtte vi gi opp på grunn av finansieringen. Da tror jeg kanskje at det var tankegangen min om at alt skulle være ideelt og frivillig som ble det største hinderet. Jeg klarte ikke å se at det var mulig å ha et inntektsgrunnlag som ikke bare var å søke kommunen og stiftelser om penger, for folk var egentlig villige til å betale fortjenestene, sier hun.
Etter å ha testet ut konseptet «heltidsjobb» i ett og et halvt år, jobbet hun som frilansjournalist i noen år. Det var da ideen til å lage magasinet ALTSÅ kom. Hun skrev gjerne artikler om kvinnespesifikke ting, men opplevde at ideene ofte kunne være vanskelig å selge inn til redaktørene.
– De mente at det ikke var viktige ting, og at leserne ikke ville være interessert i det. Etter hvert så mente jeg at jeg visste bedre enn dem. Jeg tenkte at jeg ikke gidder å lese disse bladene, og vennene mine gjorde heller ikke det, så vi startet noe som vi selv ville ha. ALTSÅ er ikke laget for annonsørene, men for leserne, sier Ida.
Både da hun jobbet som frilansjournalist og nå i ALTSÅ merker hun at mange ikke skjønner helt hvordan man får ideer til artikler. Der mener Ida at ADHD-en er en stor styrke.
Jeg får mange innfall og kan fort bli overveldet og utslitt av meg selv.
– Idétilfanget og kreativiteten gjør at det ikke er noen utfordring å komme på ting å skrive om, heller det motsatte. Jeg får mange innfall og kan fort bli overveldet og utslitt av meg selv. ADHD-medisinene gjør at jeg klarer å tenke meg om en ekstra gang før jeg setter i gang med noe, og at jeg setter spørsmålstegn ved motivasjonen min for å gjøre akkurat det jeg får innfall om, sier hun.
Ida har også innsett at hun ikke er regnskapsførertypen eller en veldig rutinemessig person. Men her har hun også skaffet seg gode systemer som gjør at hun klarer å være organisert i en veldig travel hverdag. En veldig vanlig ADHD-vanske er prokrastinering. Det kjenner Ida seg igjen i.
– Jeg prokrastinerer ofte, og blir litt lammet når det er mange ting som er viktig samtidig. Det er noe jeg konstant må jobbe med, men begynner også å få gode rutiner for å systematisere og delegere. Jeg delegerer alt som kan delegeres, samtidig som jeg selvsagt alltid tar de oppgavene bare en leder kan gjøre, sier hun.
Sverre Hoem er psykolog og avtalespesialist i Helse Sør-Øst. Han driver sin egen praksis på Majorstuen. Selv om han ikke har jobbet spesielt rettet mot gründere, har han mange refleksjoner rundt hvordan mennesker med ADHD kan fungere i en slik rolle. Slik som Ida også snakker om, tror han absolutt at enkelte av ADHD-symptomer kan være en ressurs når man er gründer, men det er også fallgruver man enkelt kan havne i.
– Det ligger en ressurs i spontanitet, kreativitet og impulsivitet. Kreativiteten gjør at man kan komme opp med mange gode ideer, men utfordringen er kanskje at man setter i gang for fort og blir litt forført av sin egen gode idé. Som gründer er det lurt å tenke seg om en ekstra gang og gjøre litt undersøkelser på om ideen faktisk vil funke, sier Sverre.
Hvis man allerede har en bedrift oppe og går, kan flere ADHD-egenskaper være nyttige. Idétilfang og det å tenke utradisjonelt for eksempel.
– Den smittende entusiasmen og tilstedeværelsen mange med ADHD har når de jobber med noe de brenner for, kan være veldig bra for å samarbeide med andre, sier han.
Flere store gründere med suksessfulle bedrifter, som Elon Musk og Kahoot-gründer Johan Brand, har ADHD. Det kan være inspirerende for mange. Slike kjente mannlige eksempler er én av grunnene til at Ida har valgt å være åpen om at hun har ADHD.
– I likhet med nevrotypiske, vet vi også at det er mange med ADHD som har store intellektuelle ressurser. Mange har høyere utdanning. Det er fullt mulig å skape en suksessfull gründerbedrift med ADHD, sier Sverre.
Han tror derimot at de fleste suksessfulle gründere med ADHD har skapt et godt team rundt seg, rett og slett et system for å dekke opp for organiseringsvansker.
– Det er nok lurt å ha folk rundt seg som har supplerende egenskaper på de tingene man ikke strekker til på selv. De medADHD kan også anstrenge seg og klare alt av dokumentasjonskrav, regnskap og organisering over en periode, men det er en stor risiko for at man går på en smell på et eller annet tidspunkt, sier psykologen.
En annen ting man må tenke på, er hvilke tilleggsvansker man har sammen med ADHD-en.
– Hvis man har tilleggsvansker som antisosial atferd eller rusproblemer, så kan det være katastrofalt og ødeleggende. De gründerne med suksessfulle bedrifter som har ADHD, er sannsynligvis i gruppen som har lite eller ingen tilleggsvansker, sier han.
Ida beskriver arbeidshverdagen som«begrensende» den gangen hun hadde fast jobb. Det var for lite fleksibilitet ihverdagen. At det tidvis er vanskelig å være arbeidstaker, er nok noe mange medADHD kan kjenne seg igjen i. Det er ikke lett å tilpasse til folk med denne diagnosen, rett og slett fordi ADHD-en arter seg ulikt hos ulike mennesker. Det er avgjørende å ha en stor interesse for det man driver med.
– Gründere brenner for det de driver med, og det er en stor fordel. Med et velfungerende team kan personer med ADHD få brukt styrkene sine ofte i en slik arbeidssituasjon, sier Sverre.
– Kan det være en forskjell på om man har ADHD eller ADHD uoppmerksom type?
– Umiddelbart tenker jeg at uoppmerksom type kan være en fordel som gründer fordi man slipper den delen som handler om impulsivitet. Samtidig kan impulsiviteten og hyperaktiviteten være en drive i en gründertilværelse, så det er nok fordeler og ulemper med begge varianter.
Interessen for ADHD har fulgt ham gjennom hele yrkeslivet, fra skolepsykolog til egen praksis på Majorstuen. Sverre har et annet utgangspunkt enn mange andre psykologer har. Han har nemlig selv ADHD. Etter å ha jobbet som psykolog i mange år, fikk han diagnosen på slutten av 90-tallet. Den gangen han tok utdannelsen, ble ADHD omtalt som en barnesykdom, og det var først på etterutdanning mange år senere at foreleseren beskrev hvordan symptomene kan oppleves for voksne.
– Da kjente jeg igjen meg selv i nesten alt. Det kan både være en ressurs og risiko med å ha egenerfaring. Man ser informasjon fra flere vinkler enn «bare» lærebøkene, men samtidig så er det viktig at man ikke blir blind på egne symptomer i forhold til andres. Har man sett én med ADHD, har man sett én med ADHD, sier han
