Elever med ADHD og ufrivillig skolefravær
To nylig publiserte fagartikler har fokus på skolevegring, også omtalt som ufrivillig skolefravær. Funnene viser at barn og unge med nevrodiagnoser er spesielt sårbare.
To nylig publiserte fagartikler har fokus på skolevegring, også omtalt som ufrivillig skolefravær. Mens den første artikkelen tar for seg skolebaserte årsaker til ufrivillig skolefravær, har den andre fokus på variasjoner mellom undergrupper av elever som strever med ufrivillig skolefravær.
Funnene viser at barn og unge med nevrodiagnoser er spesielt sårbare. Deltakerne var foreldre til barn som strever med ufrivillig skolefravær, rekruttert fra online støttegrupper. I utvalget viste det seg at fire av ti (40 %) har autisme eller ADHD. Forskerne har spesielt sett på følgende fire risikofaktorer: hvorvidt elevene har venner på skolen, relasjoner til de voksne på skolen, sosial mestring og risiko for mobbing.
Det er verdt å merke seg at hele åtte av ti (84 %) av dem som strever med ufrivillig skolefravær, opplever at skolen er et utrygt sted å være. Seks av ti (56 %) blir mobbet på skolen, og av disse er det over halvparten som oppgir at ingen tiltak blir satt inn for å stoppe mobbingen. Fire av ti (40 %) har ingen venner på skolen, og halvparten har ingen gode relasjoner til de voksne på skolen.
Funnene tyder på at elever med ADHD er spesielt sårbare når det gjelder samspill med de voksne på skolen. Selv om årsakssammenheng er uklar, er det grunn til å anta at dette har sammenheng med manglende forståelse for hva barna strever med når det gjelder motorisk uro, konsentrasjonsvansker og redusert impulskontroll. Elever med ADHD er også mer utsatte for mobbeproblematikk, og en medvirkende årsak til dette er sannsynligvis at de har dårligere relasjoner til de voksne på skolen.
Mer enn syv av ti (74%) av de foresatte til barn med ADHD oppgir at deres barn har liten mestringstillit. Forskerne viser til at mange elever i dag blir underytere i den norske skolen, fordi de ikke møtes på en god nok måte. De påpeker videre at når barn med ufrivillig skolefravær har betydelige utfordringer knyttet til skolerelaterte faktorer, er individ- og familiefokuset som kjennetegner noen av rådene fagfolk gir i dag, lite hensiktsmessige.
Et eksempel på dette er at foresatte får råd fra fagfolk om ikke å gjøre det så hyggelig for barna å være hjemme fra skolen. Slike råd utgår fra en hovedhypotese om at elever uteblir fra skolen fordi de har det morsommere hjemme. Forskerne påpeker at når det store flertallet av elevene i utvalget opplever skolen som en så utrygg oppvekstarena at de er redde for å være der, sier det seg selv at det hjelper lite om hjemmet blir mer utrygt. Snarere tvert imot, så kan et slikt tiltak bidra til å øke barnets angst. Det vises til at dersom et utrygt og belastende skolemiljø gjøres til et spørsmål om tilvenning ved eksponering, er norsk skole på gale veier.
Referanser:
