I mars trer et nytt kapittel for utredning av ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser i kraft. Det kan gjøre stor forskjell for tilbudet til denne gruppen barn og unge.
Det er forskjeller i utredningspraksis mellom ulike regioner i Norge når det gjelder ADHD. Utfordringen ble beskrevet i en artikkel av Pål Surén og kollegaer (2018). Det har derfor vært behov for å tydeliggjøre anbefalingene i den nasjonale retningslinjen for ADHD. Det var også noe av bakgrunnen for at det er utarbeidet et eget kapittel i pakkeforløp for barn og unge om utredning av ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser. Målet med kapittelet og den reviderte retningslinjen er å redusere de regionale forskjellene i utredningspraksis og gi mer presis diagnostikk.
ADHD opptrer ofte sammen med andre nevroutviklingsforstyrrelser. Nevroutviklingsforstyrrelser er et bredt begrep og omfatter blant annet ADHD, tilstander innen autismespekteret og Tourettes syndrom.
Til sammen kan den reviderte retningslinjen og det nye kapittelet i pakkeforløpet sikre bedre kvalitet i utredningen av barn og unge. Det vil trolig føre til likere utredningspraksis på tvers av regioner i Norge og øke fokus på ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser. Bedre utredninger kan bidra til mer presis diagnostikk og gode beskrivelser av personens samlede tilstandsbilde. Dette kan gi mer målrettede tiltak. Sistnevnte er viktig for å unngå følgevansker og oppnå bedre livskvalitet.
Hva er nytt?
• Et nytt kapittel i pakkeforløp for barn og unge om utredning av ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser ble publisert i desember. Dette trer i kraft 1. mars.
• Revidert nasjonal faglig retningslinje for ADHD ble publisert samtidig som kapittelet. Denne trådte i kraft 8. desember.
Den reviderte retningslinjen
Den reviderte retningslinjen gir en grundig beskrivelse av hva som bør inngå i en ADHD-utredning av barn og unge. Den anbefaler helhetlige, brede utredninger som beskriver et samlet tilstandsbilde, inkludert styrker og interesser. Det legges vekt på at du skal bli hørt og få mulighet til å få grundige tilbakemeldinger etter utredning.
De fem nye/reviderte anbefalingene omhandler henvisning, utredning, utredning av samtidige eller alternative tilstander, bruk av diagnostiske kriterier, samt tilbakemelding etter utredning. Anbefalingene som angår voksne spesifikt er ikke revidert, men noen av de nye/reviderte anbefalingene gjelder både voksne, barn og unge.
· Henvisning: Retningslinjen understreker viktigheten av en somatisk undersøkelse hos fastlege før henvisning. Det er også viktig at relevant informasjon fra andre instanser, som PPT og helsestasjon blir inkludert i henvisningen.
· Utredning: Det legges opp til en bred utredning. En vurdering av hvordan du fungerer på ulike arenaer og utviklingen din fra fødsel til nåtid inngår her. Retningslinjen legger vekt på kartlegging av symptomer, men også av dine styrker og interesser.
· Kartlegging av mulige samtidige eller alternative tilstander: ADHD opptrer ofte sammen med andre tilstander og bred kunnskap om nevroutviklingsforstyrrelser er derfor viktig hos de som gjør utredningen. Samtidige tilstander bør også diagnostiseres og behandles. Og selv om du har symptomer som ikke kvalifiserer for en diagnose, kan disse fortsatt kreve tiltak.
· Bruk av diagnostiske kriterier: Retningslinjen gir anbefalinger om hvilke diagnostiske kriterier som bør brukes.
· Tilbakemelding etter utredning: Det blir spesifisert hvordan en tilbakemelding etter utredning bør gis. Det omfatter blant annet hvem som bør informeres og hva det bør informeres om.
Nytt kapittel i pakkeforløp
Det nye kapittelet i pakkeforløpet gir ikke en fullstendig oppskrift på utredning av ulike nevroutviklingsforstyrrelser, men beskriver noen sentrale elementer i utredning som går på tvers av disse tilstandene. Intensjonen er at kapittelet skal øke fokus på gruppen med ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser, gi brede utredninger av god kvalitet, mer presis diagnostikk og bedre prognoser.
Kapittelet bygger på den reviderte retningslinjen, men inkluderer mer generelle beskrivelser som er tilpasset andre nevroutviklingsforstyrrelser. Innledningen til kapittelet inneholder en kort beskrivelse av hva nevroutviklingsforstyrrelser er. På samme måte som i retningslinjen beskriver kapittelet forskjellige elementer som bør inngå i en utredning, men kun de som er felles for de ulike nevroutviklingsforstyrrelsene. I tillegg beskriver kapittelet mer praktiske aspekter ved gjennomføringen av utredning. Det er blant annet viktig å ivareta barn/pårørende på best mulig måte. Man bør blant annet informeres om endringer i god tid, utredningen skal ha et bruker- og mestringsfokus hvor det gis grundig informasjon om hva som skal gjennomgås i utredningen og hvorfor, og det bør være enkelt å ta kontakt underveis for spørsmål.
