Bli medlem

Hva er ADHD?

ADHD står for Attention Deficit Hyperactivity Disorder (oppmerksomshets- og hyperaktivitets forstyrrelse). Symptomene kan i de fleste tilfeller forstås som en nevrologisk forstyrrelse som først og fremst innebærer økt uro, impulsivitet og vansker med oppmerksomhet. ADHD omtales som en tilstand, og ikke en sykdom.

Enkelt forklart bruker hjernen blant annet dopamin til å regulere overføringen av signaler fra en nervecelle til en annen, men dopamin i hjernen hos personer med ADHD er ofte svært redusert. Dopamin har betydning for vår evne til å lære at det er sammenheng mellom egen atferd og hendelser i omgivelsene. Dopamin er også involvert i hjernens regulering av oppmerksomhet og atferd. Når dopaminomsetningen ikke fungerer som den skal, kan vedkommende få problemer med å styre oppmerksomheten og oppføre seg i henhold til vanlige sosiale regler for atferd.

Også i voksen alder

Ifølge Helsedirektoratet varierer tallene for hvor mange som fortsetter å oppfylle kriterier for ADHD i voksen alder. En europeisk konsensusgruppe konkluderte med at symptomene fortsetter over i voksen alder hos de fleste, og at omtrent to– tredeler fortsatt har funksjonsvansker som voksne.

Psykolog Sverre Hoem har uttalt følgende til nettstedet klikk.no:

− Fra befolkningsstudier vet vi at forekomsten av ADHD hos voksne er et sted mellom to og fire prosent, men ikke alle oppsøker helsetjenesten og mange blir gående udiagnostisert.

ADHD er arvelig, noe som betyr at flere i en familie kan ha ADHD. Arv er hovedårsaken til at man får ADHD, men fødselsskader og andre skader i hjernen kan også gi ADHD-symptomer. Alvorlige belastninger i oppvekstmiljøet kan gi symptomer som minner om ADHD.

Diagnosen er resultat av en helhetsvurdering og stilles bare hvis vanskene er så store at de skaper betydelige problemer for personens evne til å fungere i dagliglivet, både på skolen og hjemme. Man må ofte gjennom flere utredningsrunder før endelig diagnose kan settes. Noen av problemene må ha startet før fylte 12 år, og de må ha vart i minst seks måneder. Diagnosen stilles av psykologspesialister og leger med spesialitet i psykiatri, pediatri eller nevrologi. Det er vanlig at også andre faggrupper er involvert i diagnostisering og utredning.

Flere gutter

Ifølge Norsk helseinformatikk kan voksne som ikke fikk ADHD-diagnosen som barn, utvikle mer åpenbare symptomer senere i livet.

− Diagnostiske kjennetegn for ADHD er de samme for barn, ungdom og voksne, men konkrete eksempler og ytringsformer vil variere med alder, sier leder Geir Øgrim, leder av ADHD Norges fagråd.

Symptomer på ADHD

Konsentrasjonsproblemer:

  • Skifter stadig fra én aktivitet til en annen.
  • Har ofte vansker med å organisere oppgaver og aktiviteter.

Distraheres lett
Problemer med å følge instruksjoner
Vansker med å gjennomføre oppgave

Hyperaktivitet:

  • Uro i hender og føtter
  • Har mye energi, som om man er drevet av en indre motor
  • Rastløshet, indre uro
  • Vansker med å sitte stille

Impulsivitet:

  • Avbryter eller forstyrrer andre
  • Hos voksne kan impulsivitet for eksempel vise seg som vansker med å styre penger
  • Handler uten å tenke seg om
  • Kan ikke vente på tur

Man deler ADHD i tre undergrupper, avhengig av type symptomer

ADHD hovedsakelig hyperaktiv/impulsiv type, ADHD uoppmerksom type, og ADHD kombinert type.

ADHD hyperaktiv/impulsiv type (se tegnene over)
Dette er den minst vanlige undergruppa av ADHD. Aktivitetsnivået skal være klart høyere enn det som er vanlig for alderen. Et kjennetegn er hyperaktivitet som viser seg ved kroppslig uro, at man beveger seg mye rundt omkring og fikler med ting. Det er vanlig at det generelt er høy motorisk aktivitet, men også perioder med normal aktivitet.

Impulsivitet kan vise seg som nedsatt evne til å tenke seg om før man sier eller gjør noe. Personen kan ha lett for å avbryte og forstyrre andre. De kan også ha vansker med å vente på tur.

ADHD uoppmerksom type
Denne typen ble tidligere kalt ADD. Om lag 25– 30 prosent med ADHD har store oppmerksomhetsvansker uten å være nevneverdig hyperaktive eller impulsive. Personer som har ADHD uoppmerksom type har store konsentrasjonsproblemer. De har ofte vansker med å gjennomføre oppgaver, og organisere aktiviteter. Disse personene arbeider ofte sent, dagdrømmer mye og sliter med å holde fokus. De starter gjerne på en ny oppgave uten å ha fullført den forrige. Denne diagnosen stilles ofte tre år senere enn ADHD kombinert type, fordi disse personene ofte skaper mindre uro enn de hyperaktive.

ADHD kombinert type
Dette er den ADHD-diagnosen som de fleste får, det vil altså si at man er både uoppmerksom, impulsiv og hyperaktiv.

Tilleggsvansker

Om lag 2/3 av de  med ADHD har minst én betydelig tilleggsvanske. Atferdsforstyrrelse, lærevansker, motoriske vansker, språkproblemer, tics, angst, depresjon og søvnvansker er de vanligste. Mange har tilleggsvansker som kan bli mer uttalt med alderen.

Kilde: Folkehelseinstituttet
Helsedirektoratet