Søvnvansker hos barn og unge med ADHD

"Levekårsundersøkelsen blant barn og unge med ADHD", en kartlegging gjennomført av NOVA ved Oslo Met, viser at 39 prosent av foreldre til barn med ADHD svarer at barnet deres er ganske eller veldig plaget av søvnproblemer. Undersøkelsen viser til forskjeller mellom kjønn, uten at disse forskjellene er særlig store. 39 prosent av foreldre til jenter i undersøkelsen svarer at datteren er ganske eller veldig mye plaget av søvnproblemer. 43 prosent av foreldre til gutter svarer tilsvarende. Folkehelseinstituttets rapport fra 2016 ADHD i Norge viser at mellom 30-70 % av barn med ADHD har søvnvansker.

Søvnvansker hos barn og unge med ADHD er dermed ikke uvanlig. Barna sover ofte mindre enn anbefalt søvnlengde for deres alder, og mindre enn de selv oppgir at de trenger. En studie fra Bergen viser en sammenheng mellom ADHD-symptomer, som konsentrasjonsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet, og søvnproblemer hos ungdommer. Den viser også at unge med konsentrasjonsproblemer sover i snitt en time mindre per natt enn andre unge.

Forskning fastslår at barn med ADHD opplever ulike former for utfordringer med søvn. Det kan være vansker med innsovning eller avbrutt søvn. Forskere har enda til gode å fastslå årsaken til søvnproblemer hos barn med ADHD og utgangspunktet for vanskene – om det er ADHD-symptomene som kommer før søvnvanskene eller omvendt. Det kan fort bli en ond sirkel, ettersom ADHD-symptomer kan skape problemer med innsovning, samtidig som søvnunderskudd kan bidra til dårligere konsentrasjon og økt hyperaktivitet. Noen mulige årsaker til innsovningsvansker kan være at barn med ADHD i mange tilfeller ikke klarer «å skru av hodet». Det finnes også en mulighet for at søvnvansker hos barn kan skyldes underliggende somatisk sykdom, særlig hos de minste. Videre kan en se at ved ADHD er det ikke uvanlig at medikamentell behandling også kan medføre søvnforstyrrelser.

Fra NAV Kunnskapsbank: Om ADHD og søvnvansker

Sammensatte søvnvansker

Søvnvansker er ofte sammensatt, og det finnes derfor heller ikke en rask løsning på problemene. Det er likevel noen grep en kan introdusere for sitt barn eller til ungdommen med ADHD, hvor forutsigbarhet er gjennomgående for tiltakene.

Gode tiltak kan være:

·      Fast alderstilpasset døgnrytme, som å legge seg og stå opp til samme tid gjennom hele uken, også i helgene.

·      Å skape et trygt miljø for barna, som innebærer forutsigbarhet og samme rutine hver kveld.

·      Ved oppvåkning bør en inkludere naturlig sollys så langt det er tilgjengelig, da dette har en positiv effekt på kroppens døgnrytme. Det finnes alternativer, som dagslyslampe.

·      Dersom barnet sover på dagtid, bør dette også bære preg av forutsigbarhet og rutine.

·      Mørkt og avkjølt soverom for et behagelig søvnmiljø.

·      Unngå bruk av mobil og nettbrett før leggetid ettersom dette kan forstyrre søvnen.

·      Noen vil ha god nytte av kjededyne/kuledyne/vektdyne.

·      Husk at soverommet skal brukes til nettopp soving. Unngå derfor å bruke rommet som et sted for straff, som «gå på rommet ditt».

Et annet tiltak er å lage et fast sengeritual. Dette kan bidra til at kroppen blir rolig og forbereder seg på søvn. Sengeritualet bør bidra til å redusere kognitiv og emosjonell stimulering, som høylytt og aktiv lek, og bør derfor gjerne inneholde aktiviteter som er avslappende og beroligende. Dette varierer fra barn til barn eller ungdom til ungdom, men disse aktivitetene kan være lesing, varmt bad/dusj eller kopp med te – da er det viktig at den er koffeinfri. Koffein, som også finnes i energidrikker, kan bidra til å forstyrre kroppens produksjon av søvnhormon, melatonin.  

Det finnes også tiltak en kan gjøre gjennom dagen. Det å ha fokus på forutsigbarhet, også når det kommer til dags-og ukesplan vil kunne ha en positiv effekt på personer med ADHD. Å ha faste tidspunkt for måltider og aktiviteter vil kunne være nyttig for personer med ADHD. Lek eller lignende med høyt aktivitetsnivå tett opp mot leggetid, bør unngås.

Det er viktig at man er konsekvent i tiltakene en gjør. Det tar tid å etablere nye rutiner. For å se effekt bør man gi det 1-2 ukers tid.  

Melatonin kalles «mørkets hormon» fordi det skilles ut om kvelden og trekker seg tilbake med dagslyset. Utsettes man for mye lys, produserer kroppen mindre melatonin. Produksjonen av melatonin i kroppen er på sitt høyeste fra småbarnsalderen og frem til puberteten. Senere avtar produksjonen gradvis. Melatoninpreparater synes å ha god effekt både på regulering av innsovningstidspunktet og søvnkvaliteten til barn. Melatonin er tilgjengeligsom kosttilskudd og kjøpes på Apotek. 

‍